Årsrapport 2023

Nøkkeltall

Avkastning

Markedsverdi

1. Resultatene

Hovedstyrets vurdering av resultatene

Investeringene i Statens pensjonsfond utland hadde en avkastning på 16,1 prosent i 2023. Det var store forskjeller mellom resultatene i bankens investeringsstrategier. Samlet var avkastningen 0,18 prosentpoeng lavere enn i referanseindeksen. Over tid har likevel avkastningen vært høyere enn i referanseindeksen.

Markedsverdien til Statens pensjonsfond utland økte med 3 336 milliarder kroner i 2023, og var ved utgangen av året på 15 765 milliarder kroner. Det var særlig høy avkastning på fondets aksje- og renteinvesteringer som bidro til økningen i fondets verdi. I tillegg ga høye priser på salg av olje og gass en samlet tilførsel av kapital fra den norske staten på netto 704 milliarder kroner etter utbetalt forvaltningsgodtgjøring. En svakere krone målt mot de valutaene fondet er investert i økte også markedsverdien målt i norske kroner.

Fondets avkastning målt i fondets valutakurv var 16,1 prosent, tilsvarende 2 222 milliarder kroner, før fradrag for forvaltningskostnader. Aksjeavkastningen var 21,3 prosent. Utviklingen i aksjemarkedet var preget av en sterk oppgang i teknologiselskaper. Fortsatt oppgang i styringsrentene som følge av høy inflasjon preget obligasjonsmarkedene. Fall i lange renter mot slutten av året bidro likevel til at obligasjonsavkastningen i 2023 ble 6,1 prosent.

Avkastningen på investeringene i unotert eiendom var -12,4 prosent, og i unotert infrastruktur for fornybar energi var avkastningen 3,7 prosent. Eiendomsavkastningen var svak, både absolutt og sammenlignet med andre aktivaklasser. Avkastningen var preget av lavere verdsettelse som følge av høyere realrenter og lavere etterspørsel etter kontoreiendom i perioden etter pandemien.

Ved utgangen av 2023 var investeringene i fondet fordelt med 70,9 prosent i aksjer, 27,1 prosent i rentepapirer, 1,9 prosent i unotert eiendom og 0,1 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Med et stort fond og en aksjeandel på rundt 70 prosent må vi være forberedt på store svingninger i fondets avkastning og markedsverdi. Norges Bank publiserer hvert år resultatet av historiske og fremtidsrettede, hypotetiske stresstester. I stresstester gjennomført ved utgangen av 2023 inngår sjokk som økonomisk resesjon knyttet til høy offentlig og privat gjeldsgrad, langvarig geoøkonomisk konflikt og reprising av aksjemarkedet. I disse stresstestene er det estimerte verdifallet i fondet om lag 30 prosent over en periode på inntil fem år.

Hovedstyret vurderer at avkastningen i fondet over tid har vært god. I perioden 1998–2023 har den årlige avkastningen vært 6,1 prosent i gjennomsnitt. Årlig netto realavkastning, etter fradrag for inflasjon og forvaltningskostnader, har vært 3,8 prosent i samme periode.

Norges Bank forvalter fondet med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som mandatet fra Finansdepartementet setter. Avkastningen banken oppnår sammenlignes med avkastningen på fondets referanseindeks. I 2023 var fondets avkasting 0,18 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen som forvaltningen måles mot.

Norges Banks investeringsstrategier er gruppert i hovedstrategiene markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Strategiene utfyller hverandre og søker å utnytte fondets størrelse og lange investeringshorisont. Innretningen innenfor hver strategi har vært gjenstand for endringer over tid.

Gjennom strategien for markedseksponering investeres fondet bredt i de aksjene og obligasjonene som inngår i referanseindeksen. Investeringene gjøres på en kostnadseffektiv måte og med sikte på å bidra til målet om høyest mulig avkastning. Strategien for verdipapirseleksjon er basert på fundamental analyse av selskaper, og banken benytter både interne og eksterne forvaltere. Allokering omfatter ulike delstrategier som søker å forbedre fondets avkastnings- og risikoegenskaper på sikt. Investeringer i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi er en del av allokeringsstrategien.

Resultatene i både markedseksponering og verdipapirseleksjon var gode, og bidro positivt til fondets relative avkastning i 2023. Resultatene fra allokeringsstrategien, og særlig investeringene i unotert eiendom, gjorde at fondets samlede avkastning før kostnader likevel var lavere enn avkastningen på fondets referanseindeks.

De unoterte eiendomsinvesteringene i fondet er i all hovedsak knyttet til kontor, logistikk og varehandel. Kontoreiendommene utgjør om lag halvparten av porteføljen, og investeringene i kontor og varehandel er konsentrert til et fåtall store byer. Økte realrenter i årene etter pandemien har bidratt til en svak avkastning i eiendom generelt, og spesielt for den delen av kontormarkedet som fondet er investert i. I tillegg har økt bruk av hjemmekontor etter pandemien redusert etterspørselen etter kontorlokaler. Fondets kontoreiendommer hadde en avkastning på -15,4 prosent i 2023. Verdsettelsen av kontorporteføljen var på sitt høyeste i første kvartal 2022, og har siden blitt skrevet ned med 25,2 prosent.

Unotert eiendom inngår ikke i referanseindeksen, og finansieres ved å investere mindre i aksjer og obligasjoner. Det vil kunne være store avkastningsforskjeller mellom eiendom og finansieringen fra år til år. Resultatene må vurderes over tid. I 2023 var avkastningen på de unoterte eiendomsinvesteringene betydelig lavere enn på de aksjene og obligasjonene som var solgt for å finansiere dem. Det ga et bidrag fra unotert eiendom til fondets samlede relative avkastning på -0,58 prosentpoeng.

De noterte eiendomsinvesteringene hadde en avkastning på 16,6 prosent i 2023. Det ga isolert sett et positivt bidrag til fondets relative resultat med 0,11 prosentpoeng. Verdien på disse investeringene svingte mye gjennom året, men fikk sammen med resten av aksjemarkedet et kraftig oppsving i siste kvartal.

Det var stor variasjon i resultatene fra de ulike investeringsstrategiene i 2023. Hovedstyret legger vekt på at resultatene i forvaltningen må vurderes samlet og over tid, og er tilfreds med at den samlede avkastningen over tid har vært høyere enn avkastningen på referanseindeksen som forvaltningen måles mot.

Norges Bank har rapportert bidragene til meravkastning fra de samme tre strategiene i perioden 2013–2023. I denne perioden har årlig meravkastning før forvaltningskostnader vært på 0,29 prosentpoeng. Bidragene fra markedseksponering og verdipapirseleksjon har vært positive, mens allokering har gitt et negativt bidrag til relativ avkastning i samme periode.

Over perioden 1998–2023 har den årlige avkastningen før fradrag for forvaltningskostnader vært 0,28 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen fra Finansdepartementet.

Målet om høyest mulig avkastning skal nås innenfor en akseptabel risiko. Risikoen i fondet måles, analyseres og følges opp ved bruk av et bredt sett av måltall og ulike typer analyser. Det følger av mandatet at Norges Bank skal legge opp forvaltningen med sikte på at forventet relativ volatilitet ikke overstiger 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av 2023 var forventet relativ volatilitet 0,34 prosentpoeng, mot 0,39 prosentpoeng ved forrige årsskifte.

Målt over hele perioden 1998–2023 har den realiserte relative volatiliteten vært 0,64 prosentpoeng.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland skal være kostnadseffektiv. Lave kostnader er ikke et mål i seg selv, men en kostnadseffektiv forvaltning bidrar til målet om høyest mulig avkastning etter kostnader. I perioden 2013–2023 har de årlige forvaltningskostnadene vært 0,05 prosent av forvaltet kapital. I 2023 var samlede forvaltningskostnader 6,6 milliarder kroner, tilsvarende 0,05 prosent av forvaltet kapital. Hovedstyret er tilfreds med at forvaltningskostnadene er lave sammenlignet med andre forvaltere.

Det følger av mandatet fra Finansdepartementet at ansvarlig forvaltning skal være en integrert del av forvaltningen av fondet. God avkastning på lang sikt avhenger av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. I 2023 publiserte banken forventninger til selskapene om forbrukerinteresser og synspunkter på ansvarlig bruk av kunstig intelligens.

Håndteringen av klimarisiko er et prioritert område innenfor ansvarlig forvaltning, og i 2023 publiserte banken skjerpede forventninger til selskapenes håndtering av klimarisiko og synspunkter på frivillig bruk av klimakreditter. Flere av selskapene i porteføljen satte seg i løpet av 2023 mål om netto nullutslipp av klimagasser.

Det er krevende å måle effektene av arbeidet med ansvarlig forvaltning. Foreløpige resultater av et forskningsprosjekt fra 2023 indikerer at Norges Banks offentliggjøring av stemmebeslutninger fem dager før generalforsamlingene øker oppslutningen om fondets standpunkter blant andre aksjonærer.

Norges Banks hovedstyre
Oslo, 8. februar 2024

Ida Wolden Bache
(sign.)
leder for hovedstyret

Pål Longva
(sign.)
første nestleder for hovedstyret

Øystein Børsum
(sign.)
andre nestleder for hovedstyret

Kristine Ryssdal
(sign.)
styremedlem

Arne Hyttnes
(sign.)
styremedlem

Karen Helene Ulltveit-Moe
(sign.)
styremedlem

Hans Aasnæs
(sign.)
styremedlem

Nina Udnes Tronstad
(sign.)
styremedlem

Egil Herman Sjursen
(sign.)
styremedlem

Et utrolig år

I tilsvarende leder i årsrapporten for 2022 var overskriften «Et urolig år». Krig, inflasjon og fallende teknologiaksjer påvirket fondet negativt det året.

Ble det noe roligere i 2023? På ingen måte. Verden har ikke fått mindre krig og konflikt, men mer. Inflasjonen er fortsatt betydelig i svært mange land. Samtidig har aksjemarkedene, og spesielt amerikanske teknologiaksjer, gjort et realt comeback. De store taperne i 2022 ble de store vinnerne i 2023.

Flere av disse selskapene er så store og verdifulle at de utgjør en større andel av fondet enn alle våre investeringer i land som Sverige og Australia. Microsoft, Apple og Nvidia bidro mest til fondets avkastning i året som var.

2023 var også året hvor alle begynte å snakke om kunstig intelligens. Igjen er det teknologimiljøene på den amerikanske vestkysten som viser vei. Denne teknologien kommer til å påvirke fondet – både i måten vi jobber på og ikke minst for selskapene vi investerer i.

I 2022 økte fondets verdi med 90 milliarder kroner. 2023 endte med en verdiøkning på 3 336 milliarder kroner, i stor grad på grunn av en solid avkastning på 2 222 milliarder kroner og en svakere kronekurs. Dette bidro til at fondet for første gang passerte 16 000 milliarder kroner i verdi.

I 2023 ble vi også kåret til verdens mest åpne og transparente investeringsfond i Global Pension Transparency Benchmark. Åpenhet bygger tillit, og tillit er «kapital» vi som investeringsfond er helt avhengige av, men som vi på ingen måte kan ta for gitt. Kåringen er en stor motivasjon for å fortsette med å være så åpne som mulig.

