Årsrapport 2024

Nøkkeltall

Avkastning

Fondets verdi

1. Resultatene

Hovedstyrets vurdering av resultatene

Investeringene i Statens pensjonsfond utland hadde en avkastning på 13,1 prosent i 2024, etter sterk oppgang i globale aksjemarkeder. Det relative resultatet var likevel svakt, med en avkastning som var 0,45 prosentpoeng lavere enn i referanseindeksen. Hovedstyret legger vekt på å vurdere resultatene over tid, og er tilfreds med at avkastningen over tid har vært høyere enn avkastningen på fondets referanseindeks.

Fondets verdi økte med nær fire tusen milliarder kroner i 2024, til 19 742 milliarder kroner. Investeringene var ved utgangen av året fordelt med 71,4 prosent i aksjer, 26,6 prosent i rentepapirer, 1,8 prosent i unotert eiendom og 0,1 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Fondets avkastning målt i fondets valutakurv var 13,1 prosent, tilsvarende 2 511 milliarder kroner, før fradrag for forvaltningskostnader. Aksjeavkastningen var 18,2 prosent. Solid lønnsomhet i selskapene og mer optimistiske vekstforventninger bidro til oppgangen i aksjemarkedet, sammen med fallende inflasjonsforventninger. Utviklingen i aksjemarkedet de siste årene har gjort at noen få selskaper nå utgjør en betydelig andel av fondets referanseindeks. Flere av de største selskapene er innenfor teknologisektoren, som ga den høyeste aksjeavkastningen både i 2023 og 2024.

Avkastningen på rentebærende instrumenter i 2024 ble 1,3 prosent, etter at rentenivået på obligasjoner steg noe gjennom året. Avkastningen på investeringene i unotert eiendom var -0,6 prosent. Mens verdsettelsen av mange av fondets unoterte eiendomsinvesteringer falt betydelig i 2023, var utviklingen mer blandet i 2024. Utviklingen i kontoreiendom i USA var fortsatt svak, mens noen andre delmarkeder viste en mer positiv utvikling.

Avkastningen på investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi var -9,8 prosent. Avkastningen består av netto inntekter fra investeringene og verdiendringer. Verdivurderingen påvirkes av forventede fremtidige strømpriser og produksjonsvolum, samt estimert kapitalkostnad. Verdien av eiendelene vil også reduseres ettersom forventet gjenværende levetid blir kortere. Den negative avkastingen på unotert infrastruktur for fornybar energi 2024 var særlig drevet av høyere kapitalkostnader.

Hovedstyret vurderer at den samlede avkastningen i fondet over tid har vært god. I perioden 1998–2024 har den årlige avkastningen vært 6,3 prosent i gjennomsnitt. Årlig netto realavkastning, etter fradrag for inflasjon og forvaltningskostnader, har vært 4,1 prosent i samme periode.

Med et stort fond og en aksjeandel på rundt 70 prosent må vi være forberedt på store svingninger i fondets avkastning og verdi. Norges Bank publiserer hvert år analyser av risikoen basert på fremoverskuende scenarioer. Scenarioene er ment å vise ekstreme markedshendelser over perioder på inntil fem år. Årets scenarioer er knyttet til en reprising av selskaper innenfor kunstig intelligens, gjeldskrise og en mer fragmentert verden med atskilte økonomiske blokker. Det estimerte verdifallet for fondet i disse scenarioene varierer mellom 18 og 40 prosent.

Norges Bank forvalter fondet med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som mandatet fra Finansdepartementet setter. Resultatene i forvaltningen sammenlignes med fondets referanseindeks. I 2024 var fondets avkasting før forvaltningskostnader 0,45 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen. Det er innenfor de svingningene vi må forvente i relativ avkastning fra år til år.

Norges Banks investeringsstrategier er gruppert i hovedstrategiene markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Strategiene utfyller hverandre og søker å utnytte fondets størrelse og lange investeringshorisont.

Gjennom strategien for markedseksponering investeres fondet bredt i de aksjene og obligasjonene som inngår i referanseindeksen. Investeringene gjøres på en kostnadseffektiv måte og med sikte på å bidra til målet om høyest mulig avkastning. Markedseksponering bidro positivt til fondets relative avkastning i 2024.

