Halvårsrapport 2024

1. Investeringane

Marknadsverdien til fondet auka med 1 980 milliardar kroner til 17 745 milliardar kroner i første halvår av 2024. Fondet fekk i perioden ei avkastning på 8,6 prosent, tilsvarande 1 478 milliardar kroner. Dette var 0,04 prosentpoeng lågare enn avkastninga på referanseindeksen.

Aksjeinvesteringane utgjorde 72,0 prosent av marknadsverdien til fondet og renteinvesteringane 26,1 prosent. Unotert eigedom utgjorde 1,7 prosent og unotert infrastruktur for fornybar energi 0,1 prosent.

Av den totale endringa i marknadsverdien utgjorde avkastninga 1 478 milliardar kroner. Fondet fekk tilført 188 milliardar kroner frå staten. 315 milliardar kom frå ein svekt kronekurs.

¹ Første infrastrukturinvestering blei gjord i andre kvartal 2021.

² Frå og med 2023 er marknadsverdien til fondet presentert før utsett skatt og fordring knytt til forvaltningsgodtgjersle. Fram til og med 2022 var marknadsverdien til fondet presentert før fordring knytt til forvaltningsgodtgjersle.

³ Samla tilførsel og uttak av kapital er presenterte i tabellen justert for påkommen, ikkje betalt forvaltningsgodtgjersle.

⁴ Forvaltningskostnader er omtalte i note 11 i rekneskapen.

⁵ Avkastninga av fondet reflekterer avkastninga på marknadsverdien til investeringsporteføljen, som ikkje inkluderer utsett skatt. Porteføljeresultatet i rekneskapen på 1 475 milliardar kroner inkluderer resultateffekt knytt til endringar i utsett skatt.

Avkastning av aksjeinvesteringane

Aksjeinvesteringane til fondet hadde eit sterkt første halvår og fekk i perioden ei avkastning på 12,5 prosent. Sterkast var avkastninga innanfor sektorane teknologi, finans og helse. Sektoren materiale hadde den svakaste avkastninga.

Sterkast avkastning for teknologiselskapa

Teknologiselskap hadde ei avkastning på heile 27,9 prosent i første halvår. Det sterke resultatet kjem av at sektoren opplevde høg etterspurnad etter nye løysingar innanfor kunstig intelligens frå dei største internett- og programvareselskapa og halvleiarleverandørane deira.

Finansselskap fekk ei avkastning på 13,8 prosent. Vedvarande robuste globale økonomiar og ein auke i forbrukslån resulterte i høgare inntekter for bankane. I tillegg bidrog sterkare aksjemarknader og auka investeringar positivt.

Avkastninga for helseselskap var på 10,3 prosent og skriv seg frå ein sterk etterspurnad etter helsetenester, positive resultat frå fleire store kliniske studiar og auka etterspurnad etter innovative behandlingar og teknologiar. Fleire oppkjøp, fleire fusjonar og betra finansiering for bioteknologi bidrog også til at sektoren styrkte seg.

Materialeselskap hadde den svakaste avkastninga i første halvår på -0,3 prosent. Ein svak eigedomsmarknad i Kina og lunken etterspurnad etter materiale i Europa bidrog til å svekkje avkastninga.

Alle aksjeinvesteringane til fondet er publiserte på www.nbim.no.

¹ Summerer seg ikkje til 100 prosent fordi kontantar og derivat ikkje er inkluderte.

Avkastning av renteinvesteringane

Renteinvesteringane fekk ei avkastning på -0,6 prosent i første halvår. Inflasjonen, altså prisveksten, avtok raskare enn venta mot slutten av 2023. Det førte til at rentemarknaden forventa vesentlege lettar i pengepolitikken i 2024. Men inflasjonen heldt seg på eit høgare nivå enn venta, og sysselsetjinga og den økonomiske veksten overraska positivt, særleg i USA. Dette førte til at rentene heldt seg høgare enn forventa.

Høg styringsrente over lengre tid

Statsobligasjonar fekk ei avkastning på -1,8 prosent i første halvår. Dei tre største behaldningane av statsobligasjonar i fondet bestod av obligasjonar utferda av USA, Japan og Tyskland.

Amerikanske statsobligasjonar fekk ei avkastning på 1,1 prosent og stod for 29,1 prosent av renteinvesteringane. Den amerikanske sentralbanken heldt styringsrenta uendra i første halvår. Marknaden forventar to eller tre kutt i styringsrenta før årsslutt, ned frå seks rentekutt, som var venta ved inngangen til året.

Dei eurodenominerte statsobligasjonane fekk ei avkastning på -3,3 prosent og utgjorde 12,3 prosent av renteinvesteringane. Den europeiske sentralbanken senka styringsrenta med 0,25 prosentpoeng i juni. Marknaden forventar to rentekutt til innan utgangen av året.

Japanske statsobligasjonar fekk ei avkastning på -13,3 prosent og stod for 5,6 prosent av renteinvesteringane. Den japanske sentralbanken stramma inn pengepolitikken i mars og har ikkje lenger negativ styringsrente. Dette hindra ikkje den japanske yenen frå å svekkje seg vidare, noko som var den viktigaste årsaka til den svake avkastninga.