Det er i vår interesse at alle kjenner våre synspunkter på markedene og hvordan vi som eier mener selskapene kan drive mest mulig ansvarlig. Det er også i vår interesse at våre eiere, det norske folk, vet hvordan vi investerer på deres vegne.

2023 var et utrolig år for fondet. Vi så den største verdiøkningen innenfor ett år noensinne i fondets historie. Og vi ble for første gang kåret til verdens mest åpne investeringsfond. Åpenhet er viktig for tilliten vår. Den skarpe leser har sikkert oppdaget at den eneste forskjellen på denne lederens tittel i 2022 og 2023 er en «t».

«t» for tillit.

Oslo, 27. februar 2024

Nicolai Tangen
leder for Norges Bank Investment Management

Høy avkastning på fondets investeringer

Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 16,1 prosent, eller 2 222 milliarder kroner i 2023. Målt i kroner er dette fondets høyeste avkastning noensinne.

Fondets markedsverdi økte med hele 3 336 milliarder kroner i 2023. Dette er den største økningen i fondets verdi målt i kroner i et enkeltår. Den gode avkastningen på fondets aksjeinvesteringer bidro særlig til verdiendringen. I tillegg svekket kronen seg mot flere av valutaene fondet er investert i. Fondet fikk også tilført ny kapital.

Fondets investeringer kunne knyttes til 72 land, og fondet var investert i 43 valutaer ved utgangen av 2023. Fondet er investert i internasjonale verdipapirer og unotert eiendom og infrastruktur i utenlandsk valuta. Vi måler avkastningen i en kurv av internasjonal valuta. Valutakurven er definert i mandatet for forvaltningen som en vektet sammensetning av alle valutaene i fondets referanseindeks for aksjer og obligasjoner. Ved utgangen av 2023 besto denne av 35 valutaer. Om ikke annet er oppgitt, er resultatene i denne rapporten angitt i fondets valutakurv.

TABELL 1 Fondets ti største beholdninger i prosent per 31. desember 2023, fordelt på land.

Figur 1 Fondets investeringer i prosent per 31. desember 2023. Aksjer, unotert eiendom og infrastruktur fordelt etter land og obligasjoner fordelt etter valuta.

TABELL 2 Avkastningstall i prosent.

¹ Første infrastrukturinvestering ble gjort i andre kvartal 2021.

TABELL 3 Historiske nøkkeltall per 31. desember 2023. Annualiserte tall målt i fondets valutakurv.

¹Beregnet på aggregerte aksje- og renteinvesteringer frem til og med 2016.

²IR er forholdstallet mellom fondets gjennomsnittlige månedlige relative avkastning og fondets faktiske relative volatilitet. IR viser den relative avkastningen per relativ risikoenhet.

Figur 2 Årlig avkastning og akkumulert annualisert avkastning på fondet i prosent.

TABELL 4 Fondets avkastning i prosent per 31. desember 2023, målt i ulike valutaer.

¹Euro ble introdusert som valuta 01.01.1999. WM/Reuters sin eurokurs er benyttet som anslag for 31.12.1997.

TABELL 5 Nøkkeltall i milliarder kroner.

¹Første infrastrukturinvestering ble gjort i andre kvartal 2021.

²Fra og med 2023 er fondets markedsverdi presentert før utsatt skatt og fordring knyttet til forvaltningsgodtgjøring. Fram til og med 2022, var fondets markedsverdi presentert før fordring knyttet til forvaltningsgodtgjøring.

³Samlet tilførsel og uttak av kapital presenteres i tabellen justert for påløpt, ikke betalt, forvaltningsgodtgjøring.

⁴Forvaltningskostnader er beskrevet i regnskapets note 12.

⁵Fondets avkastning reflekterer avkastningen på markedsverdien til investeringsporteføljen, som ikke inkluderer utsatt skatt. Porteføljeresultatet i regnskapet på 2 214 milliarder kroner inkluderer resultateffekt knyttet til endringer i utsatt skatt.

Figur 3 Historisk avkastning i prosent, fordelt på aktivklassene.

Figur 4 Fondets markedsverdi i milliarder kroner, fordelt på aktivaklassene.

Figur 5 Fondets markedsverdi i milliarder kroner.

Figur 6 Endringer i markedsverdien i milliarder kroner.

2. Investeringene

Sterkt år for aksjeinvesteringene

Fondets aksjeinvesteringer fikk en avkastning på 21,3 prosent i 2023. Til tross for høy inflasjon, stigende styringsrenter og geopolitiske uro, har aksjemarkedet vært sterkt etter et svakt år i 2022. Økte renter har dempet inflasjonen i løpet av året uten å utløse et kraftig økonomisk tilbakeslag.

Amerikanske teknologiaksjer bidro særlig til den positive avkastningen, hovedsakelig drevet av de største teknologiselskapene.

Høyest avkastning for teknologiselskaper

Teknologiselskaper hadde høyest avkastning i 2023 på 51,9 prosent. Sektoren dro fordel av effektiviseringstiltak og økt etterspørsel etter nye løsninger innen kunstig intelligens fra de største internett- og programvareselskapene og deres halvlederleverandører.

Selskaper som produserer varige konsumvarer hadde nest høyest avkastning på 26,0 prosent. Til tross for økte priser og stigende renter, holdt forbruket og den økonomiske aktiviteten seg oppe samlet sett gjennom året. Det var imidlertid tegn til svekket etterspørsel i andre halvår, særlig blant selskapene som produserer luksusvarer og drikkevarer.

Industriselskaper hadde tredje høyest avkastning på 22,1 prosent. Til tross for bekymringer om økonomisk nedgang, holdt etterspørselen seg på et høyt nivå. Prisene på produktene forble høye selv etter en kraftig prisvekst i 2022. Råvarekostnader falt, og i mange tilfeller bidro dette til høyere marginer enn forventet.

Konsumvareselskaper hadde svakest avkastning på 1,0 prosent. Salget av husholdningsprodukter som matvarer og drikkevarer falt. Forbrukerne tilpasset seg økte priser og flyttet forbruket til aktiviteter som reiser og restaurantbesøk.

Enkeltinvesteringer

Ved utgangen av 2023 var fondet investert i 8 859 selskaper mot 9 228 selskaper i 2022. Nedgangen skyldes hovedsakelig løpende porteføljetilpasninger som våre interne og eksterne forvaltere gjør.

Investeringene i teknologiselskapene Microsoft, Apple og Nvidia bidro mest til fondets avkastning i 2023. Fondets største verdifall i et enkeltselskap var i helseselskapet Pfizer, teknologiselskapet Meituan og energiselskapet NextEra Energy.

Fondet deltok totalt i 45 børsnoteringer. De største børsnoteringene som fondet kjøpte aksjer i, var i Adnoc Gas PLC, Kenvue Inc og i Societatea De Producere A Energiei Electrice. Fondets største deltakelser i børsnoteringer var i Birkenstock Holding PLC og i Maplebear Inc.

Eierandelen var større enn 2 prosent i 1 186 selskaper og over 5 prosent i 65 selskaper. Fondets gjennomsnittlige eierandel i verdens børsnoterte selskaper var på 1,5 prosent ved utgangen av året.

Fondets største prosentvise eierandel i et enkeltselskap i aksjeporteføljen, utenom investeringer i børsnoterte eiendomsselskaper, var i Nikola Corp. Eierandelen på 9,2 prosent hadde en verdi på 950,9 millioner kroner. Fondet kan ikke eie mer enn 10 prosent av de stemmeberettigede aksjene i et enkeltselskap, med unntak av i børsnoterte eiendomsselskaper.

TABELL 6 Avkastning i prosent på fondets største aksjeinvesteringer i 2023. Fordelt etter land.

¹ Summerer seg ikke til 100 prosent fordi kontanter og derivater ikke er inkludert.

TABELL 7 Avkastning i prosent på fondets aksjeinvesteringer i 2023. Målt i internasjonal valuta og fordelt på sektor.

¹ Summerer seg ikke til 100 prosent fordi kontanter og derivater ikke er inkludert.

Figur 7 Fondets eierandeler i aksjemarkedene. Prosent av markedsverdien til aksjer i referanseindeksen.

Kilde: FTSE Russell, Norges Bank Investment Management

Figur 8 Fondets eierandeler i aksjemarkedene. Prosent av markedsverdien til aksjer i referanseindeksen.

Kilde: FTSE Russell, Norges Bank Investment Management

Figur 9 Kursutviklingen i regionale aksjemarkeder. Målt i amerikanske dollar. Indeksert totalavkastning 31.12.2022 = 100.

Kilde: Bloomberg

Figur 10 Kursutviklingen på de tre sektorene med høyest og lavest avkastning i FTSE Global All Cap-indeksen. Målt i amerikanske dollar. Indeksert totalavkastning 31.12.2022 = 100.

Kilde: FTSE Russell

Positiv avkastning på renteinvesteringene

Fondets renteinvesteringer fikk en avkastning på 6,1 prosent i 2023. Rentenivåene steg store deler av året, før de falt tilbake i årets to siste måneder.

Rentefallet i årets to siste måneder kom av at inflasjonen avtok raskere enn antatt. Verdens sentralbanker, med amerikanske Federal Reserve i førersetet, signaliserte derfor kutt i styringsrentene til neste år.

Høyest avkastning på selskapsobligasjoner

Statsobligasjoner fikk en avkastning på 3,9 prosent i 2023 og utgjorde 60,7 prosent av renteinvesteringene.

Amerikanske statsobligasjoner fikk en avkastning på 3,1 prosent og utgjorde 28,3 prosent av renteinvesteringene. Den amerikanske sentralbanken økte styringsrenten med til sammen ett prosentpoeng i løpet av året som svar på et stramt arbeidsmarked og høy inflasjon. Tiårige amerikanske statsobligasjoner nådde sitt høyeste nivå siden 2007 på 5 prosent i oktober, før renten falt tilbake til under 4 prosent ved utgangen av året.

Eurodenominerte statsobligasjoner fikk en avkastning på 10,3 prosent og utgjorde 11,1 prosent av renteinvesteringene. Den europeiske sentralbanken har strammet inn pengepolitikken betydelig i løpet av året og økte styringsrenten med til sammen to prosentpoeng. Innstrammingene hadde lite utslag på markedsprisingen av obligasjoner med lengre løpetid. Sammen med en sterk euro, har avkastningen dermed vært god.

Japanske statsobligasjoner, som utgjorde 8,0 prosent av renteinvesteringene, hadde en avkastning på -7,0 prosent. Den japanske sentralbanken har kun foretatt mindre justeringer i sin pengepolitikk i løpet av året. Den svake avkastningen i Japan skyldes i all hovedsak at den japanske valutaen svekket seg markant i løpet av året.

TABELL 8 Avkastning i prosent på fondets største obligasjonsbeholdninger i 2023. Fordelt etter valuta.

Selskapsobligasjoner fikk en avkastning på 8,9 prosent og utgjorde 23,5 prosent av fondets renteinvesteringer ved utgangen av året. Avkastningen ble positivt påvirket av en reduksjon i kredittpremien, som er den kompensasjonen investorer krever for å holde denne type obligasjoner sammenlignet med mindre risikable obligasjoner.

TABELL 9 Avkastning i prosent på fondets renteinvesteringer i 2023. Målt i internasjonal valuta og fordelt på sektor.

¹Summerer seg ikke til 100 prosent fordi kontanter og derivater ikke er inkludert.