Strategien for verdipapirseleksjon er basert på fundamental analyse av selskaper, og banken benytter både interne og eksterne forvaltere. I 2024 var det samlede bidraget fra verdipapirseleksjon negativt. Ekstern forvaltning ga et positivt bidrag, men det negative bidraget fra intern forvaltning var større. Strategien forventes ikke å gi positive bidrag til fondets avkastning hvert år, og resultatet i 2024 kom etter en sammenhengende periode på fem år med positive bidrag til fondets relative avkastning fra verdipapirseleksjon.

Banken investerer en del av fondet i notert og unotert eiendom, og i unotert infrastruktur for fornybar energi. Disse investeringene finansieres ved å selge aksjer og obligasjoner, og grupperes i strategien for allokering. I 2024 var eiendomsavkastningen lavere enn på de aksjene og obligasjonene vi solgte for å finansiere dem. Eiendomsinvesteringene bidro derfor til å redusere fondets relative avkastning.

Avkastningen på investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi var lavere enn på de obligasjonene vi solgte for å finansiere dem. Ettersom disse investeringene utgjorde en liten del av fondet bidro det i liten grad til fondets samlede relative avkastning.

Mens unotert infrastruktur for fornybar energi er et relativt nytt investeringsområde for Norges Bank, har vi investert i unotert eiendom siden 2010. Hovedstyret vurderer resultatene over tid, og opp mot et bredt sett av avkastningsmål, herunder utviklingen i det brede eiendomsmarkedet.

De siste årene har eiendomsavkastningen vært preget av to perioder med særlig negativ utvikling. Dette var etter utbruddet av Covid-19 i mars 2020 og renteoppgangen som for alvor startet i 2022. Disse hendelsene har bidratt til at eiendomsinvesteringene, inklusive finansieringen av disse, har gitt et negativt bidrag til fondets relative avkastning over noe tid.

I 2024 hadde fondet også en noe lavere aksjeandel og en lavere vekt i de største teknologiselskapene i USA sammenlignet med referanseindeksen. Det bidro til å redusere fondets relative avkastning i 2024, ettersom avkastningen var høy både i det brede aksjemarkedet og i teknologisektoren. Posisjonene har som hensikt å justere fondets samlede risikoprofil, og rapporteres innenfor allokeringsstrategien.

Hovedstyret legger vekt på at resultatene i forvaltningen må vurderes samlet og over tid, og er tilfreds med at den samlede avkastningen over tid har vært høyere enn avkastningen på referanseindeksen som forvaltningen måles mot. Over perioden 1998–2024 har den årlige avkastningen før fradrag for forvaltningskostnader vært 0,25 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen fra Finansdepartementet.

Norges Bank har rapportert bidragene til meravkastning fra strategiene for markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering i perioden 2013–2024. Også i denne perioden har årlig avkastning før forvaltningskostnader vært høyere enn i referanseindeksen. Bidragene fra markedseksponering og verdipapirseleksjon har vært positive, mens allokering har gitt et negativt bidrag til relativ avkastning.

Målet om høyest mulig avkastning skal nås innenfor en akseptabel risiko. For å få et helhetlig bilde av risikoen gjennomføres flere ulike risikoanalyser og beregninger, og hovedstyret mottar regelmessig analyser av den underliggende risikoen i forvaltningen. Det følger av mandatet at Norges Bank skal legge opp forvaltningen med sikte på at forventet relativ volatilitet ikke overstiger 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av 2024 var forventet relativ volatilitet 0,44 prosentpoeng, mot 0,34 prosentpoeng ved forrige årsskifte. Målt over hele perioden 1998–2024 har den realiserte relative volatiliteten vært 0,63 prosentpoeng. Hovedstyret er tilfreds med den meravkastningen som er oppnådd over tid gitt den risikoen som er tatt i forvaltningen av fondet, målt ved relativ volatilitet.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland skal være kostnadseffektiv. Lave kostnader er ikke et mål i seg selv, men en kostnadseffektiv forvaltning bidrar til å nå målet om høyest mulig avkastning etter kostnader. I perioden 2013–2024 har de årlige forvaltningskostnadene vært 0,05 prosent av forvaltet kapital. I 2024 var samlede forvaltningskostnader 7,4 milliarder kroner, tilsvarende 0,04 prosent av forvaltet kapital. Hovedstyret er tilfreds med at forvaltningskostnadene er lave sammenlignet med andre forvaltere.