Alle investeringane fondet har i rentepapir, er publiserte på
www.nbim.no.

¹ Summerer seg ikkje til 100 prosent fordi kontantar og derivat ikkje er inkluderte.

² Nasjonale statar utferdar fleire typar obligasjonar, og desse blir grupperte i ulike kategoriar for renteinvesteringane til fondet. Obligasjonar eit land har utferda i sin eigen valuta, blir klassifiserte som statsobligasjonar. Obligasjonar eit land har utferda i valutaen til eit anna land, inngår i kategorien statsrelaterte obligasjonar. Realrenteobligasjonar som er utferda av eit land, inngår i kategorien realrenteobligasjonar.

Avkastning av eigedomsinvesteringane

Dei samla investeringane fondet har i eigedom, utgjorde 3,6 prosent av fondet ved utgangen av første halvår. Avkastninga var på 1,5 prosent. Unoterte og noterte eigedomsinvesteringar er forvalta som ein samla strategi for eigedom.

Investeringane i unotert eigedom fekk i første halvår ei avkastning på -0,5 prosent og stod for 48,3 prosent av eigedomsinvesteringane. Investeringane i notert eigedom fekk ei avkastning på 3,5 prosent.

Investeringane fondet har i unotert eigedom, er hovudsakleg knytte til kontor, varehandel og logistikkeigedommar. Resultatet i unotert eigedom skriv seg først og fremst frå kontorsektoren i USA. Desse verdiane blei negativt påverka av ein auke i ledige kontorlokale og ei framleis høg styringsrente. Vidare har det vore lite kjøp og sal av eigedommar i marknaden. Dette har gjort det utfordrande å verdsetje eigedommar. Investeringane fondet har i notert eigedom, er spreidde over fleire sektorar. Solid avkastning i sektorar som datasenter og seniorbustader bidrog positivt til resultatet.

Alle eigedomsinvesteringane til fondet er publiserte på www.nbim.no.

¹ Inkludert bankinnskot og andre fordringar.

Avkastning av investeringane i unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringane i unotert infrastruktur for fornybar energi fekk ei avkastning på −17,7 prosent i første halvåret. Avkastninga på porteføljen består av inntekter frå kraftsal og verdiendringar på investeringane. I første halvår blei verdien av investeringane påverka negativt av auka kapitalkostnader. I tillegg til prosjekta som er i drift, har vi investert i eit prosjekt under konstruksjon og forplikta kapital til framtidige prosjekt. Desse prosjekta er venta å gi inntekter i framtida. Også framtidige inntekter vil bli påverka negativt av høgare kapitalkostnad i dag.

Fondet gjorde tre nye investeringar i unotert infrastruktur for fornybar energi i første halvår. I januar signerte vi ein avtale om å kjøpe ein andel på 49 prosent av ein portefølje med sol- og landbasert vindkraft i Spania og Portugal for 307 millionar euro, tilsvarande rundt 3,5 milliardar kroner. I april inngjekk vi ein avtale om å kjøpe ein andel på 49 prosent i to solprosjekt i Spania for 203 millionar euro, eller omtrent 2,4 milliardar kroner. Same månad signerte vi også ein avtale om å kjøpe 37,5 prosent av Race Bank, eit operasjonelt havvindprosjekt i Storbritannia. Prisen var 330 millionar britiske pund, eller rundt 4,5 milliardar kroner. Prosjektet er verdsett til totalt 2 599 millionar pund, tilsvarande rundt 35,3 milliardar kroner. Prosjektet inkluderer ei gjeld på rundt 644 millionar britiske pund, eller rundt 8,8 milliardar kroner, for vår andel.

Alle investeringane fondet har i infrastruktur for fornybar energi, er publiserte på www.nbim.no.

¹ Inkludert bankinnskot og andre fordringar.

Relativ avkastning for fondet

Den relative avkastninga av fondet var 0,04 prosentpoeng lågare enn avkastninga på referanseindeksen frå Finansdepartementet i første halvår, tilsvarande -5 milliardar kroner.

Aksjeforvaltninga bidrog med 0,21 prosentpoeng til den relative avkastninga i første halvår. Det var investeringane innanfor sektorane varige konsumvarer og finans som bidrog mest positivt, medan sektoren materiale bidrog mest negativt.

Renteforvaltninga sitt bidrag til avkastninga var på 0,04 prosentpoeng i første halvår. Forvaltninga innanfor Europa bidrog mest til meiravkastninga. Fondet har ein høgare andel obligasjonar med kort løpetid samanlikna med referanseindeksen, noko som også bidrog positivt. Renteforvaltninga til fondet har ei allokering til framveksande marknader. Dette bidrog negativt til den relative avkastninga av forvaltninga.

Investeringane i eigedom var dei som bidrog mest negativt til den relative avkastninga av fondet i første halvår, målt mot aksjane og obligasjonane som utgjer finansieringa av desse investeringane. Dei unoterte eigedomsinvesteringane bidrog med -0,08 prosentpoeng. Det negative resultatet var primært drive av investeringane i kontorsektoren i USA. Dei noterte eigedomsinvesteringane bidrog med -0,12 prosentpoeng til den relative avkastninga, medan investeringane i infrastruktur for fornybar energi hadde eit svakt negativt bidrag.