²Nasjonale stater utsteder flere typer obligasjoner, og disse grupperes i ulike kategorier for fondets renteinvesteringer. Obligasjoner som er utstedt av et land i landets egen valuta, klassifiseres som statsobligasjoner. Obligasjoner som er utstedt av et land i et annet lands valuta, inngår i kategorien statsrelaterte obligasjoner. Realrenteobligasjoner som er utstedt av et land, inngår i kategorien realrenteobligasjoner.

Figur 11 Fondets eierandeler i obligasjonsmarkedene. Prosent av markedsverdien til obligasjoner i referanseindeksen.

Kilde: Bloomberg Barclays Indices, Norges Bank Investment Management

Figur 12 Kursutviklingen for obligasjoner som er utstedt i ulike valutaer. Målt i lokal valuta. Indeksert totalavkastning 31.12.2022 = 100.

Kilde: Bloomberg Barclays Indices

Figur 13 Kursutviklingen for ulike typer obligasjoner. Målt i amerikanske dollar. Indeksert totalavkastning 31.12.2022 = 100.

Kilde: Bloomberg Barclays Indices

Figur 14 Utviklingen i prosent for rentene på tiårige statsobligasjoner.

Kilde: Bloomberg

Svakt år for eiendom

Fondets investeringer i eiendom ga en samlet avkastning på -0,2 prosent i 2023 og utgjorde 3,9 prosent av fondet ved utgangen av året. De unoterte eiendomsinvesteringene fikk en avkastning på -12,4 prosent. Avkastningen på de børsnoterte eiendomsinvesteringene var på 16,6 prosent.

Fondets strategi for eiendom omfatter både unoterte og børsnoterte eiendomsinvesteringer. Til sammen utgjorde investeringene 611 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

TABELL 10 Verdien på eiendomsinvesteringene i millioner kroner per 31. desember 2023.

¹Inkludert bankinnskudd og andre fordringer

Unotert eiendom

Investeringene hadde en markedsverdi på 301 milliarder kroner og utgjorde 1,9 prosent av fondet ved utgangen av 2023. Unoterte eiendomsinvesteringer utgjorde 49,3 prosent av eiendomsforvaltningen.

Fondets investeringer i unotert eiendom er hovedsakelig knyttet til kontor, varehandel og logistikkeiendommer. Kontoreiendommene utgjør om lag halvparten av porteføljen, og investeringene i kontor og varehandel er konsentrert til et begrenset antall store byer.

2023 var preget av usikkerhet i eiendomsmarkedet. Avkastningen på investeringene i unotert eiendom ble påvirket av lavere verdsettelse som følge av høyere realrenter og lavere etterspørsel etter kontoreiendom i perioden etter pandemien. Porteføljen hadde sin høyeste akkumulerte avkastning i midten av 2022, og har siden hatt en nedgang på 22,4 prosent.

Fondets kontoreiendommer hadde en avkastning på -15,4 prosent i 2023. Verdsettelsen av kontorporteføljen var på sitt høyeste i første kvartal av 2022, og har siden blitt skrevet ned med 25,2 prosent. Til tross for verdifallet holdt de løpende leieinntektene seg stabile sammenlignet med 2022, og bidro 3,4 prosentpoeng til avkastningen i 2023.

Finansdepartementet har i mandatet fastsatt en øvre ramme for investeringene i unotert eiendom på 7 prosent av fondets verdi. Fondet har en langsiktig investeringsstrategi og lav belåningsgrad, noe som gjør at vi selektivt kan investere når markedskorreksjoner skaper attraktive muligheter.

TABELL 11 Avkastningen på fondets unoterte eiendomsinvesteringer i prosentpoeng.

TABELL 12 Fondets største unoterte eiendomsinvesteringer per 31. desember 2023.

¹Ekskludert investeringer i logistikk.

TABELL 13 Avkastning i prosent på fondets unoterte eiendomsinvesteringer per 31. desember 2023, sortert på marked.

Figur 15 Fondets unoterte eiendomsinvesteringer fordelt etter sektor per 31. desember 2023.

Figur 16 Fondets unoterte eiendomsinvesteringer fordelt etter land per 31. desember 2023.

Figur 17 Årlige investeringer i unotert eiendom. Gjennomførte transaksjoner i milliarder kroner.

Børsnotert eiendom

Investeringene i børsnotert eiendom utgjorde 2,0 prosent av fondet ved utgangen av 2023. Børsnoterte eiendomsselskaper utgjorde 50,7 prosent av eiendomsforvaltningen og besto av 49 børsnoterte selskaper.

Fondets høyeste eierandel var på 25,2 prosent i det børsnoterte eiendomsselskapet Shaftesbury Capital PLC ved utgangen av 2023. Fondet eide også mer enn 10 prosent i de børsnoterte selskapene Vonovia SE og Great Portland Estates PLC. I verdi var investeringen i Vonovia SE den største enkeltinvesteringen med 38 759 millioner kroner.

TABELL 14 Fondets største eierandeler i eiendomsforvaltningens børsnoterte investeringer i prosent per 31. desember 2023.

¹ Eierandelen inkluderer også beholdninger som er en del av aksjeforvaltningen.

TABELL 15 Fondets største beholdninger i eiendomsforvaltningens børsnoterte investeringer. I millioner kroner per 31. desember 2023.

¹ Beholdningene inkluderer også beholdninger som er en del av aksjeforvaltningen.

Unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi fikk en avkastning på 3,7 prosent og utgjorde 0,1 prosent av fondet ved utgangen av året.

Avkastningen på investeringene i infrastruktur for fornybar energi består av nettoinntekten og verdiendringene av eiendelene i den aktuelle perioden. Forventet fremtidig strømpris, forventet fremtidig produksjonsvolum og estimert kapitalkostnad påvirker verdivurderingen. Verdien av eiendelene reduseres over tid på grunn av kortere forventet gjenværende levetid for investeringen.

Den positive avkastningen i 2023 skyldes hovedsakelig nettoinntekter fra kraftsalg. Verdiutviklingen har i perioden vært negativ, hovedsakelig som følge av negativ endring i forventede fremtidige kraftpriser.

Fondet gjennomførte to nye investeringer i infrastruktur for fornybar energi i løpet av året. I januar signerte vi en avtale om å kjøpe en andel på 49 prosent av en portefølje med sol- og landbasert vindkraft i Spania for 600 millioner euro, tilsvarende rundt 6,4 milliarder kroner. I mars signerte vi en avtale om å kjøpe en andel på 16,6 prosent i He Dreiht, et havvindprosjekt på 960 MW under konstruksjon i Tyskland for 430 millioner euro, tilsvarende rundt 4,9 milliarder kroner. Investeringen ble gjort som en del av et konsortium. Sammen kjøpte konsortiet 49,9 prosent av prosjektet. Finansdepartementet har i mandatet fastsatt en øvre ramme for investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 prosent av fondets verdi.

TABELL 16Verdien av unoterte infrastrukturinvesteringer for fornybar energi i millioner kroner per 31. desember 2023.

¹Inkludert bankinnskudd og andre fordringer.

TABELL 17 Avkastning på unoterte infrastrukturinvesteringer for fornybar energi i prosent per 31. desember 2023.

Globale investeringer

Antall investeringer per aktivaklasse

Investeringsrisiko

Med et stort og globalt fond, og en aksjeandel på 70 prosent, må vi være forberedt på store svingninger i fondets avkastning og markedsverdi.

Risikostyring og volatilitet

Risikoen i fondet er i stor grad drevet av andelen som er plassert i aksjer og hvor mye aksjekursene svinger. I tillegg vil endringer i rentenivået, kompensasjonen for å ta kredittrisiko og valutakursene påvirke risikoen. Svingninger i verdien på investeringene i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi påvirker også fondets risiko. Som investor må vi ha gode systemer for å analysere og håndtere risikoen i fondet.

Å måle risikoen fondet eksponeres mot er en vanskelig oppgave. For å få et bredest mulig bilde, utfører vi flere ulike risikoanalyser og beregninger. Vi overvåker fondets konsentrasjonsrisiko, forventede svingninger i markedene og fondsverdien, faktoreksponering og likviditetsrisiko. Vi gjennomfører også stresstester og fremoverskuende scenarioanalyser av porteføljen. Enkelte investeringsstrategier utsetter fondet for økt risiko for sjeldne, men store og til dels uforutsigbare tap. Vi følger nøye med på eksponeringen til denne type strategier.

Forventet absolutt volatilitet er et mål på hvor mye den årlige avkastningen på fondets investeringer normalt kan forventes å svinge. Vi beregner forventet absolutt volatilitet som standardavvik basert på tre års prishistorikk. Ved utgangen av 2023 var fondets forventede absolutte volatilitet på 10,3 prosent eller om lag 1 620 milliarder kroner. Det betyr at svingningene i fondets verdi i ett av tre år må forventes å være mer enn 1 620 milliarder kroner.

Figur 18 Forventet absolutt volatilitet for fondet. Prosent (venstre akse) og milliarder kroner (høyre akse).

Scenarioanalyser

Vi publiserer årlig resultatene av ulike fremoverskuende scenarioer. Scenarioene kan endre seg fra år til år i tråd med markedsutviklingen og hendelser som kan påvirke den makroøkonomiske utviklingen. Aspekter ved scenarioanalysene våre fra 2022 er fortsatt relevant, for eksempel konsekvensene av en regional militær konflikt. Risikoen for dette scenarioet er fortsatt til stede, men en langvarig økonomisk konflikt kan også føre til betydelige tap for fondet. Derfor inkluderer vi et slikt scenario i årets rapport.

I 2023 har vi analysert tre mulige scenarioer som kan ha en betydelig negativ innvirkning på fondets verdi over tid:

Vi har analysert hvordan disse scenarioene kan påvirke fondets verdi og beregnet mulige tap over en tidsperiode på opptil fem år. Aksjemarkedet er sårbart i samtlige scenarioer. Den kraftige økningen i realrentene de to siste årene innebærer at risikoen for tap på renteinvesteringene har avtatt.

En fullstendig rapport om stresstesting er tilgjengelig på fondets nettside.

Figur 19 Anslått markedsverdi på fondet under hvert scenario og mulige tap i prosent.

Svakere avkastning enn referanseindeksen

Vi søker å utnytte fondets langsiktige investeringshorisont og betydelige størrelse for å skape høy avkastning med akseptabel risiko. I 2023 var fondets samlede avkastning 0,18 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen.

Avkastningen på fondets investeringer sammenlignes med avkastningen på fondets referanseindeks, som er fastsatt av Finansdepartementet og sammensatt av globale indekser for aksjer og obligasjoner. Aksjedelen av indeksen, som tar utgangspunkt i FTSE Global All Cap-indeksen, besto av 9 191 børsnoterte selskaper ved utgangen av 2023. Obligasjonsdelen av indeksen tar utgangspunkt i indekser fra Bloomberg Indices og besto av 17 565 obligasjoner fra 2 398 utstedere.