Norges Banks hovedstyre Oslo, 5. februar 2025

Fem år med utrolig vekst

Den 6. desember 2024 tikket telleverket på Statens pensjonsfond utlands hjemmeside for første gang over 20 000 milliarder kroner. Det tok 23 år fra de første pengene ble satt inn i fondet, til vi nådde en verdi på 10 000 milliarder. De neste 10 000, tok bare fem år. Veksten i fondets verdi de siste årene har rett og slett vært utrolig.

Bare i 2024 steg verdien på fondet med 3 985 milliarder kroner. Økningen var i all hovedsak drevet av et sterkt aksjemarked og spesielt amerikanske teknologiaksjer. I tillegg bidro en svakere kronekurs til å øke verdien målt i norske kroner, og en høy oljepris ga betydelig innførsel av kapital til fondet.

Stortinget har bestemt at fondet kan investeres i aksjer, rentepapirer, unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Referanseindeksen som forvaltningen måles mot består av flere tusen selskaper og obligasjoner over hele verden. Dette gjør at risikoen i fondet spres bredt.

Vårt mål er å slå referanseindeksen og skape meravkastning utover den på lang sikt. Det klarte vi ikke i 2024. Det var særlig eiendomsinvesteringene, en noe lavere aksjeandel enn i referanseindeksen og en reduksjon i investeringene i teknologiaksjer som trakk ned. For et fond med en lang investeringshorisont, må vi se lenger enn ett enkelt år og siden oppstart har fondets meravkastning vært 243 milliarder kroner.

I absolutte termer ble fondets avkastning 13,1 prosent eller 2 511 milliarder kroner. Den sterkeste avkastningen målt i kroner noensinne. I perioden 1998 – 2024 har den gjennomsnittlige avkastningen vært på 6,3 prosent gjennom gode og dårlige år – totalt 11 095 milliarder kroner.

Året 2024 markerte at det er femti år siden Stortingsmelding nr. 25 (1973- 74), Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn, ble gitt ut. Dette var i den norske oljealderens spede begynnelse, og ingen kunne den gang forestille seg hvilke verdier som skulle tilkomme landet, først under havbunnen i Nordsjøen, så i de internasjonale finansmarkedene.

Men norske politikere viste i den meldingen at de var fremsynte. Politisk styring og demokratisk kontroll på oljeinntektene og finansinntektene var avgjørende da, og er avgjørende nå. Stabile og langsiktige rammebetingelser er viktig. Det gir evne til å stå støtt gjennom utfordrende tider og utnytte mulighetene som dukker opp.

Det er krevende å være en stor finansiell investor i en urolig verden. Vi må hele tiden kunne endre oss, ta i bruk ny teknologi og ta lærdom av alt vi gjør – både oppturene og nedturene.

Oslo, 25. februar 2025

Nicolai Tangen

leder for Norges Bank Investment Management

Høy avkastning på fondets investeringer

Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13,1 prosent, eller 2 511 milliarder kroner i 2024. Dette er fondets høyeste avkastning målt i kroner noensinne.

Fondets verdi økte med 3 985 milliarder kroner i 2024. Dette er den største verdiøkningen i fondets historie målt i kroner. Den gode avkastningen på fondets aksjeinvesteringer bidro særlig til verdiøkningen. Kronen svekket seg også mot flere av valutaene fondet er investert i. I tillegg fikk fondet tilført ny kapital fra staten.

Ved utgangen av 2024 var fondet investert i 70 land og 42 valutaer. Avkastningen måles primært i internasjonal valuta, som er en vektet sammensetning av valutaene i referanseindeksen for aksjer og obligasjoner. Ved utgangen av 2024 bestod valutakurven av 34 valutaer. Om ikke annet er oppgitt, er resultatene i denne rapporten målt i fondets valutakurv.

Tabell 1 Nøkkeltall i milliarder kroner.

¹ Første infrastrukturinvestering ble gjort i andre kvartal 2021.