Det relative resultatet i første halvår blei også påverka av ei allokering mellom aksjar og obligasjonar der fondet hadde hatt ei undervekt av aksjar og ei overvekt av obligasjonar. Bidraget frå denne allokeringa var -0,08 prosentpoeng.

¹ Berekna på aggregerte aksje- og renteinvesteringar fram til og med 2016.

² IR er forholdstalet mellom den gjennomsnittlege månadlege relative avkastninga på fondet og den faktiske relative volatiliteten i fondet. IR viser den relative avkastninga per relativ risikoeining.

¹ Derivat er avbilda med den underliggjande økonomiske eksponeringa.

² Eigarskap i noterte og unoterte eigedomsselskap er unnateke frå dette.

Kva risiko og eksponering som gjeld for kvar aktivaklasse, er opplyst på www.nbim.no.

Operasjonell risikostyring

Hovudstyret har bestemt at det i løpet av ein tolv månaders periode skal vere mindre enn 20 prosent sannsyn for at operasjonelle risikofaktorar vil føre til tap eller gevinst som totalt overstig 1 milliard kroner. Denne ramma blir kalla den operasjonelle risikotoleransen til hovudstyret.

I første halvår heldt den estimerte operasjonelle risikoeksponeringa seg innanfor risikotoleransen til styret. Det blei registrert 82 uønskte operasjonelle hendingar. Samla sett gav hendingane ein estimert finansiell effekt på rundt 104 millionar kroner.

Ansvarleg forvaltning

Første halvår er høgsesong for stemmegiving på generalforsamlingane til selskapa fondet er investert i. Meir enn to tredjedelar av årsmøta til selskapa skjer i perioden frå april til juni. Stemmegiving er eit av dei viktigaste verktøya vi har for å utøve eigarrettane våre. Vi stemte ved 8 277 generalforsamlingar i første halvdelen av 2024 og på totalt 90 449 forslag. All stemmegivinga vår blir oppdatert fortløpande på www.nbim.no. Vi publiserer også årlig ei oppsummering av stemmegivinga i første halvår.

Vi hadde 1 775 møte med selskap i første halvår. På 62,5 prosent av desse møta tok vi opp tema som selskapsstyring og berekraft. Spørsmåla våre gjaldt som oftast kapitalstyring, klimaendringar og humankapital.

2. Rekneskapet

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømoppstilling

¹ Forvaltningsgodtgjøringen som fremkommer i Kontantstrømoppstillingen består av beløp som er tilført eller trukket fra kronekontoen i forbindelse med oppgjør av forvaltningskostnader i Norges Bank.

Oppstilling av endringer i eiers kapital

Norges Banks hovedstyre
Oslo, 9. august 2024

Ida Wolden Bache
leder av hovedstyret

Pål Longva
første nestleder for hovedstyret

Øystein Børsum
andre nestleder for hovedstyret

Kristine Ryssdal
styremedlem

Arne Hyttnes
styremedlem

Thomas Ekeli
styremedlem

Hans Aasnæs
styremedlem

Nina Udnes Tronstad
styremedlem

Ragnhild Janbu Fresvik
styremedlem

Norges Bank Investment Management

Nicolai Tangen
leder for Norges Bank Investment Management

Noter

Note 1 Generell informasjon

Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Norges Bank er et eget rettssubjekt og eies av staten. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i eiers kapital.

Godkjenning av delårsregnskapet

Delårsregnskapet til Norges Bank for første halvår 2024, som kun omfatter regnskapsrapporteringen til SPU, ble godkjent av hovedstyret 9. august 2024.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse

I henhold til Bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (bestemmelsene), som er fastsatt av Finansdepartementet, er regnskapsrapportering for SPU utarbeidet i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, under forutsetning om fortsatt drift.

Det sammendratte delårsregnskapet for første halvår 2024 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering. Delårsregnskapet er presentert i norske kroner og avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

Delårsregnskapet er utarbeidet basert på de samme regnskapsprinsippene og beregningsmetodene som ble benyttet og opplyst om i årsrapporten for 2023. Fordi et sammendratt delårsregnskap ikke inneholder all informasjon og tilleggsopplysninger som må gis i et årsregnskap, bør det leses i sammenheng med årsrapporten for 2023.

Note 3 Avkastning

Tabell 3.1 Avkastning

For nærmere informasjon om beregningsmetodene i avkastningsmålingen, se note 3 Avkastning i årsrapporten for 2023.

Note 4 Inntekt/kostnad fra aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 4.1 til 4.3 spesifiserer endringen i virkelig verdi i perioden, hvor linjen Inntekt/kostnad viser beløpet innregnet i resultatregnskapet for den aktuelle resultatlinjen.

Tabell 4.1 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 4.2 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Tabell 4.3 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra finansielle derivater

Note 5 Beholdninger av aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 5.1 Aksjer

Ved utgangen av første halvår 2024 utgjorde opptjent utbytte 15 793 millioner kroner (12 580 millioner kroner ved utgangen av 2023).

Tabell 5.2 Obligasjoner

Ved utgangen av første halvår 2024 utgjorde opptjente renter 42 762 millioner kroner (34 537 millioner kroner ved utgangen av 2023).