Ved utgangen av 2023 var fondet investert i 8 859 børsnoterte aksjeselskaper og 6 378 obligasjoner fra 1 390 utstedere. I tillegg var fondet investert i 897 unoterte eiendommer og 4 investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. For å kunne gjøre alle disse investeringene på en måte som bidrar til målet om høyest mulig avkastning etter kostnader, delegerer vi ansvaret for enkeltinvesteringer til våre porteføljeforvaltere gjennom individuelle investeringsmandater. Disse mandatene er etablert innenfor fondets tre hovedstrategier, markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Dette gjør at vi opparbeider oss inngående kunnskap om utvalgte markedssegmenter og selskaper. Denne kompetansen setter oss i stand til å være en bedre ansvarlig investor. Ved utgangen av året hadde vi 261 individuelle aksje- og obligasjonsmandater, hvor 111 er knyttet til eksterne aksjeforvaltere. Denne tilnærmingen muliggjør presis styring og kontroll med risiko, avkastningsmåling, kostnader og insentiver for hvert enkelt investeringsmandat.

Fondets investeringer i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi er ikke en del av referanseindeksen fastsatt av departementet. For å investere i eiendom og unotert infrastruktur selger vi aksjer og obligasjoner i referanseindeksen for å finansiere investeringene. Hvilke aksjer og obligasjoner som selges, avhenger av i hvilket land og hvilken valuta investeringen gjøres. Når vi måler den relative avkastningen for aksje- og obligasjonsforvaltningen, måler vi mot referanseindeksen justert for aksjene og obligasjonene vi har solgt for å finansiere investeringene i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Avkastningen på eiendoms- og infrastrukturinvesteringene måles mot aksjer og obligasjoner som er solgt for å finansiere investeringene.

Fondets relative avkastning

I 2023 var fondets samlede avkastning 0,18 prosentpoeng lavere enn avkastningen på fondets referanseindeks. Fondets årlige relative avkastning har siden 1998 vært 0,28 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen – for de siste ti årene 0,22 prosentpoeng høyere og for de siste fem årene 0,42 prosentpoeng høyere.1

TABELL 18 Relativ avkastning i 2023.

Figur 20 Årlig relativ avkastning og akkumulert annualisert relativ avkastning på fondet i prosentpoeng. Beregnet på aggregerte aksje- og renteinvesteringer frem til og med 2016.

Aksjeforvaltningen

Aksjeforvaltningen måles mot aksjedelen i referanseindeksen, der det er tatt hensyn til salg av aksjer som finansiering av eiendom og infrastruktur for fornybar energi. Aksjeforvaltningens avkastning var 0,38 prosentpoeng høyere enn den justerte referanseindeksen for aksjer i 2023 og bidro med 0,25 prosentpoeng til fondets samlede relative avkastning. Investeringer i sektorene finans og teknologi bidro mest til den relative avkastningen. Investeringene i varige konsumvarer og energi hadde et negativt bidrag. Blant de ulike landene som fondet var investert i, bidro aksjer i USA, Sveits og UAE mest positivt til den relative avkastningen. Aksjer i Italia og Singapore bidro negativt.

Aksjeforvaltningens årlige relative avkastning har siden 1999 vært 0,48 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen – for de siste ti årene 0,32 prosentpoeng høyere og for de siste fem årene 0,64 prosentpoeng høyere.

Renteforvaltningen

Renteforvaltningen blir sammenlignet med obligasjonsdelen av referanseindeksen, der det er tatt hensyn til salg av obligasjoner for finansiering av eiendom og infrastruktur for fornybar energi. Renteforvaltningens avkastning var 0,51 prosentpoeng høyere enn den justerte referanseindeksen i 2023. Bidraget til fondets relative avkastning var 0,14 prosentpoeng, med de største positive bidrag fra obligasjoner utstedt av myndigheter i Europa og framvoksende land. Investeringer i selskapsobligasjoner har hatt et negativt bidrag. Renteforvaltningen har i tillegg gjennom året hatt en lavere durasjon enn referanseindeksen. Rentene steg gjennom året, noe som resulterte i et positivt bidrag til meravkastningen.

Renteforvaltningens årlige relative avkastning har siden 1998 vært 0,24 prosentpoeng høyere enn obligasjonsdelen av referanseindeksen – for de siste ti årene 0,29 prosentpoeng høyere og for de siste fem årene 0,64 prosentpoeng høyere.

Eiendom

Vi investerer i eiendom for å forbedre bytteforholdet mellom avkastning og risiko i fondet. Fondets samlede strategi for eiendom består av både unoterte og børsnoterte eiendomsinvesteringer. Den relative avkastningen for eiendomsforvaltningen er forskjellen mellom avkastningen på fondets samlede eiendomsinvesteringer og avkastningen på de obligasjonene og aksjene vi har solgt for å finansiere disse. Eiendomsforvaltningen bidro med -0,47 prosentpoeng til fondets relative avkastning i 2023. De unoterte eiendomsinvesteringene ga et negativt bidrag på -0,58 prosentpoeng til fondets relative avkastning. Alle markeder hadde negativ avkastning i 2023 foruten Japan som hadde en marginalt positiv avkastning. Eiendommene i USA stod for det største negative bidraget, etterfulgt av franske og tyske eiendomsinvesteringer. Det var særlig kontorsektoren som bidro til nedgangen, men logistikk og handel bidro også negativt gjennom året. De børsnoterte eiendomsinvesteringene hadde et positivt bidrag på 0,11 prosentpoeng. Blant de ulike landene den børsnoterte eiendomsporteføljen var investert i, bidro investeringer i USA og Tyskland mest positivt.

Vi rapporterer avkastning for unotert eiendom hvert kvartal og hvert år, men det er viktig å vurdere eiendomsstrategien over en lengre tidsperiode. Fra fondets første unoterte eiendomsinvestering i 2010 og frem til utgangen av 2016 var den årlige avkastningen på de unoterte eiendomsinvesteringene 5,98 prosent. I denne perioden ble eiendomsinvesteringene finansiert ved salg av obligasjoner. Den årlige avkastningen på obligasjonsinvesteringene var 4,37 prosent i tilsvarende periode. I perioden 2017 til 2023 var den årlige avkastningen på de unoterte eiendomsinvesteringene 3,0 prosent. I denne perioden ble unotert eiendom finansiert med salg av aksjer og obligasjoner. Disse hadde en årlig avkastning på 3,7 prosent i samme periode.

Unotert infrastruktur for fornybar energi

Vi investerer i unotert infrastruktur for fornybar energi for å forbedre bytteforholdet mellom avkastning og risiko i fondet. Fondets strategi fokuserer på å bygge opp en portefølje av storskala vind- og solkraftanlegg av høy kvalitet. Den relative avkastningen for fornybar energi er forskjellen mellom avkastningen på fondets samlede investeringer i infrastruktur for fornybar energi og avkastningen på de obligasjonene vi har solgt for å finansiere disse. Fondets investeringer i infrastruktur for fornybar energi hadde en avkastning på 1,2 prosent i 2023 målt i euro. Siden oppstart har denne strategien hatt en årlig avkastning på 6,7 prosent målt i euro.

TABELL 19 Relativ avkastning for fondets forvaltning i prosentpoeng.

¹Inkluderer eiendomsforvaltningen fra og med 2017. Fondets relative avkastning før 2017 er beregnet på aksje- og renteforvaltningen.

²Målt mot faktisk finansiering fra og med 2017. Aksje- og renteforvaltningens relative avkastning før 2017 er målt mot Finansdepartementets delindekser for akjer og renter.

³Fondets og renteforvaltningens relative avkastning for 2021 har blitt korrigert med 0.01 prosentpoeng grunnet en oppdatering av avkastningen til referanseindeksen.

Investeringsstrategier

I forvaltningen av fondet bruker vi flere ulike investeringsstrategier. Investeringsstrategiene er gruppert i hovedstrategiene markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Disse strategiene går på tvers av aksje-, rente- og realaktivaforvaltningen.

Markedseksponeringsstrategien består av posisjonering og utlån av verdipapirer. Samlet bidro disse strategiene 0,16 prosentpoeng til fondets relative avkastning. Strategien posisjonering implementerer markedseksponeringer med sikte på å øke avkastningen og redusere transaksjonskostnadene for fondet. Strategien søker å dra nytte av den relative verdsettelsen på tvers av instrumenter og utstedere, prisingseffektene av selskaps- og markedshendelser samt posisjonering knyttet til utvikling innenfor rentemarkedene, deriblant rentenivå, inflasjon, valuta og renteforskjeller mellom land. På aksjesiden bidro strategien posisjonering med 0,02 prosentpoeng der kinesiske aksjer var hovedbidragsytere. Investeringer i USA og utviklede markeder i Asia bidro negativt. På obligasjonssiden bidro strategien posisjonering 0,10 prosentpoeng til fondets relative avkastning med positive bidrag fra alle regioner. Utlån av verdipapirer bidro med 0,04 prosentpoeng til fondets relative avkastning, hovedsakelig gjennom utlån av aksjer.

Strategien verdipapirseleksjon er basert på selskapsanalyser med mål om å gi dyp innsikt i fondets største investeringer for å forbedre avkastningen og bidra til arbeidet vårt som en ansvarlig og aktiv eier. Posisjoner fra denne strategien bidro med 0,18 prosentpoeng til fondets relative avkastning i 2023. Intern aksjeseleksjon bidro med 0,10 prosentpoeng i 2023. Investeringer innenfor finans og teknologiselskaper bidro særlig positivt. Investeringer i varige konsumvarer bidro mest negativt. Ekstern aksjeseleksjon bidro med 0,11 prosentpoeng i 2023, med positive bidrag fra alle regioner innenfor framvoksende markeder og negative bidrag fra utviklede markeder.

Innenfor renteforvaltningen fokuserer strategien seleksjon på kredittobligasjoner. Denne delstrategien bidro med -0,03 prosentpoeng til fondets relative avkastning der kredittposisjonering bidro negativt og valg av utstedere bidro positivt.

Strategien allokering omfatter ulike delstrategier som søker å forbedre fondets avkastnings- og risikoegenskaper på sikt. Denne strategien bidro negativt med -0,53 prosentpoeng til fondets relative avkastning i 2023.

Investeringer i eiendom og i infrastruktur for fornybar energi rapporteres i strategirapporteringen under fondsallokering. Investeringer i eiendom bidro med -0,47 prosentpoeng til fondets relative avkastning og investeringer i infrastruktur for fornybar energi bidro med -0,01 prosentpoeng.

Fondet hadde gjennom 2023 en undervekt av aksjer mot en overvekt av obligasjoner samt en overvekt av obligasjoner knyttet til fremvoksende økonomier. Obligasjonsporteføljen hadde også lavere durasjon enn referanseindeksen gjennom hele 2023. Samlet bidro slike allokeringsbeslutninger med et negativt bidrag på 0,05 prosentpoeng i 2023.

TABELL 20 Bidrag fra investeringsstrategiene til fondets relative avkastning i 2023 i prosentpoeng.

TABELL 21 Bidrag fra investeringsstrategiene til fondets relative avkastning annualisert fra 2013-2023 i prosentpoeng.

¹ Markedseksponering inkluderer -0,01 prosentpoeng fra strategien knyttet til systematiske risikofaktorer som ble avsluttet i andre kvartal av 2020.

² Mandatet for forvaltningen knyttet til miljørelaterte mandater for aksjer og rentepapirer ble endret av Finansdepartementet i løpet av 2022. Den historiske relative avkastningen fra disse miljørelaterte mandater frem til 2022 er inkludert under allokeringsbeslutninger.

³ Fondets delstrategi for systematiske risikofaktorer ble avviklet i 2022. Den historiske relative avkastningen fra denne delstrategien frem til 2022 er inkludert under allokeringsbeslutninger.