² Markedsverdien på investeringsporteføljen er presentert før utsatt skatt og fordring/gjeld knyttet til forvaltningsgodtgjøring.

³ Samlet tilførsel og uttak av kapital presenteres i tabellen er ikke justert for påløpt, ikke betalt, forvaltningsgodtgjøring.

⁴ Forvaltningskostnader er beskrevet i regnskapets note 12.

⁵ Fondets avkastning på 2 511 milliarder kroner inkluderer regnskapsmessig effekt av endring i balanseført utsatt skatt. Avkastningen på investeringsporteføljene inkluderer ikke utsatt skatt og var på 2 515 milliarder kroner.

⁶ Inkluderer ikke effekten av svingninger i kronekursen på utsatt skatt.

Tabell 2 Fondets ti største beholdninger i prosent per 31. desember 2024, fordelt på land.

FIGUR 1 Fondets investeringer i prosent per 31. desember 2024. Aksjer, unotert eiendom og infrastruktur fordelt etter land og obligasjoner fordelt etter valuta.

Tabell 3 Avkastningstall i prosent.

¹ Første infrastrukturinvestering ble gjort i 2021.

Tabell 4 Fondets avkastning i prosent per 31. desember 2024, målt i ulike valutaer.

¹ Euro ble introdusert som valuta 01.01.1999. WM/Reuters sin eurokurs er benyttet som anslag for 31.12.1997.

FIGUR 2 Årlig avkastning og akkumulert annualisert avkastning på fondet i prosent.

Tabell 5 Historiske nøkkeltall i prosent per 31. desember 2024. Annualiserte tall målt i fondets valutakurv.

¹ Beregnet på aggregerte aksje- og renteinvesteringer frem til og med 2016. ² IR er forholdstallet mellom fondets gjennomsnittlige månedlige relative avkastning og fondets faktiske relative volatilitet. IR viser den relative avkastningen per relativ risikoenhet.

FIGUR 3 Historisk avkastning i prosent, fordelt på aktivklassene.

FIGUR 4 Fondets markedsverdi i milliarder kroner, fordelt på aktivaklassene.

FIGUR 5 Fondets markedsverdi i milliarder kroner.

FIGUR 6 Endringer i markedsverdien i milliarder kroner.

2. Investeringene

Sterkt år for aksjeinvesteringene

Fondets aksjeinvesteringer fikk en avkastning på 18,2 prosent i 2024 og fortsatte den positive utviklingen fra 2023. Solid selskapsinntjening og økt optimisme om vekst bidro til oppgangen, sammen med fallende styringsrenter og lavere inflasjonsforventninger.

Amerikanske teknologiaksjer bidro mest til den positive avkastningen, særlig de største teknologiselskapene.

Høyest avkastning for teknologiselskaper

Teknologiselskaper fikk høyest avkastning i 2024 på hele 35,1 prosent. Det sterke resultatet skyldes høy etterspørsel etter reklame- og chatløsninger basert på kunstig intelligens fra de ledende internett- og programvareselskapene og deres halvlederleverandører.

Finansselskaper hadde nest høyest avkastning på 27,8 prosent. Et sterkt økonomisk klima, høye, men avtagende renter og utfallet av det amerikanske valget førte til økt optimisme for vekst i utlåns- og kapitalmarkedene, samtidig som utlånskvaliteten holdt seg stabil.

Selskaper som produserer varige konsumvarer ga tredje høyest avkastning på 19,3 prosent. Verdien av de ledende selskapene i sektoren fortsatte å øke gjennom større markedsandeler og økt inntjening, selv i et utfordrende marked. Verdien av selskapene steg til høyere nivåer enn før koronapandemien.

Selskaper innen materialer ga svakest avkastning på -7,3 prosent. Høye renter påvirket resultatet negativt, sammen med flat etterspørsel i USA og redusert behov for materialer i Europa og Kina. Også regulatorisk usikkerhet og svak interesse for elbiler utenfor Kina trakk ned.

Enkeltinvesteringer

Ved utgangen av 2024 var fondet investert i 8 659 selskaper mot 8 859 selskaper i 2023. Nedgangen skyldes hovedsakelig løpende porteføljetilpasninger som våre interne og eksterne forvaltere gjør.