Finansielle derivater

Finansielle derivater benyttes i forvaltningen for å justere eksponeringen innenfor forskjellige porteføljer, som et kostnadseffektivt alternativ til handel i de underliggende verdipapirene. Videre benyttes valutaderivater i forbindelse med likviditetsstyring. Aksjederivater med et opsjonselement er ofte et resultat av selskapshendelser og disse kan konverteres til aksjer eller bli solgt. I tillegg benytter SPU aksjebytteavtaler i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer. Aksjebytteavtalene innregnes ikke i balansen, se regnskapsprinsipp i note 13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse i årsrapporten for 2023 for ytterligere informasjon.

Tabell 5.3 spesifiserer finansielle derivater innregnet i balansen. Nominell verdi er grunnlaget for beregning av eventuelle betalingsstrømmer og gevinst/tap for derivatkontraktene. Dette gir informasjon om i hvilken grad ulike typer finansielle derivater benyttes.

Tabell 5.3 Finansielle derivater

¹ Nominell verdi anses å ikke være relevant for aksjederivater og er derfor ikke inkludert i tabellen.

² Børsnoterte futureskontrakter har daglige marginbetalinger og netto balanseført verdi er normalt null ved balansedagen, med unntak av futureskontrakter i enkelte markeder hvor det er ulikt tidspunkt for fastsettelse av markedsverdi for marginering og balanseført verdi.

Note 6 Unotert eiendom

Investeringer i unotert eiendom utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert eiendom er målt til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av unotert eiendom tilsvarer summen av SPUs andel av eiendeler og forpliktelser som inngår i de underliggende eiendomsselskapene, målt til virkelig verdi. For ytterligere informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper og note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2023.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert eiendom. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 6 Unotert eiendom i årsrapporten for 2023.

Tabell 6.1 Inntekt/kostnad fra unotert eiendom

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 6.2 Balanseendringer unotert eiendom

Tabell 6.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert eiendom.

Tabell 6.3 Kontantstrøm unotert eiendom

Underliggende eiendomsselskaper

Datterselskapene knyttet til eiendom har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2023.

Tabell 6.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende eiendomsselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert eiendom presentert i tabell 6.1.

Tabell 6.4 Inntekt fra underliggende eiendomsselskaper

¹ Intern eiendomsforvaltning utføres av ansatte i et heleid, konsolidert datterselskap.

² Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 11 Forvaltningskostnader for mer informasjon.

³ Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende eiendomsselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.4.

Tabell 6.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende eiendomsselskapene som inngår i utgående balanse for Unotert eiendom som presentert i tabell 6.2.

Tabell 6.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende eiendomsselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi (Unotert infrastruktur) utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert infrastruktur er målt til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av unotert infrastruktur tilsvarer summen av SPUs andel av eiendeler og forpliktelser som inngår i de underliggende infrastrukturselskapene, målt til virkelig verdi. For ytterligere informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper og note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2023.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert infrastruktur. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi i årsrapporten for 2023.

Tabell 7.1 Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 7.2 Balanseendringer unotert infrastruktur

Tabell 7.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert infrastruktur.

Tabell 7.3 Kontantstrøm unotert infrastruktur

Underliggende infrastrukturselskaper

Datterselskapene knyttet til infrastruktur har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2023.

Tabell 7.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende infrastrukturselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur presentert i tabell 7.1.

Tabell 7.4 Inntekt fra underliggende infrastrukturselskaper

¹ Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 11 Forvaltningskostnader for mer informasjon.

² Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende infrastrukturselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.4.

Tabell 7.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende infrastrukturselskapene som inngår i utgående balanse for Unotert infrastruktur som presentert i tabell 7.2.

Tabell 7.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende infrastrukturselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 8 Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av standard verdsettelsesmodeller. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. For en oversikt over verdsettelsesmodeller og metoder, samt definisjoner og inndeling i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, se note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2023.

Hierarkiet for virkelig verdi

Tabell 8.1 Investeringsporteføljen kategorisert per nivå i verdsettelseshierarkiet

¹ Annet (eiendeler) består av balanselinjene Innskudd i banker, Utlån med sikkerhetsstillelse, Avgitt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (eiendeler), Fordring kildeskatt og Andre eiendeler.

² Annet (gjeld) består av balanselinjene Innlån med sikkerhetsstillelse, Mottatt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (gjeld) og Annen gjeld.

³ Markedsverdi investeringsporteføljen er eksklusiv Fordring/Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt.

Majoriteten av den totale porteføljen er priset basert på observerbare markedspriser. Ved utgangen av første halvår 2024 var 98,2 prosent av porteføljen klassifisert som nivå 1 eller 2, som er en marginal økning fra årsslutt 2023.

Aksjer

Målt som en andel av total verdi var tilnærmet alle aksjer (99,73 prosent) verdsatt basert på offisielle sluttkurser fra børs og klassifisert som nivå 1 ved utgangen av første halvår. En mindre andel av beholdningene (0,26 prosent) var klassifisert som nivå 2. Dette er hovedsakelig aksjer hvor handel nylig er suspendert, eller illikvide beholdninger som ikke handles daglig. Andelen av aksjebeholdninger som ble verdsatt med betydelig bruk av ikke-observerbare inndata og klassifisert som nivå 3 var 0,01 prosent. Dette er aksjer som ikke er notert, eller hvor børshandel er suspendert og verdien er justert ned i forhold til siste sluttkurs, basert på selskaps- eller landspesifikke forhold.