Risiko i forhold til referanseindeksen

Fondet investeres forskjellig fra referanseindeksen langs ulike dimensjoner, inkludert aktivaklasser, valutaer, sektorer, land og regioner, samt enkeltaksjer og enkeltutstedere av obligasjoner.

Ved utgangen av 2023 hadde aksjeporteføljen en overvekt av volatile selskaper og en overvekt av selskaper med lave løpende utbytter. Renteporteføljen hadde mindre eksponering mot selskapsobligasjoner enn referanseindeksen, men større eksponering mot obligasjoner i fremvoksende markeder og statsrelaterte obligasjoner. Videre hadde fondet 301 milliarder kroner i unoterte eiendomsinvesteringer samt en allokering til børsnoterte eiendomsinvesteringer på 309 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Eiendomsinvesteringene utgjorde en av fondets største relative eksponeringer ved utgangen av 2023.

Finansdepartementet og Norges Banks hovedstyre har satt rammer for hvor mye fondets investeringer kan avvike fra referanseindeksen.

Én av grensene er for forventet relativ volatilitet, som legger en begrensning på hvor mye avkastningen på investeringene kan forventes å avvike fra avkastningen på fondets referanseindeks. I henhold til mandatet er alle fondets investeringer inkludert i beregningen av forventet relativ volatilitet og blir målt mot referanseindeksen for fondet, som består av globale aksje- og obligasjonsindekser. Forvaltningen av fondet skal legges opp med sikte på at forventet relativ volatilitet ikke overstiger 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av året var den forventede relative volatiliteten for fondet 0,34 prosentpoeng, ned fra 0,39 prosentpoeng ved utgangen av 2022. Nedgangen skyltes hovedsakelig redusert forventet relativ volatilitet i eiendomsinvesteringene.

Fondet investerer i eiendom for å skape en bedre diversifisert portefølje. Vi forventer at eiendomsinvesteringene ikke vil ha samme avkastningsprofil som aksjer eller obligasjoner, hverken på kort eller lengre sikt. Den relative risikoen dette innebærer, vil gi utslag i beretningene av fondets forventede relative volatilitet. Siden det ikke finnes daglige priser for de unoterte eiendomsinvesteringene våre, bruker vi en modell levert av MSCI for å beregne risikoen for disse investeringene.

Hovedstyret i Norges Bank har satt en grense for forventet ekstremavviksrisiko mellom avkastningen på fondet og tilhørende referanseindeks. Forvaltningen skal legges opp slik at forventet negativ relativ avkastning i ekstreme situasjoner ikke skal overstige 3,75 prosentpoeng. Ved utgangen av året var den på 1,08 prosentpoeng, ned fra 1,22 prosentpoeng ved utgangen av 2022.

TABELL 22 Risiko og eksponering for fondet.

¹Derivater er representert med den underliggende økonomiske eksponeringen.

²Eierskap i noterte og unoterte eiendomsselskaper er unntatt fra dette.

Figur 21 Forventet relativ volatilitet for fondet i basispunkter.

TABELL 23 Forventet relativ volatilitet for investeringsstrategiene per 31. desember 2023. Hver strategi er målt for seg, med de andre strategiene posisjonert i tråd med referanseindeksene. Alle tall er på fondsnivå oppgitt i basispunkter.

Ansvarlig forvaltning

Ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland presenteres i en egen rapport som er tilgjengelig på fondets nettside www.nbim.no.

3. Organiseringen

Forvaltningsorganisasjonen

Medarbeiderne våre er hjertet i organisasjonen

Medarbeiderne er vår fremste ressurs. Vi skal beholde, utvikle og tiltrekke oss de fremste talentene. Vi legger til rette for at alle kan jobbe effektivt, nyskapende og ha kompetansen til å møte nye utfordringer.

Vi er en global investeringsorganisasjon. Ved utgangen av 2023 jobbet 654 ansatte på våre kontorer i Oslo, London, New York og Singapore. I tillegg har vi eiendomskontorer i Paris, Luxembourg og Tokyo. Det gode samarbeidet på tvers av kontorene våre er avgjørende for å oppnå fondets mål om høyest mulig avkastning.

Høsten 2023 besluttet vi å avvikle representasjonskontoret i Shanghai. Singapore-kontoret har over tid blitt bygget opp til å kunne ivareta alle funksjoner i Asia-regionen, inkludert investeringer i Kina.

Lærings- og utviklingsmuligheter

Vi tror på livslang læring, og gir våre ansatte muligheten til å bygge opp relevante ferdigheter gjennom hele karrieren. Vi jobber systematisk med å utvikle våre medarbeidere og ledere, og tilbyr en rekke ulike lærings- og utviklingsmuligheter.

Det siste året har vi introdusert THRIVE, en fornyet prosess der ledere og medarbeidere reflekterer over prestasjoner og setter mål for året som kommer. Hensikten er å tilrettelegge for faglig utvikling og øke samspillet mellom leder, medarbeider og team. Vi har klare forventinger til alle ledere og medarbeidere.

Vi arrangerer regelmessige fysiske og digitale ledersamlinger, og i 2023 opprettet vi et introduksjonsprogram for alle nye ledere. Å gi og motta feedback er en av våre kjernekompetanser. Vi mener det gir personlig og profesjonell utvikling der man er i karrieren. Hvert år gjennomfører ledere 360, en prosess der de samler inn tilbakemeldinger fra sine kollegaer, slik at de får muligheten til å utvikle seg videre i rollen.

I 2023 lanserte vi vårt eget investeringsakademi med mål om å styrke investeringskompetansen, verdikjedeforståelsen og samhandlingen på tvers av organisasjonen med våre fremste eksperter som forelesere. I samarbeid med Rystad Energy Institute tilbød vi også forelesninger innen energiskiftet og fornybar energi for hele organisasjonen. For første gang arrangerte vi hackathons på alle kontorene våre. Hensikten var å utforske bruken av kunstig intelligens og forstå hvordan teknologien kan hjelpe oss til å bli mer effektive.

I 2023 lanserte vi vårt eget læringssystem med digitale kurs skreddersydd for organisasjonen. Vi tilbyr også mer enn 7 000 kurs fra ledende universiteter og organisasjoner.

Medarbeiderundersøkelsen for 2023 viser et sterkt engasjement blant våre ansatte. De er fornøyd med sin arbeidsgiver, de føler at arbeidet er meningsfylt og er stolte av å jobbe i Norges Bank Investment Management på tvers av kjønn, alder og nasjonalitet.

Kunnskapsformidling og rekruttering

Vi jobber for å styrke kunnskapen om finans blant yngre målgrupper. I 2023 holdt vi blant annet 19 gjesteforelesninger ved norske og internasjonale universiteter og høyskoler. Hensikten er å gi studentene innsikt i praktisk fondsforvaltning, øke kompetansen om fondet og dele kunnskapen vår med en yngre målgruppe for å få flere til å søke på våre ledige stillinger.

Vi arbeider systematisk for å rekruttere de beste kandidatene både i Norge og internasjonalt, og ser etter talenter med ulik kompetanse og bakgrunn. Vi opplevde en betydelig økning i antall søkere til våre utlyste stillinger fra 2022 til 2023, inkludert rekordhøye søkertall til graduate- og summer internship-programmene våre.

Figur 22 Antall søkere til våre graduate- og summer internship-program.

Mangfold og likestilling

Vi skal være en inkluderende organisasjon med et mangfold av tankesett, etnisiteter, aldergrupper, akademiske bakgrunner og livserfaringer. Dette gir et bredere perspektiv, øker kreativiteten og legger til rette for bedre beslutninger.

Vi jobber aktivt for å øke andelen kvinner totalt i organisasjonen og i lederstillinger. Norges Bank signerte Kvinner i Finans Charter i 2021, og i 2023 var vi vertskap for charterets andre statusrapport. Våre forpliktelser som følge av charterets fire prinsipper er publisert på nettsiden vår. Vi har også egne nettverk for kvinnelige ansatte.

Vårt kontinuerlige arbeid med å øke kvinneandelen gir resultater, blant annet ved at vi i stadig større grad beholder våre kvinnelige ansatte.

Figur 23 Ansatte som avsluttet arbeidsforholdet fordelt på kjønn i prosent.

For å sikre at vi er konsekvente og rettferdige i vår tilnærming til ansattes progresjon, forfremmelse og kompensasjon, har hvert område i organisasjonen egne karrierestiger. Hver karrierestige kan inneholde opptil fem stillingsnivåer, med tilsvarende stillingstitler. Stillingsnivået gjenspeiler forventningene knyttet til jobben som skal utføres uavhengig av området den ansatte jobber i. En porteføljeforvalter i Markedsstrategier, en seniorrådgiver i Risikostyring og en teknolog i Teknologi og driftsområdet anses for eksempel å være på samme stillingsnivå når det gjelder ferdigheter, ansvar og atferd.

Figur 24 Andel kvinner blant alle ansatte, ledere og nyansatte i prosent.

Figur 25 Andel ansatte, ledere og nyansatte med andre nasjonaliteter enn norsk i prosent.

TABELL 24 Andel kvinner og menn per stillingsgruppe fordelt på våre kontorer per 31. desember 2023. I prosent.

Lønnssystemet

Norges Banks hovedstyre setter rammene for lønnssystemet og følger opp praktiseringen av ordningen. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men generelt ikke markedsledende. Lønnsfastsettelsen er individuell og reflekterer stillingens ansvarsområder og den ansattes kompetanse, erfaring og prestasjoner. Utbetalt godtgjørelse inkluderer fastlønn, eventuell prestasjonsbasert lønn og utbetalt overtid.

I tråd med mandatet for forvaltningen av fondet fastsatt av Finansdepartementet følger lønnssystemet kravene i forskrift til verdipapirfondloven med nødvendige tilpasninger. Hovedstyrets godtgjørelsesutvalg skal bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelsesordningene i Norges Bank. I tillegg avgir internrevisjonen i Norges Bank en uavhengig uttalelse om etterlevelse av regler og retningslinjer for godtgjøring. Gjennomgangen i 2023 bekrefter at praktiseringen av godtgjørelsesordningen for 2022 var i samsvar med regelverket. Det har ikke vært vesentlige endringer i ordningen i 2023.

Ledergruppen mottar kun fastlønn. Norges Banks hovedstyre fastsetter lønn til leder av Norges Bank Investment Management og lønnsintervaller for ledergruppen.

Tabell 25Fastlønn og annen nøkkelinformasjon for ledende ansatte i 2023.

^{1 Medlem av Norges Bank Investment Managements ledergruppe fra 1. april 2023.}

^{2 Mottar lønn i britiske pund, tall inkluderer derfor valutaeffekt ved omregning til norske kroner.}

TABELL 26 Ytelser i kroner til ledende ansatte i 2023.

^{1 Tiltrådte sin stilling 1. april 2023. Godtgjørelse vises fra tiltedelsestidspunktet.}

^{2 Medlemmer av ledergruppen i Norges Bank Investment Management mottar kun fastlønn. Enkelte medlemmer av ledergruppen som tidligere hadde prestasjonsbasert lønn, har ikke denne ordningen lenger, men vil i årene som kommer få utbetalt den tilbakeholdte prestasjonslønnen. Beløpene oppgitt i tabellen er prestasjonslønn som er utbetalt i regnskapsåret, men opptjent og resultatført i tidligere perioder.}

^{3 Mottar lønn i britiske pund, tall inkluderer derfor valutaeffekt ved omregning til norske kroner.}

^{4 Består hovedsakelig av dekning av elektronisk kommunikasjon, personalforsikringer og enkelte reisekostnader.}

Totalt ble 1 109 millioner kroner utbetalt i fastlønn til 738 ansatte i 2023. 65 millioner kroner ble utbetalt til ledende ansatte, 509 millioner kroner til ansatte med prestasjonsbasert lønn og 534 millioner kroner til øvrige ansatte.

