Investeringsutsikter
Risikostyring og volatilitet
Risikoen i fondet er i stor grad drevet av andelen som er plassert i aksjer og hvor mye aksjekursene svinger. I tillegg vil endringer i rentenivået, kompensasjonen for å ta kredittrisiko og valutakursene påvirke risikoen. Svingninger i verdien på investeringene i unotert eiendom og infrastruktur for fornybar energi påvirker også fondets risiko. Som investor må vi ha gode systemer for å analysere og håndtere risikoen i fondet.
Å måle risikoen fondet eksponeres mot er en vanskelig oppgave. For å få et bredest mulig bilde, utfører vi flere ulike risikoanalyser og beregninger. Vi overvåker fondets konsentrasjonsrisiko, forventede svingninger i markedene og fondsverdien, faktoreksponering og likviditetsrisiko. Vi gjennomfører også stresstester og fremoverskuende scenarioanalyser av porteføljen. Enkelte investeringsstrategier utsetter fondet for økt risiko for sjeldne, men store og til dels uforutsigbare tap. Vi følger nøye med på eksponeringer til denne typen strategier.
Forventet absolutt volatilitet er et mål på hvor mye den årlige avkastningen på fondets investeringer normalt kan forventes å svinge. Vi beregner forventet absolutt volatilitet som standardavvik basert på tre års prishistorikk. Ved utgangen av 2023 var fondets forventede absolutte volatilitet på 10,3 prosent eller om lag 1 620 milliarder kroner. Det betyr at svingningene i fondets verdi i ett av tre år må forventes å være mer enn 1 620 milliarder kroner.
Forventet absolutt volatilitet for fondet. Prosent (venstre akse) og milliarder kroner (høyre akse).
Forventet avkastning for fondet
Forventet realavkastning for fondet er et viktig hensyn. Forventet avkastning kan ikke observeres direkte og må derfor anslås. Vi gjør rede for rammeverket som brukes for å anslå forventet avkastning for de største aktivaklassene for fondet i et diskusjonsnotat publisert i 2022.
Ved utgangen av 2023 tilsier modellene vi benytter at forventet realavkastning for fondet er om lag tre prosent. Det nyeste anslaget er vesentlig høyere enn det hittil laveste på to prosent fra utgangen av 2021. Økningen i forventet avkastning for fondet følger av en betydelig oppgang i realrenter de siste årene. Denne økningen reflekterer innstramminger i pengepolitikken verden over som respons på stigende inflasjon i kjølvannet av pandemien. Innstramningene innebar slutten på en nær ti år lang periode med negative realrenter.
Forventet realavkastning for fondets referanseindeks og de største aktivaklassene i prosent.
Høyere realrenter uten en tilsvarende økning i forventet aksjeavkastning tilsier en reduksjon i aksjepremien, som er den kompensasjonene investorer krever for å ta risiko i aksjemarkedet. Både utviklingen i realrenter og risikopremier er viktige for fondets forventede avkastning. Anslag på forventet avkastning er imidlertid usikre og varier betydelig med valg av metode.
Scenarioanalyser
Makroøkonomiske utviklingstrekk, finansielle forhold som realrenter og kompensasjon for a ta risiko i aksjemarkedet og geopolitisk risiko er viktige drivere av fondets forventede avkastning. For å analysere risikoen rundt hendelser som kan skje, benytter vi fremoverskuende scenarioanalyser. Slike analyser gjør det mulig å anslå fondets forventede avkastning og gir oss bedre innsikt i hva som kan føre til alvorlige tap for fondet under ulike tenkte makroøkonomiske scenarioer.
Vi publiserer årlig resultatene av ulike fremoverskuende scenarioer. Scenarioene kan endre seg fra år til år i tråd med markedsutviklingen og hendelser som kan påvirke den makroøkonomiske utviklingen. Aspekter ved scenarioanalysene våre fra 2022 er fortsatt relevante, for eksempel konsekvensene av en regional militær konflikt. Risikoen for dette scenarioet er fortsatt til stede, men en langvarig økonomisk konflikt kan også føre til betydelige tap for fondet. Derfor har vi inkludert et slikt scenario i årets stresstester.
I 2023 har vi analysert tre mulige scenarioer som kan ha en betydelig negativ innvirkning på fondets verdi over tid:
Gjeldskrise
Vedvarende høye realrenter og høy gjeld utløser en dyp og langvarig resesjon. Balansen i offentlig og privat sektor er strukket. Rentefølsomme sektorer med relativt sett høyere gjeldsgrad rammes spesielt hardt, og krise i eiendomsbransjen er et av symptomene på dette. Den påfølgende resesjonen er langvarig for både utviklede og fremvoksende markeder. Høy offentlig gjeld begrenser myndighetenes evne til å bekjempe resesjonen.
Polarisert verden
Spenningen mellom land tiltar, og medfører en langvarig geoøkonomisk konflikt som kan medføre brudd i global handel. Dette har en negativ og vedvarende effekt på produksjonsveksten. Brudd i global handel (ved for eksempel såkalt re-shoring og near-shoring) medfører høyere inflasjon og nedgang i handels- og kapitalflyten mellom de rivaliserende partene på permanent basis. Som følge av konkurransen mellom de rivaliserende partene vil investeringene i strategiske sektorer øke.
Reprising av risiko
Risikopremiene i aksjemarkedet er på et historisk lavt nivå. En mild resesjon får aksjemarkedets risikopremier til å normalisere seg litt over historiske nivåer. Innvirkningen dette har på aksjemarkedets kontantstrøm, er relativt forbigående. Inflasjonen faller ikke helt ned til sentralbankens inflasjonsmål, så sentralbankene må foreta den vanskelige avveiningen mellom å bekjempe inflasjon og stimulere vekst.
Vi har analysert hvordan disse scenarioene kan påvirke fondets verdi og beregnet mulige tap over en tidsperiode på opptil fem år. Aksjemarkedet er sårbart i samtlige scenarioer. Den kraftige økningen i realrentene de to siste årene innebærer at risikoen for tap på renteinvesteringene har avtatt.
Anslått markedsverdi på fondet under hvert scenario og mulige tap i prosent.