Obligasjoner

Majoriteten av obligasjonsbeholdningene har observerbare, bindende markedskurser i aktive markeder og 94,22 prosent av beholdningene var klassifisert som nivå 1 ved utgangen av første halvår. Obligasjonsbeholdninger som ikke har et tilstrekkelig antall observerbare markedskurser eller som er priset basert på sammenlignbare likvide obligasjoner er klassifisert som nivå 2. Disse utgjorde 5,76 prosent av obligasjonsbeholdningene ved utgangen av første halvår. En ubetydelig andel av beholdningene (0,02 prosent) som ikke hadde observerbare kurser var klassifisert som nivå 3, da verdsettelsen var basert på vesentlig bruk av ikke-observerbare inndata.

Unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi

Alle investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi er klassifisert som nivå 3, da modeller er brukt for å verdsette de underliggende eiendelene og forpliktelsene, med utstrakt bruk av ikke-observerbare inndata. Eiendommer og investeringer i unotert infrastruktur er målt til verdien fastsatt av eksterne verdsettere. Unntaket er nylige investeringer der kostpris eksklusive transaksjonskostnader normalt er vurdert som det beste anslaget på virkelig verdi, eller tilfeller hvor det finnes indikasjoner på at verdien fastsatt av eksterne verdsettere ikke gjenspeiler virkelig verdi, slik at justering av verdsettelser er berettiget.

Finansielle derivater

Noen aksjederivater (rights og warrants) og kredittbytteavtaler for indekser («CDS Indices») som aktivt handles på børs, er klassifisert som nivå 1. Majoriteten av derivater er klassifisert som nivå 2, da verdsettelsen av disse er basert på standard modeller hvor det er benyttet observerbare inndata. Noen få derivater er verdsatt basert på modeller med utstrakt bruk av ikke-observerbare inndata og er klassifisert som nivå 3.

Andre eiendeler og forpliktelser som inngår i investeringsporteføljen er klassifisert som nivå 2.

Bevegelser mellom nivåer i hierarkiet for virkelig verdi

Det har ikke vært vesentlige reklassifiseringer av aksjebeholdninger mellom nivåer i hierarkiet for virkelig verdi i første halvår.

Obligasjonsbeholdninger med en netto verdi på 109 milliarder kroner ble reklassifisert fra nivå 2 til nivå 1 i første halvår. Obligasjoner med en verdi på 123 milliarder kroner ble reklassifisert fra nivå 2 til nivå 1, hovedsakelig grunnet forbedret likviditet for enkelte beholdninger av selskapsobligasjoner og statsobligasjoner. Dette ble delvis motvirket av en reklassifisering på 14 milliarder kroner fra nivå 1 til nivå 2. Det var ingen vesentlige reklassifiseringer av obligasjonsbeholdninger inn eller ut av nivå 3 i første halvår.

Tabell 8.2 Endringer i nivå 3 beholdninger

¹ Kjøp representerer netto kontantstrøm til investeringer i henholdsvis unotert eiendom og unotert infrastruktur slik det fremkommer i kontantstrømoppstillingen.

Den relative andelen av beholdninger klassifisert som nivå 3 var 1,8 prosent ved utgangen av første halvår, som er en liten nedgang sammenlignet med årsslutt 2023. SPUs samlede beholdninger i nivå 3 utgjorde 328 593 millioner kroner ved utgangen av første halvår, en økning på 8 039 millioner kroner fra årsslutt 2023. Økningen skyldes i hovedsak investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi, som i sin helhet er klassifisert som nivå 3.

Russiske aksjebeholdninger utgjør det vesentligste av aksjebeholdninger klassifisert som nivå 3 ved utgangen av første halvår. Handel i russiske verdipapirer er regulert av omfattende sanksjoner. I tråd med metodikken benyttet ved årsslutt, er det foretatt en nedjustering i forhold til siste sluttkurs for disse aksjebeholdningene, for å estimere den prisen som ville blitt oppnådd for salg av aksjene under gjeldende markedsforhold. Nedjusteringen reflekterer den estimerte rabatten markedsdeltakere ville kreve for å gjenspeile risikoen knyttet til den iboende usikkerheten i kontantstrømmene til aksjebeholdningene, samt manglende tilgang til å handle aksjene i markedet. Justeringen i forhold til siste sluttkurs benytter ikke-observerbar inndata og anses som betydelig for virkelig verdi målingen. Ved utgangen av første halvår hadde disse aksjebeholdningene en verdi på 1,5 milliarder kroner, sammenlignet med 1,4 milliarder kroner ved årsslutt 2023.

Sensitivitetsanalyse for nivå 3 beholdninger

Verdsettelse av nivå 3 beholdninger innebærer utøvelse av skjønn for å fastsette forutsetninger som markedsdeltakere vil benytte når observerbar markedsinformasjon ikke er tilgjengelig.