Fastlønn i datterselskaper

Totalt 41 millioner kroner ble utbetalt i fastlønn til 24 ansatte i datterselskaper tilknyttet forvaltningen av eiendomsporteføljen, hvorav 20 millioner kroner til ansatte med prestasjonsbasert lønn og 22 millioner kroner til øvrige ansatte.

Prestasjonsbasert lønn

Ansatte som jobber direkte med investeringsbeslutninger, kan ha prestasjonsbasert lønn i tillegg til fastlønn. Prestasjonslønnen beregnes ut fra oppnådde resultater i forhold til avtalte kvalitative og kvantitative mål for fondets resultat, gruppens resultat og det individuelle resultatet. Kvalitative mål kan inneholde elementer knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG). Resultatene måles over minimum to år.

Rammen for prestasjonsbasert lønn kan som hovedregel maksimalt være 100 prosent av fastlønn. For et begrenset antall ansatte ved de internasjonale kontorene kan rammen maksimalt være 200 prosent av fastlønn. Ansatte med prestasjonsbasert lønn opptjente i gjennomsnitt 61 prosent av totalrammen for 2023, basert på resultater over flere år. Totalt 300 millioner kroner ble utbetalt i prestasjonsbasert lønn til 225 ansatte i 2023.

Opptjent prestasjonsbasert lønn utbetales over flere år. Om lag halvparten av beløpet utbetales året etter at den prestasjonsbaserte lønnen er opptjent, mens det resterende beløpet holdes tilbake og utbetales over de tre neste årene. Beløpet som holdes tilbake, justeres for fondets avkastning.

Prestasjonsbasert lønn i datterselskaper

11 millioner kroner ble utbetalt i prestasjonsbasert lønn til ni ansatte i datterselskaper tilknyttet forvaltningen av eiendomsporteføljen.

Figur 26 Ansatte fordelt etter opptjent prestasjonslønn som andel av den øvre rammen i 2023. Prosent av ansatte med prestasjonsbasert lønn.

Likestilling i lønnsprosessen

For å sikre en rettferdig lønnspraksis, analyserer vi jevnlig lønnsutviklingen blant våre ansatte. Eventuelle betydelige avvik i kompensasjon på individ- eller gruppenivå undersøkes nærmere for å sikre at kjønnsnøytrale kriterier ligger til grunn.

Våre analyser viser at ansatte med sammenlignbare stillinger og oppgaver har lik lønn. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn skyldes en overvekt av menn i stillinger som arbeider med investeringsbeslutninger. Stillinger med investeringsansvar er generelt høyere lønnet i markedet sammenlignet med stillinger på samme stillingsnivå innenfor andre fagområder. Vi ser også at flere menn i høyere stillingskategorier bidrar til forskjeller på organisasjonsnivå.

TABELL 27 Ujustert lønnsgap mellom kvinner og menn i prosent.¹

¹ Ujustert lønnsgap mellom kvinner og menn viser forskjellen i lønn mellom kvinner og menn uten å ta høyde for faktorer som arbeidstid, yrke, alder, erfaring, utdanningsnivå eller andre variabler som kan påvirke lønnsforskjeller.

TABELL 28 Sammenligning av lønn for kvinner og menn med tilsvarende roller per 31. desember 2023. Lønnen til hver enkelt ansatt sammenlignes med gjennomsnitts- og medianlønnen for tilsvarende stillinger.¹

¹ Datagrunnlaget for analysen er basert på ansattes fastlønn og forventet årlig opptjening av totalrammen for prestasjonsbasert lønn. Ledergruppen er ikke inkludert i analysen.

TABELL 29 Sammenligning av lønn for tilsvarende roller fordelt på nasjonalitet per 31. desember 2023. Lønnen til hver enkelt ansatt sammenlignes med gjennomsnitts- og medianlønnen for tilsvarende stillinger.¹

¹ Datagrunnlaget for analysen er basert på ansattes fastlønn og forventet årlig opptjening av totalrammen for prestasjonsbasert lønn. Ledergruppen er ikke inkludert i analysen.

Av personvernhensyn må minst fem av hvert kjønn per stillingsgruppe være representert for å kunne publisere lønnsdata.

TABELL 30 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for fastlønn på Oslokontoret per 31. desember 2023.

TABELL 31 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for utbetalt godtgjørelse på Oslokontoret per 31. desember 2023.

Operasjonell risiko

Norges Banks hovedstyre fastsetter rammene for operasjonell risikostyring og internkontroll i Norges Bank Investment Management. Vi arbeider systematisk med å identifisere operasjonell risiko og forbedre prosessene våre.

Hovedstyret har bestemt at det i løpet av en 12-måneders periode skal være mindre enn 20 prosent sannsynlighet for at operasjonelle risikofaktorer vil føre til tap eller gevinst som totalt overstiger én milliard kroner eller mer. Denne rammen betegnes som «styrets operasjonelle risikotoleranse».

Uønskede hendelser i 2023

Det ble registrert 173 uønskede hendelser i 2023, ned fra 295 i 2022. Flesteparten av disse hadde ingen finansielle konsekvenser. Samlet ga de uønskede hendelsene en estimert finansiell effekt på 1,2 milliarder kroner.

Én hendelse ble ansett som alvorlig og utgjorde mesteparten av den finansielle effekten. Hendelsen skyldtes en feil som ble oppdaget i vår beregning av valutaallokeringen i statsdelen av Finansdepartementets referanseindeks for obligasjonsporteføljen som følge av at feil data ble benyttet. Fem hendelser ble vurdert til å ha en vesentlig alvorlighetsgrad og hadde en direkte finansiell konsekvens på om lag 221 millioner kroner. Hendelsene var relatert til intern porteføljeforvaltning, tilgjengelighet av systemer for håndtering av ordre, forsinkelser i ordreprosessering og feilklassifisering av finansielle transaksjoner.

Etterlevelse av retningslinjer

Finansdepartementet har fastsatt mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Det ble registrert ett vesentlig brudd på mandatet i 2023, og departementet ble orientert. I 2023 mottok Norges Bank Investment Management ingen varsler fra lokale tilsynsmyndigheter om vesentlige brudd på markedsreguleringer eller generell lovgivning.

Figur 27 Antall uønskede hendelser i 2023, fordelt på årsakskategorier.

Cyberrisiko

Informasjonssikkerhet utgjør en betydelig risiko for Norges Bank Investment Management. Geopolitiske spenninger er økende og datakriminelle blir stadig mer sofistikerte. Både datakriminelle og statsstøttede trusselaktører fortsetter å tilpasse og fornye sine angrepsmetoder. Kunstig intelligens har i løpet av året blitt allemannseie. Verktøyene gjør det enklere for kriminelle å utvikle avansert skadevare og lure sine ofre gjennom sosial manipulasjon. Fremveksten av offensive aktører i privat sektor gjør også at enhver stat og bedrift som ønsker å utøve spionasje mot oss til egen vinning kan få tilgang til avansert angrepskompetanse. Flere prosesser og kontroller er på plass for å redusere cyberrisiko. Det ble ikke avdekket noen vesentlige hendelser knyttet til informasjonssikkerhet i 2023.

Omdømme

Vi forvalter fondet på vegne av det norske folk. Fondet er den største enkeltinvestoren i mange børsnoterte selskaper. Vi er avhengige av tillit blant det norske folk og i internasjonale finansmarkeder. Vi jobber for å ivareta og styrke omdømmet vårt på flere måter, blant annet ved å sørge for at lovkrav og retningslinjer etterleves og gjennom «Code of Conduct», vårt etiske regelverk for alle ansatte.

Vi legger også vekt på å utøve åpenhet, kommunisere med fondets eiere og ha jevnlig dialog med selskapene fondet er investert i. Vi svarer på alle spørsmål fra media og publikum. Annet hvert år måler Kantar fondets omdømme blant det norske folk på vegne av Norges Bank Investment Management. Siste undersøkelse fra 2022 viser at Oljefondet har et godt omdømme blant befolkningen. I 2023 ble vi kåret til verdens mest åpne investeringsfond i Global Pension Transparency Benchmark, som gjennomføres av CEM Benchmarking og Top1000funds.com. I kåringen rangeres 75 fond fra 15 forskjellige land innenfor kategoriene kostnader, eierstyring, resultater og ansvarlig forvaltning. Global Pension Transparency Benchmark er verdens første standard som måler graden av åpenhet blant pensjonsfond og andre institusjonelle investeringsfond over hele verden.

Lave kostnader

Vi har en høy kostnadsbevissthet i forvaltningen og arbeider løpende med å automatisere prosesser og effektivisere driften for å realisere stordriftsfordeler.

Høyest mulig avkastning, ansvarlig forvaltning og åpenhet er viktige prioriteringer for fondet. Vi fortsetter å utnytte fondets særtrekk som en stor og langsiktig investor, for å oppnå høyest mulig avkastning på en ansvarlig måte. Samtidig vil vi sikre kostnadseffektivitet uten at det skal gå utover muligheten til å skape merverdier i forvaltningen, betryggende kontroll, god risikostyring og operasjonell robusthet i møte med økt global usikkerhet og et mer komplekst risikobilde.

Interne forvaltningskostnader som andel av forvaltet kapital har vært fallende de senere år. Vi arbeider kontinuerlig med å automatisere prosesser og effektivisere driften for å realisere stordriftsfordeler og flere store initiativer har vært gjennomført i Norges Bank Investment Management for å bidra til dette. Forvaltningen skal være kostnadseffektiv, men lave kostnader er ikke et mål i seg selv. Fondets målsetting i mandatet fra Finansdepartementet er å søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader målt i investeringsporteføljens valutakurv, innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen.

Forvaltningskostnadene i fondet er lave sammenlignet med andre fond, målt som andel av forvaltet kapital. For 2023 utgjorde forvaltningskostnadene i Norges Bank 0,045 prosent av fondsverdien. Årlige analyser gjennomført for Finansdepartementet av CEM Benchmarking Inc., som sammenligner årlige forvaltningskostnader i fondet med andre store fond, viser at fondet over flere år har hatt lavest kostnader av fondene i sammenligningsgruppen, målt som andel av forvaltet kapital. Kostnadsnivået i forvaltningen siden 2012 har vært mellom 11 og 19 basispunkter lavere enn sammenligningsgruppen. I denne sammenligningen er det tatt hensyn til forskjeller i størrelse og aktivasammensetning. CEM-rapporten anses som den beste kilden til informasjon om kostnadsnivået til sammenlignbare fond innen kapitalforvaltning.

Forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader omfatter alle kostnader ved forvaltning av investeringsporteføljen. Disse påløper i hovedsak i Norges Bank, men det påløper også forvaltningskostnader i datterselskaper av Norges Bank som utelukkende er etablert som en del av forvaltningen av fondets investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Se note 12, samt tabell 6.4 og tabell 7.4 i regnskapet for ytterligere informasjon knyttet til kostnader i Norges Bank og datterselskaper.

