Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som det egentlig heter, ble etablert etter at vi fant olje i Nordsjøen. Fondet ble opprettet for å skjerme økonomien vår for svingninger i oljeinntektene. Det er også en finansiell reserve og et generasjonsfond, slik at både vi som lever nå og fremtidige generasjoner kan ha glede av oljeformuen.
I 1969 ble et av verdens største oljefelt til havs funnet i Norge. Plutselig hadde vi mye olje vi kunne selge, og landets økonomi vokste dramatisk. Det ble tidlig bestemt at inntektene fra olje og gass måtte brukes i et forsiktig tempo for å ikke skape ubalanse i økonomien. I 1990 vedtok Stortinget loven om Statens pensjonsfond for å sikre dette. Loven resulterte i Statens pensjonsfond utland, og de første kronene ble satt inn i fondet i 1996. Som navnet på fondet tilsier ble det bestemt at fondet kun skulle investeres i utlandet.
Inntektene fra norsk olje har betydd mye for landet vårt, men en dag kommer oljen til å ta slutt. Formålet med Oljefondet er å sikre at vi bruker pengene våre ansvarlig, tenker langsiktig, og slik sikrer fremtiden i norsk økonomi.
Norges inntekter fra oljevirksomheten blir overført til Oljefondet. Likevel utgjør overførslene godt under halvparten av hele fondets verdi. Størsteparten har vi tjent på investeringene i aksjer, renter, eiendom og infrastruktur for fornybar energi.
Oljefondet er nå et av verdens største fond, og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. Det betyr at vi har eierandeler i omtrent 9000 selskaper over hele verden, som hvert år gir oss retten til litt av det selskapene tjener. I tillegg eier fondet hundrevis av bygg i de største verdensbyene, som gir oss leieinntekter. Fondet får også stabile renteinntekter fra lån til land og selskaper. Ved å spre investeringene litt overalt, reduserer vi risikoen for at fondet skal tape penger.
Stortinget kan hvert år bruke litt av fondet for å finansiere statsbudsjettet. I dag utgjør dette omtrent en femtedel av hele statsbudsjettet.
Det er bred politisk enighet om hvordan fondet skal forvaltes. Jo mindre vi bruker av Oljefondet nå, jo bedre rustet vil vi være til å møte nedgang og kriser i fremtiden. Overskudd fra statsbudsjettet blir overført til fondet, mens underskudd blir dekket ved å bruke av fondet. Myndighetene kan med andre ord bruke mer i dårlige tider, og mindre i gode tider. For at fondet skal komme flest mulig til gode også i fremtiden, har politikerne blitt enige om den såkalte handlingsregelen, som sikrer at vi ikke bruker mer enn det vi forventer at avkastningen av fondet skal være. Dette betyr at staten som et gjennomsnitt kan bruke en sum som tilsvarer realavkastningen av fondet, som anslås til omtrent 3 prosent årlig. Slik fases inntektene gradvis inn i økonomien. Samtidig brukes bare avkastningen av fondet, og ikke fondskapitalen i seg selv.
Oljefondets oppgave er å sørge for at vår felles formue varer lengst mulig. Investeringene har et veldig langsiktig perspektiv, og fondet tåler derfor at verdien svinger mye på kort sikt. Målet for oss som forvalter fondet på vegne av det norske folk, er å oppnå høyest mulig avkastning ved å ta moderat risiko, for å sikre at formuen vokser og varer.
Fondet er investert i aksjer, som er eierandeler i selskaper. Rentepapirer, som er utlån til stater og selskaper. Fondet er også eiendom som gir leieinntekter og infrastruktur for fornybar energi.
Gå til www.generasjonsfondet.no nedenfor og få et innblikk.
Selskapenes virksomhet har stor innvirkning på samfunnet og miljøet rundt seg, og samfunnet stiller stadig høyere forventninger til hvordan selskapene opptrer. Over tid kan dette påvirke selskapenes lønnsomhet og fondets avkastning. Som langsiktig eier i nesten 9 000 selskaper i 70 land har vi interesse av at det er samsvar mellom investorenes forventninger til lønnsomhet og samfunnets bredere forventninger til selskapene. Vi vurderer derfor miljømessige og samfunnsmessige forhold, og stiller tydelige forventninger til selskapene fondet er investert i.
Finansdepartementet har opprettet det uavhengige Etikkrådet for gjøre etiske vurderinger av selskaper. Etikkrådet sender sine anbefalinger til Hovedstyret i Norges Bank, som fatter vedtak om utelukkelse, observasjon eller eierskapsutøvelse.
Fondet kan også selv selge seg ut av selskaper som påfører andre selskaper og samfunnet som helhet store kostnader, og derfor ikke er bærekraftig på sikt.
Vi eier en liten del av verdens største selskaper. Som investor har vi rett til å påvirke disse selskapene. Les mer om hvordan vi forvalter fondet ansvarlig.
Styringsstrukturen sørger for at viktige beslutninger om risiko i forvaltningen forankres hos fondets eiere, representert ved regjeringen og Stortinget. Samtidig må det være tilstrekkelig delegering av fullmakter til at løpende beslutninger i den operative forvaltningen tas nær markedene fondet investeres i.
Har fastsatt de formelle rammebetingelsene i loven om Statens pensjonsfond.
Har det overordnede ansvaret for fondet og fastsetter rammer for forvaltningen.
Har forvaltningsansvaret. Hovedstyret har delegert den operasjonelle forvaltningen til Norges Bank Investment Management.
Forvalter fondet. Oppdraget er å ivareta og utvikle finansielle verdier for dagens og kommende generasjoner.
Og vil den stå seg i fremtiden? Tidligere finansministre Sigbjørn Johnsen, Kristin Halvorsen og Siv Jensen deler innsikt og erfaringer fra sine perioder med ansvar for fondet direkte fra Arendalsuka. Intervjuet av leder for fondet Nicolai Tangen, diskuterte panelet fondets historiske milepæler, strategiske beslutninger og fremtidige utfordringer.
I videoen forteller Jens Stoltenberg om hvordan vi blir lagt merke til internasjonalt for hvordan vi forvalter olje- og gassinntektene våre. Han forteller om bred politiske enighet om fondets forvaltning og om den sentrale rollen fondet har fått i norsk økonomi. Stoltenberg var Statsminister fra 2000-2001 og 2005-2013, og Finansminister fra 1996-1997.
Sigbjørn Johnsen var Finansminister da det første innskuddet ble satt inn i fondet. I videoen under forteller han om innskuddet og fondets hovedformål. Johnsen var Finansminister fra 1990-1996 og 2009-2013.