Investeringer i unotert eiendom representerer det alt vesentligste av beholdninger klassifisert som nivå 3. I sensitivitetsanalysen i tabell 8.3 vises effekten av å benytte rimelige alternative forutsetninger i verdsettelsen av unotert eiendom. For andre beholdninger klassifisert som nivå 3 har det ikke vært vesentlige endringer i sensitivitet sammenlignet med årsslutt 2023.

Tabell 8.3 Ytterligere spesifikasjon nivå 3 og sensitiviteter – unotert eiendom

Endring i nøkkelforutsetninger kan ha en vesentlig effekt på verdsettelsen av investeringer i unotert eiendom. En rekke nøkkelforutsetninger benyttes, hvor avkastningskrav og markedsleie er de forutsetningene som gir størst utslag i estimat for eiendomsverdiene. I sensitivitetsanalysen illustreres dette ved å benytte andre rimelige alternative forutsetninger for avkastningskrav og markedsleie. Ved utgangen av første halvår anses en endring i avkastningskrav på 0,25 prosentpoeng og en endring i markedsleie på 2 prosent som et rimelig mulighetsområde for alternative forutsetninger. Analysen er basert på en statistisk relevant populasjon som er representativ for den unoterte eiendomsporteføljen og reflekterer både fordelaktige og ufordelaktige endringer.

Under en ufordelaktig endring er det beregnet at en økning i avkastningskrav på 0,25 prosentpoeng og en reduksjon i markedsleie på 2 prosent vil redusere den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 20 597 millioner kroner eller 6,7 prosent (6,7 prosent ved årsslutt 2023). Under en fordelaktig endring vil en reduksjon i avkastningskrav på 0,25 prosentpoeng og en økning i markedsleie på 2 prosent øke den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 22 715 millioner kroner eller 7,4 prosent (7,4 prosent ved årsslutt 2023). Den isolerte effekten av endringer i avkastningskrav og fremtidig markedsleie er presentert i tabell 8.3.

Endringer utenfor intervallene spesifisert ovenfor anses å være mindre rimelige alternative forutsetninger, men hvis utvalget av alternative forutsetninger skulle utvides, vil verdiendringene være lineære.

Note 9 Investeringsrisiko

Investeringsrisiko omfatter markedsrisiko, kredittrisiko og motpartsrisiko. For en nærmere beskrivelse av rammeverket for investeringsrisiko, herunder hoveddimensjoner og målemetoder benyttet for å styre investeringsrisiko, se note 9 Investeringsrisiko i årsrapporten for 2023.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap eller endring i markedsverdi for porteføljen eller deler av denne på grunn av endring i variabler i finansmarkedene, samt eiendoms- og infrastrukturverdier. Norges Bank Investment Management måler markedsrisiko både for den faktiske porteføljen og den relative markedsrisikoen for plasseringer for SPU.

Aktivaklasse per land/valuta

Porteføljen er investert på tvers av flere aktivaklasser, land og valutaer, som vist i tabell 9.1.

Tabell 9.1 Fordeling per aktivaklasse, land og valuta

¹ Markedsverdi i prosent per land og valuta inkluderer derivater og kontanter.

² Andelen av obligasjonsporteføljen i individuelle fremvoksende markeders valuta er uvesentlig.

³ Markedsverdi investeringsporteføljen er eksklusiv Fordring/Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt.

Ved utgangen av første halvår var aksjeandelen i fondet 72,0 prosent, mot 70,9 prosent ved årsslutt 2023. Obligasjonsporteføljens andel av fondet var 26,1 prosent, mot 27,1 prosent ved årsslutt. Unotert eiendom utgjorde 1,7 prosent av fondet, mot 1,9 prosent ved årsslutt. Unotert infrastruktur utgjorde 0,1 prosent av fondet, på samme nivå som ved årsslutt.

Volatilitet

Modeller benyttes for å kvantifisere risiko for svingninger i verdi knyttet til hele eller deler av porteføljen. Ett av risikomålene er forventet volatilitet. Volatilitet er et standard risikomål basert på det statistiske målet standardavvik. Forventet volatilitet er definert som ett standardavvik. Tabell 9.2 og 9.3 presenterer risiko både i form av porteføljens forventet absolutte risiko og i form av den relative risikoen. Alle fondets investeringer er inkludert i beregningen av forventet relativ volatilitet, og måles mot fondets referanseindeks bestående av globale aksje- og obligasjonsindekser. Forvaltningsmandatet angir at forventet relativ volatilitet for fondet ikke skal overstige 1,25 prosentpoeng.

Tabell 9.2 Porteføljerisiko, forventet volatilitet, prosent

Tabell 9.3 Relativ risiko målt mot referanseindeksene til fondet, forventet relativ volatilitet, basispunkter

Risiko målt ved forventet volatilitet viser en forventet årlig verdisvingning i fondet på 10,6 prosent, eller om lag 1 890 milliarder kroner, ved utgangen av første halvår, mot 10,3 prosent ved årsslutt 2023. Aksjeinvesteringenes forventede volatilitet var 12,9 prosent ved utgangen av første halvår, opp fra 12,5 prosent ved årsslutt, mens renteinvesteringenes forventede volatilitet var 10,9 prosent, mot 10,8 prosent ved årsslutt.