De totale forvaltningskostnadene i Norges Bank var 6,6 milliarder kroner i 2023, en økning fra 5,2 milliarder kroner i 2022. Økningen skyldes i all hovedsak høyere honorarer til eksterne forvaltere, høyere personalkostnader som følge av styrking av organisasjonen, valutaeffekter og noe høyere kostnader til IT-systemer og data. Avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere har økt i forhold til 2022, som følge av sterk meravkastning fra den eksterne forvaltningen samt større andel av fondet forvaltet eksternt. Faste honorarer til eksterne forvaltere har også økt, som følge av at en noe større andel av fondet ble forvaltet eksternt i 2023.

Finansdepartementet fastsetter hvert år en øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader. Norges Bank godtgjøres kun for påløpte kostnader innenfor denne rammen. Forvaltningskostnader i datterselskaper måles mot den øvre rammen, men er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen fordi de blir belastet porteføljeresultatet direkte. Norges Bank godtgjøres i tillegg for avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, som er holdt utenfor den øvre rammen. Summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusiv avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, var for 2023 begrenset til 6,2 milliarder kroner. Samlede forvaltningskostnader i 2023 som måles mot den øvre kostnadsrammen, utgjorde 5,4 milliarder kroner. Av dette utgjorde forvaltningskostnader i Norges Bank, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 5,3 milliarder kroner og forvaltningskostnader i datterselskaper 0,1 milliarder kroner. Dette tilsvarer 0,037 prosent av forvaltet kapital, en nedgang fra 0,039 prosent i 2022.

Faste og variable kostnader til eksterne forvaltere utgjorde 38 prosent av driftskostnadene i 2023. Eksterne forvaltere benyttes innenfor aksjeinvesteringer i segmenter og markeder der vi mener det vil gi økt avkastning. Vår strategi er i første rekke å benytte eksterne forvaltere til aksjeinvesteringer i fremvoksende markeder og små og mellomstore selskaper. Bruk av eksterne forvaltere har spilt en viktig rolle for å nå fondets mål om høyest mulig avkastning etter kostnader innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen. Frem til og med 2023 var den akkumulerte meravkastningen etter kostnader for de eksterne aksjemandatene om lag 85 milliarder kroner.

En andel av kostnadene til eksterne forvaltere varierer med oppnådd meravkastning i forhold til en referanseindeks. Avtaler med eksterne forvaltere om avkastningsavhengige honorarer struktureres slik at den vesentligste delen av positiv meravkastning beholdes av fondet, og avtalene inneholder bestemmelser om tak på honorarer som blir utbetalt. Variable honorarer til eksterne forvaltere vil øke når meravkastningen øker.

Fondets investeringer i aksjer og obligasjoner må oppføres i lokale verdipapirregistre over hele verden. Vi bruker en global depotinstitusjon til å bistå oss i dette arbeidet. Kostnader til depot som andel av forvaltningskapitalen har vært fallende de siste årene og utgjorde 7 prosent av forvaltningskostnadene i 2023.

Fondets regnskap føres i norske kroner. Svingninger i valutakurser kan gi betydelige regnskapsmessige utslag selv om den faktiske kostnaden i utenlandsk valuta er uendret. Over 75 prosent av kostnadene faktureres og betales i utenlandsk valuta. Eksempelvis vil en endring på 25 prosent i valutakursen for norske kroner mot alle andre valutaer endre driftskostnadene med om lag 1 500 millioner kroner. Svekkelsen av norske kroner mot andre valutaer de siste årene har medført en betydelig økning i kostnader målt i norske kroner.

FIGUR 28 Forvaltningskostnader i forhold til kapital under forvaltning i basispunkter.

Figur 29 Utviklingen i de enkelte kostnadsbestanddelene. Kostnader¹ (millioner kroner, venstre akse) og fondets gjennomsnittlige markedsverdi (milliarder kroner, høyre akse).

Forvaltningskostnader fordelt på investeringsstrategier

Vi følger ulike investeringsstrategier i forvaltningen av fondet. Strategiene utfyller og påvirker hverandre, og det er kostnadssynergier mellom dem. Vi fordeler kostnadene til de ulike strategiene basert på faktiske kostnader eller ved bruk av fordelingsnøkler som antall ansatte eller transaksjonsvolum.

TABELL 32Forvaltningskostnader i basispunkter per investeringsstrategi i 2023. Kostnader refundert av Finansdepartementet.

¹Inkluderer all eksternt forvaltet kapital.

TABELL 33Forvaltningskostnader i basispunkter per investeringsstrategi 2013-2023. Kostnader refundert av Finansdepartementet.

¹ Inkluderer all eksternt forvaltet kapital.

²Fra 2017 er unotert eiendom en del av allokeringsstrategien, men presentert på egen linje for 2013–2023.

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er definert som alle kostnader knyttet til transaksjoner som påvirker porteføljeresultatet direkte. Det påløper både direkte og indirekte transaksjonskostnader. For aksjer og obligasjoner omfatter de direkte transaksjonskostnadene normalt kurtasje og transaksjonsskatt, herunder dokumentavgift. For unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi omfatter dette engangskostnader ved kjøp og salg av investeringene, herunder dokumentavgift, tinglysningsgebyr, due diligence kostnader og forsikringer.

Vi jobber kontinuerlig med å holde de direkte transaksjonskostnadene lave. Det gjør vi gjennom å analysere handlene våre og ved å ta hensyn til transaksjonskostnadene i investeringsstrategiene og derigjennom redusere antall transaksjoner. Markeder med høy kurtasje eller skatter kan derfor ha mindre aktivitet enn markeder med lavere faste transaksjonskostnader. I tillegg velger vi motparter som mest kostnadseffektivt kan gjennomføre våre investeringsbeslutninger. Transaksjonskostnader for 2023 utgjorde 4,5 milliarder kroner, sammenlignet med 4,0 milliarder kroner i 2022. Dette består i hovedsak av 4,2 milliarder kroner relatert til aksjeinvesteringer, 0,2 milliarder kroner relatert til investeringer i unotert eiendom og 0,1 milliarder kroner relatert til investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi.

I tillegg til de direkte kostnadene som beskrevet over har vi indirekte kostnader når vi investerer som følge av prissvingninger fra vi begynner å handle til handelen er avsluttet. Indirekte kostnader er inkludert i porteføljeresultatet, og er estimert til om lag 16,0 milliarder kroner for interne aksjeinvesteringer i 2023. Tilsvarende tall for 2022 var 16,0 milliarder kroner.1

4. Regnskapet

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømoppstilling

¹ Forvaltningsgodtgjøringen som fremkommer i Kontantstrømoppstillingen består av beløp som er tilført eller trukket fra kronekontoen i forbindelse med oppgjør av forvaltningskostnader i Norges Bank.

Oppstilling av endringer i eiers kapital

Note 1 Generell informasjon

1. Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Norges bank er et eget rettssubjekt og eies av staten. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i Eiers kapital.

For utfyllende informasjon om forvaltningsmandatet for SPU, Norges Banks styringsstruktur og risikostyring, se note 9 Investeringsrisiko.

2. Godkjenning av årsregnskapet

Den årlige regnskapsrapporteringen for SPU er et utdrag av Norges Banks regnskapsrapportering, og inngår i Norges Banks årsregnskap som note 20. Årsregnskapet til Norges Bank for 2023 ble godkjent av hovedstyret 8. februar 2024 og godkjent av representantskapet 22. februar 2024.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Denne noten beskriver regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger som gjelder hele regnskapet. Øvrige regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger er beskrevet i de respektive oppstillingene og notene.

1. Grunnlag for utarbeidelse

I henhold til Bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (bestemmelsene), som er fastsatt av Finansdepartementet, er regnskapsrapportering for SPU utarbeidet i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet utarbeides med regnskapsavslutning per 31. desember. Det er presentert i norske kroner og avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

2. Endringer i regnskapsprinsipper, herunder nye og endrede standarder og fortolkninger i perioden

De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene i forrige regnskapsår. Det er ingen nye eller endrede IFRS-standarder og fortolkninger som har trådt i kraft for regnskapsåret som startet 1. januar 2023 som har hatt vesentlig påvirkning på regnskapet.

3. Nye og endrede standarder og fortolkninger med virkning fra 2024 eller senere

Vedtatte IFRS-standarder, endringer i eksisterende standarder og fortolkninger som er utgitt med ikrafttredelsesdato fra 2024 eller senere forventes å være uvesentlige eller ikke relevante for regnskapsrapporteringen for SPU på implementeringstidspunktet.

4. Regnskapsprinsipper som gjelder hele regnskapet

4.1 Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen ved inngåelse som part i instrumentets kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene utløper, eller når de finansielle eiendelene og det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap til eiendelene, er overført. Se note 13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for spesifikasjon av overførte eiendeler som ikke er fraregnet.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de har opphørt, dvs. når pliktene angitt i kontraktene er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Kjøp eller salg av en finansiell eiendel i henhold til en kontrakt med oppgjør i tråd med normale markedsvilkår, regnskapsføres på avtaletidspunktet.

Klassifisering og måling

Finansielle eiendeler klassifiseres basert på forretningsmodellen som ligger til grunn for forvaltningen av eiendelene, samt egenskapene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene. Investeringsporteføljen til SPU forvaltes i samsvar med forvaltningsmandatet fastsatt av Finansdepartementet, investeringsmandatet fastsatt av hovedstyret i Norges Bank og investeringsstrategier fastsatt av ledelsen i Norges Bank Investment Management. Disse mandatene og strategiene, inkludert risikostyringsstrategiene, innebærer at alle finansielle eiendeler styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. SPUs finansielle eiendeler er derfor målt til virkelig verdi over resultatet med unntak for Fordring forvaltningsgodtgjøring som ikke inngår i investeringsporteføljen. Fordring forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser, med unntak for Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt, er integrert i investeringsporteføljen som styres og følges opp basert på virkelig verdi, og er derfor øremerket til virkelig verdi over resultatet. Skyldig forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost. Se note 10 Skatt for informasjon om innregning og måling av utsatt skatt.

Finansielle derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

4.2 Datterselskaper

Investeringer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskapene er kontrollert av SPU og innregnes i regnskapsrapporteringen for SPU i tråd med § 3-4 i bestemmelsene. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak.

SPU er et investeringsforetak i henhold til IFRS 10 Konsernregnskap. IFRS 10 definerer et investeringsforetak og innfører et pliktig unntak fra konsolidering for investeringsforetak.

Datterselskaper målt til virkelig verdi over resultatet

Datterselskaper som investerer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi gjennom eierandeler i andre selskaper, er investeringsforetak. Disse datterselskapene er målt til virkelig verdi over resultatet i tråd med prinsippene for finansielle eiendeler, som omtalt i punkt 4.1 ovenfor. Datterselskaper som investerer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi er presentert i balansen som henholdsvis Unotert eiendom og Unotert infrastruktur. Se note 6 Unotert eiendom og note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for utfyllende prinsipper.

Konsoliderte datterselskaper

Datterselskaper som utfører investeringstjenester og som ikke selv er investeringsforetak, konsolideres. Konsoliderte datterselskaper eier ikke, verken direkte eller indirekte, investeringer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi.