Fondets forventede relative volatilitet var 36 basispunkter ved utgangen av første halvår, mot 34 basispunkter ved årsslutt 2023.

Forventet ekstremavviksrisiko er et halerisikomål som måler forventet tap i ekstreme markedssituasjoner. Ekstremavviksrisikomålet anvendt på relative avkastninger gir et estimat på den forventede årlige mindreavkastningen mot referanseindeksen for et gitt konfidensnivå. Ved bruk av historiske simuleringer beregnes relative avkastninger på dagens portefølje mot referanseindeks på ukentlig basis over perioden fra og med januar 2007 til utløpet av siste regnskapsperiode. Ekstremavviksrisikoen ved 97,5 prosent konfidensnivå er da gitt ved den annualiserte gjennomsnittlige relative avkastningen målt i valutakurven for de 2,5 prosent verste ukene.

Hovedstyret har fastsatt at fondet skal forvaltes slik at den årlige ekstremavviksrisikoen målt mot referanseindeksen ikke overstiger 3,75 prosentpoeng. Ved utgangen av første halvår var ekstremavviksrisikoen 1,13 prosentpoeng, sammenlignet med 1,08 prosentpoeng ved årsslutt 2023.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av at utstedere av obligasjoner ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko for investeringer i obligasjoner overvåkes blant annet ved bruk av kredittvurdering. Renteinstrumenter i porteføljens referanseindeks er alle kredittvurdert til å inneha lav kredittrisiko av ett av de store kredittvurderingsbyråene.

Tabell 9.4 Obligasjonsporteføljen fordelt etter kredittvurdering

¹ Ved utgangen av første halvår 2024 var obligasjoner mottatt som sikkerhet med en verdi på 3,4 milliarder kroner solgt. Ved årslutt 2023 var 2,6 milliarder kroner solgt. Disse obligasjonene er presentert i balansen som en forpliktelse under Innlån med sikkerhetsstillelse.

Obligasjonsporteføljen økte med 346 milliarder kroner i forhold til årsslutt 2023, til 4 914 milliarder kroner ved utgangen av første halvår. Andelen av obligasjonsbeholdningen kategorisert med kredittvurdering AA økte til 43,6 prosent ved utgangen av første halvår, fra 41,8 prosent ved utgangen av 2023. Økningen i AA kategorien skyldes i hovedsak en økt allokering til amerikanske, franske og britiske statsobligasjoner. Obligasjoner i kredittvurderingskategoriene AAA og A ble noe redusert i perioden, mens kredittkategori BBB økte til 13,2 prosent, fra 12,6 prosent ved årsslutt. Andelen av obligasjonsbeholdninger i kategorien Lavere vurdering økte til 1,3 prosent ved utgangen av første halvår, fra 1,1 prosent ved årsslutt. Dette skyldes hovedsakelig en økning av beholdninger av brasilianske og sør-afrikanske statsobligasjoner. Totalt sett er kredittkvaliteten i obligasjonsporteføljen noe svakere enn ved årsslutt.

Motpartsrisiko

Motpartsrisiko er risiko for tap knyttet til at en motpart går konkurs eller på annen måte ikke oppfyller sine forpliktelser.

Tabell 9.5 Motpartsrisiko per type posisjon

¹ Beløpet inkluderer også bankinnskudd i ikke-konsoliderte datterselskaper.

Total motpartsrisikoeksponering økte til 222,6 milliarder kroner ved utgangen av første halvår, fra 212,0 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Økningen skyldes økt risikoeksponering fra derivater og valutakontrakter, verdipapirutlån og usikrede bankinnskudd. Risikoeksponeringen fra gjenkjøps- og gjensalgsavtaler ble redusert som følge av lavere aktivitet i disse instrumentene. Risikoeksponeringen fra verdipapirutlån økte med 9,5 prosent sammenlignet med årsslutt, mens motpartsrisikoeksponeringen fra gjenkjøps- og gjensalgsavtaler ble redusert med 70 prosent i samme periode. Risikoeksponeringen fra derivater inkludert valutakontrakter økte med 10 prosent sammenlignet med årsslutt, til 112,7 milliarder kroner. Derivater og valutakontrakter utgjorde 51 prosent av den totale risikoeksponeringen ved utgangen av første halvår. En tredjedel av denne eksponeringen var mot sentral motpart.

Note 10 Gevinst/tap valuta

Gevinst og tap på finansielle instrumenter skyldes endringer i instrumentets kurs (verdipapirelement) og endringer i valutakurser (valutaelement). Disse presenteres separat i resultatregnskapet. Se note 11 Gevinst/tap valuta i årsrapporten for 2023 for ytterligere informasjon.

Fondets markedsverdi i norske kroner påvirkes av endringer i valutakurser. Se tabell 9.1 i note 9 Investeringsrisiko for en oversikt over fordeling av SPUs investeringer per aktivaklasse, land og valuta. Endringen i fondets markedsverdi som skyldes endringer i valutakurser er presentert i tabell 10.1.

Tabell 10.1 Spesifikasjon gevinst/tap valuta

Note 11 Forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader omfatter alle kostnader ved forvaltning av investeringsporteføljen. Disse påløper i hovedsak i Norges Bank, men det påløper også forvaltningskostnader i datterselskaper av Norges Bank som utelukkende er etablert som en del av forvaltningen av SPUs investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.

Forvaltningskostnader i Norges Bank

Finansdepartementet refunderer Norges Bank for kostnader som påløper i forbindelse med forvaltningen av SPU, i form av en forvaltningsgodtgjøring. Forvaltningsgodtgjøringen tilsvarer faktiske kostnader påløpt i Norges Bank, inkludert avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, og belastes periodens resultat for SPU på linjen Forvaltningsgodtgjøring. Kostnader inkludert i forvaltningsgodtgjøringen er spesifisert i tabell 11.1.

Tabell 11.1 Forvaltningsgodtgjøring

Forvaltningskostnader i datterselskaper

Forvaltningskostnader som påløper i heleide datterselskaper består av kostnader knyttet til forvaltningen av fondets investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen.

Forvaltningskostnader påløpt i ikke-konsoliderte datterselskaper inngår i linjene Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur i resultatregnskapet. Forvaltningskostnader påløpt i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet under Annen inntekt/kostnad. Disse kostnadene er spesifisert i tabell 11.2.

Tabell 11.2 Forvaltningskostnader datterselskaper

¹ Beløpet for første halvår 2024 består av 60 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert eiendom og 4 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. I første halvår 2023 var 69 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert eiendom og 3 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader

Finansdepartementet fastsetter hvert år en øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader. Norges Bank godtgjøres kun for påløpte kostnader innenfor den fastsatte rammen. Norges Bank godtgjøres i tillegg for avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Disse kostnadene er holdt utenfor den øvre rammen.

Summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusiv avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, er for 2024 begrenset til 7 100 millioner kroner. For 2023 var rammen 6 200 millioner kroner.

Ved utgangen av første halvår utgjorde samlede forvaltningskostnader som måles mot den øvre kostnadsrammen 3 042 millioner kroner. Av dette utgjorde forvaltningskostnader i Norges Bank, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 2 977 millioner kroner og forvaltningskostnader i datterselskaper 64 millioner kroner. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, utgjorde 4 331 millioner kroner.

Kostnader målt som andel av forvaltet kapital

Annualiserte kostnader måles også i basispunkter, som andel av gjennomsnittlig kapital under forvaltning. Gjennomsnittlig kapital under forvaltning er beregnet basert på markedsverdien til investeringsporteføljen i norske kroner ved inngangen til hver måned i kalenderåret.

Ved utgangen av første halvår tilsvarte summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 3,4 basispunkter av forvaltet kapital. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, tilsvarte 4,5 basispunkter av forvaltet kapital.

Andre driftskostnader i datterselskaper

I tillegg til forvaltningskostnadene presentert i tabell 11.2, påløper det også andre driftskostnader i datterselskaper knyttet til blant annet løpende vedlikehold, drift og utvikling av investeringene. Disse kostnadene er ikke kostnader ved å investere i eiendom eller infrastruktur for fornybar energi, men kostnader ved å drifte de underliggende investeringene etter at de er kjøpt. De er derfor ikke definert som forvaltningskostnader. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen. De inngår heller ikke i kostnadene som er oppad begrenset til den øvre kostnadsrammen.

Andre driftskostnader som påløper i ikke-konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur. Se tabell 6.4 i note 6 Unotert eiendom og tabell 7.4 i note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for ytterligere informasjon. Andre kostnader som påløper i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som Annen inntekt/kostnad.

Revisor

Revisors uttalelse

Til Norges Banks Representantskap

Uttalelse om forenklet revisorkontroll av delårsregnskap

Innledning

Vi har foretatt en forenklet revisorkontroll av vedlagte sammendratte balanse for Statens pensjonsfond utland pr. 30. juni 2024 og tilhørende sammendratte resultatregnskap, oppstilling over endringer i eiers kapital og kontantstrømoppstilling for perioden 1. januar 2024 til 30. juni 2024. Hovedstyret og ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen og fremstillingen av delårsregnskapet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering. Vår oppgave er å avgi en uttalelse om delårsregnskapet basert på vår forenklede revisorkontroll.

Omfanget av den forenklede revisorkontrollen

Vi har utført vår forenklede revisorkontroll i samsvar med internasjonal standard for forenklet revisorkontroll 2410 ”Forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap, utført av foretakets valgte revisor”. En forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap består i å rette forespørsler, primært til personer med ansvar for økonomi og regnskap, og å gjennomføre analytiske og andre kontrollhandlinger. En forenklet revisorkontroll har et betydelig mindre omfang enn en revisjon utført i samsvar med International Standards on Auditing, og gjør oss følgelig ikke i stand til å oppnå sikkerhet for at vi er blitt oppmerksomme på alle vesentlige forhold som kunne ha blitt avdekket i en revisjon. Vi avgir derfor ikke revisjonsberetning.

Konklusjon

Vi har ved vår forenklede revisorkontroll ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at det vedlagte delårsregnskapet i det alt vesentlige ikke er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering.

Oslo, 9. august 2024

Ernst & Young AS

Uttalelsen er
signert elektronisk

Kjetil Rimstad
statsautorisert revisor