Note 3 Avkastning

Tabell 3.1 viser avkastningen for fondet og for hver aktivaklasse.

Tabell 3.1 Avkastning

Det benyttes tidsvektet avkastningsmetode. Beholdningenes virkelige verdi fastsettes på tidspunkter for kontantstrømmer inn i og ut av aktivaklassene og fondet som helhet. Det benyttes geometrisk kobling av delperioders avkastning ved beregning av lengre avkastningsperioder.

Avkastningen beregnes etter fradrag for transaksjonskostnader, ikke-refunderbar kildeskatt på utbytte og renter, samt skatt på realiserte gevinster.

Avkastningen måles både i norske kroner og fondets valutakurv. Valutakurven er vektet etter sammensetningen av valutaene i referanseindeksen for aksjer og obligasjoner. Avkastningen målt i fondets valutakurv beregnes som den geometriske differansen mellom fondets avkastning målt i norske kroner og valutakurvens avkastning.

Fondets relative avkastning beregnes som den aritmetiske differansen mellom fondets avkastning og avkastningen på fondets referanseindeks. Fondets referanseindeks består av globale aksje- og obligasjonsindekser fastsatt av Finansdepartementet og beregnes ved å vekte sammen månedlig avkastning til referanseindeksene for hver av de to aktivaklassene. Som vekter brukes hver av aktivaklassenes vekt i den faktiske referanseindeksen ved inngangen til måneden.

Note 4 Inntekt/kostnad fra aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 4.1 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 4.2 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Tabell 4.3 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra finansielle derivater

Note 5 Beholdninger av aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 5.1 spesifiserer investeringer i aksjer per sektor.

Tabell 5.1 Aksjer

Ved utgangen av 2023 utgjorde opptjent utbytte 12 580 millioner kroner (10 306 millioner kroner i 2022).

Tabell 5.2 spesifiserer investeringer i obligasjoner per kategori. Nominell verdi representerer beløpet som skal returneres ved forfall, det vil si obligasjonens pålydende verdi.

Tabell 5.2 Obligasjoner

Ved utgangen av 2023 utgjorde opptjente renter 34 537 millioner kroner (22 218 millioner kroner i 2022).

Finansielle derivater

Finansielle derivater benyttes i forvaltningen for å justere eksponeringen innenfor forskjellige porteføljer, som et kostnadseffektivt alternativ til handel i de underliggende verdipapirene. Videre benyttes valutaderivater i forbindelse med likviditetsstyring. Aksjederivater med et opsjonselement er ofte et resultat av selskapshendelser og disse kan konverteres til aksjer eller bli solgt. I tillegg benytter SPU aksjebytteavtaler i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer.

Tabell 5.3 spesifiserer finansielle derivater innregnet i balansen. Nominell verdi er grunnlaget for beregning av eventuelle betalingsstrømmer og gevinst/tap for derivatkontraktene. Dette gir informasjon om i hvilken grad ulike typer finansielle derivater benyttes.

Tabell 5.3 Finansielle derivater

¹ Nominell verdi anses å ikke være relevant for aksjederivater og er derfor ikke inkludert i tabellen.

² Børsnoterte futureskontrakter har daglige marginbetalinger og netto balanseført verdi er normalt null ved balansedagen, med unntak av futureskontrakter i enkelte markeder hvor det er ulikt tidspunkt for fastsettelse av markedsverdi for marginering og balanseført verdi.

Valutaderivater

Dette omfatter valutaterminkontrakter som er avtaler om å kjøpe eller selge en spesifisert mengde av utenlandsk valuta på et avtalt tidspunkt i fremtiden.

Rentederivater

Dette omfatter avtaler mellom to parter om å bytte rentebetalinger basert på forskjellige renteberegninger. Rentederivater innregnet i balansen er hovedsakelig rentebytteavtaler hvor en part betaler flytende rente og den andre fast rente.

Kredittderivater

Dette omfatter kredittbytteavtaler for indekser («CDS Indices») bestående av selskapsobligasjoner, hvor den ene parten (selger) påtar seg kredittrisikoen og den andre parten (kjøper) reduserer kredittrisikoen tilhørende den underliggende obligasjonsindeksen. Ved en kredittbytteavtale mottar selger en periodisk premie fra kjøper som en kompensasjon for å overta kredittrisikoen. Kjøper mottar betaling kun hvis kredittbeskyttelsen utløses gjennom for eksempel mislighold av underliggende kreditt i indeksen (utløsende hendelse).

Aksjederivater

Aksjederivater er derivater med eksponering mot underliggende enkeltaksjer. Aksjederivater innregnet i balansen består av rights og warrants som er instrumenter med et opsjonselement. Disse instrumentene gir kjøperen rett til å kjøpe en aksje til en avtalt pris innenfor en viss tidsramme.

Futureskontrakter

Futureskontrakter er børsnoterte avtaler om å kjøpe eller selge en spesifikk eiendel (verdipapir, indeks, rentesats, kraft eller lignende) til en avtalt pris en gang i fremtiden.

Aksjebytteavtaler i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer

Aksjebytteavtaler gjennomføres i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer, i forbindelse med fondets aktivitet innenfor utlån og innlån med sikkerhetsstillelse. Se note 13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for ytterligere informasjon. SPU tar ikke markedsrisiko i disse transaksjonene og har dermed tilnærmet ingen netto eksponering. Aksjebytteavtalene (derivatet) innregnes ikke i balansen. Ved utgangen av 2023 var beløp for kjøp av aksjer utført i kombinasjon av motregnede aksjebytteavtaler 250 milliarder kroner (104 milliarder kroner ved utgangen av 2022). Beløp for salg av aksjer i kombinasjon med motregnede aksjebytteavtaler var 132 milliarder kroner (105 milliarder kroner ved utgangen av 2022). Se også tabell 14.1 i note 14 Sikkerhetsstillelse og motregning.

Note 6 Unotert eiendom

Tabell 6.1 Inntekt/kostnad fra unotert eiendom

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 6.2 Balanseendringer unotert eiendom

Kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert eiendom

SPU foretar kontantoverføringer til datterselskaper gjennom egenkapital og langsiktige lån for å finansiere investeringer i fast eiendom, primært bygninger. Netto inntekt i de underliggende eiendomsselskapene kan bli distribuert tilbake til SPU i form av renter og utbytte, samt tilbakebetaling av egenkapital og lånefinansieringen. Det er ingen vesentlige restriksjoner på distribusjon av renter og utbytte fra datterselskaper til SPU.

Netto inntekt distribuert tilbake til SPU i form av renter og utbytte er presentert i kontantstrømoppstillingen som Innbetaling av renter og utbytte fra unotert eiendom. Kontantoverføringer i form av egenkapital og lånefinansiering, samt tilbakebetaling av disse, er presentert i kontantstrømoppstillingen som Netto kontantstrøm til/fra investeringer i unotert eiendom.

Netto inntekt som ikke blir distribuert tilbake til SPU reinvesteres i de underliggende eiendomsselskapene, for å finansiere for eksempel utvikling av bygninger eller nedbetaling av ekstern gjeld.

En netto utbetaling fra SPU til datterselskaper vil medføre en økning i balanseført verdi av Unotert eiendom, mens en netto innbetaling fra datterselskaper til SPU vil medføre en reduksjon.

Tabell 6.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert eiendom.

Tabell 6.3 Kontantstrøm unotert eiendom

Underliggende eiendomsselskaper

Datterselskapene knyttet til eiendom har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak.

Tabell 6.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende eiendomsselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert eiendom presentert i tabell 6.1.

Tabell 6.4 Inntekt fra underliggende eiendomsselskaper

¹ Intern eiendomsforvaltning utføres på 100 prosent eide eiendommer av ansatte i et heleid, konsolidert datterselskap.

² Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 12 for mer informasjon.

³ Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende eiendomsselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.4.

Tabell 6.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende eiendomsselskapene som inngår i Unotert eiendom som presentert i tabell 6.2.

Tabell 6.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende eiendomsselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 7.2 Balanseendringer unotert infrastruktur

Kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert infrastruktur

SPU foretar kontantoverføringer til datterselskaper gjennom egenkapital og langsiktige lån for å finansiere investeringer i infrastruktur for fornybar energi. Netto inntekt i de underliggende infrastrukturselskapene kan bli distribuert tilbake til SPU i form av renter og utbytte, samt tilbakebetaling av egenkapital og lånefinansieringen. Det er ingen vesentlige restriksjoner på distribusjon av renter og utbytte fra datterselskaper til SPU.

Netto inntekt distribuert tilbake til SPU i form av renter og utbytte er presentert i kontantstrømoppstillingen som Innbetaling av renter og utbytte fra unotert infrastruktur. Kontantoverføringer i form av egenkapital og lånefinansiering, samt tilbakebetaling av disse, er presentert i kontantstrømoppstillingen som Netto kontantstrøm til/fra investeringer i unotert infrastruktur.

En netto utbetaling fra SPU til datterselskaper vil medføre en økning i balanseført verdi av Unotert infrastruktur, mens en netto innbetaling fra datterselskaper til SPU vil medføre en reduksjon.

Tabell 7.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert infrastruktur.

Tabell 7.3 Kontantstrøm unotert infrastruktur

Underliggende infrastrukturselskaper

Datterselskapene knyttet til infrastruktur har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak.

Tabell 7.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende infrastrukturselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur presentert i tabell 7.1.

Tabell 7.4 Inntekt fra underliggende infrastrukturselskaper

¹ Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 12 for mer informasjon.

² Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende infrastrukturselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.4.

Tabell 7.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende infrastrukturselskapene som inngår i Unotert infrastruktur som presentert i tabell 7.2.

Tabell 7.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende infrastrukturselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 8 Måling til virkelig verdi

1. Innledning

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av standard verdsettelsesmodeller. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. Verdsettelsesrisikoen blir adressert av kontrollrammeverket i Norges Bank Investment Management som er beskrevet i punkt 6 i denne noten.

2. Hierarkiet for virkelig verdi

Alle eiendeler og gjeldsposter som inngår i investeringsporteføljen har blitt inndelt i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, presentert i tabell 8.1. Inndelingen er basert på observerbarheten til inndataene som benyttes i målingen av virkelig verdi:

• Nivå 1 består av eiendeler som er verdsatt basert på noterte, ikke-justerte priser i aktive markeder. Et aktivt marked er definert som et marked der transaksjoner finner sted med tilstrekkelig hyppighet og volum til å gi løpende prisinformasjon.
• Eiendeler og gjeldsposter klassifisert som nivå 2 verdsettes ved bruk av modeller som benytter direkte eller indirekte observerbare markedsdata. Inndata anses som observerbare dersom de er basert på offentlig tilgjengelig markedsdata om faktiske hendelser eller transaksjoner.
• Eiendeler klassifisert som nivå 3 verdsettes ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Inndata anses som ikke-observerbar når det ikke foreligger tilgjengelig markedsdata og når inndataen blir utviklet ved hjelp av beste tilgjengelig informasjon om de forutsetningene som markedsdeltakere vil kunne benytte ved prising av eiendelen.

En oversikt over modeller og verdsettelsesmetoder med sine respektive observerbare og ikke-observerbare inndata, kategorisert per type instrument er beskrevet i punkt 4 i denne noten.

Tabell 8.1 Investeringsporteføljen kategorisert per nivå i verdsettelseshierarkiet