Investeringene i teknologiselskapene NVIDIA Corp, Apple Inc og Amazon.com Inc bidro mest til fondets avkastning i 2024. Fondets største verdifall i enkeltselskaper var i telekommunikasjonsselskapet Samsung Electronics, konsumvareselskapet Nestlé SA og teknologiselskapet Intel Corp.

Fondet deltok totalt i 112 børsnoteringer. De største børsnoteringene som fondet kjøpte aksjer i, var i Midea Group Co LTD, SF Holdings Co og Hyundai Motor Ltd India. Blant børsnoteringene hadde fondet sine største prosentvise eierandeler i Lineage Inc, Puig Brands SA-B og Viking Holdings LTD.

Eierandelen var høyere enn 2 prosent i 1 199 selskaper og over 5 prosent i 69 selskaper. Ved utgangen av året hadde fondet en gjennomsnittlig eierandel på 1,5 prosent i verdens børsnoterte selskaper.

Fondets største prosentvise eierandel i et enkeltselskap, utenom børsnoterte eiendomsselskaper, var i Croda International PLC. Eierandelen på 9,5 prosent hadde en verdi på 6,4 milliarder kroner. Fondet kan ikke eie mer enn 10 prosent av de stemmeberettigede aksjene i et enkeltselskap, med unntak av børsnoterte eiendomsselskaper.

Alle fondets aksjeinvesteringer, er publiserte på www.nbim.no.

Tabell 6 Avkastning i prosent på fondets største aksjeinvesteringer i 2024. Fordelt etter land.

¹ Summerer seg ikke til 100 prosent fordi kontanter og derivater ikke er inkludert.

Tabell 7 Avkastning i prosent på fondets aksjeinvesteringer i 2024. Målt i internasjonal valuta og fordelt på sektor.

¹ Summerer seg ikke til 100 prosent fordi kontanter og derivater ikke er inkludert.

FIGUR 7 Fondets eierandeler i aksjemarkedene. Prosent av markedsverdien til aksjer i referanseindeksen.

Kilde: FTSE Russell, Norges Bank Investment Management

FIGUR 8 Fondets eierandeler i aksjemarkedene. Prosent av markedsverdien til aksjer i referanseindeksen.

Kilde: FTSE Russell, Norges Bank Investment Management

FIGUR 9 Avkastning i regionale aksjemarkeder. Målt i amerikanske dollar. Indeksert totalavkastning 31.12.2023 = 100.

Kilde: Bloomberg

FIGUR 10 De tre sektorene med høyest og lavest avkastning i FTSE Global All Cap-indeksen. Målt i amerikanske dollar. Indeksert totalavkastning 31.12.2023 = 100.

Kilde: FTSE Russell

Svak positiv avkastning på renteinvesteringene

Fondets renteinvesteringer fikk en avkastning på 1,3 prosent i 2024. Rentenivåene steg gjennom året sett under ett. Avkastningen lå dermed under den gjennomsnittlige utlånsrenten i porteføljen.

De lange rentene steg i årets fire første måneder. Inflasjonstallene kom inn høyere enn forventet, og markedenes forventninger til rentekutt i 2024 avtok. Utover våren ble det likevel tydelig at økonomiene i Nord-Amerika og Europa hadde kjølt seg tilstrekkelig ned. Den europeiske sentralbanken begynte å kutte styringsrenten i juni, mens den amerikanske sentralbanken ventet til september.

Høyest avkastning på selskapsobligasjoner

Statsobligasjoner fikk en avkastning på -0,1 prosent i 2024 og utgjorde 60,2 prosent av renteinvesteringene.

Amerikanske statsobligasjoner fikk en avkastning på 3,4 prosent og utgjorde 31,0 prosent av renteinvesteringene. Den amerikanske sentralbanken senket styringsrenten med til sammen ett prosentpoeng i løpet av året.

Statsobligasjoner i eurosonen fikk en avkastning på -2,1 prosent og utgjorde 12,3 prosent av renteinvesteringene. Også den europeiske sentralbanken satt ned styringsrenten med ett prosentpoeng i 2024. Den lavere avkastningen sammenlignet med USA skyldes at euroen svekket seg.

Japanske statsobligasjoner fikk en avkastning på -10,5 prosent og stod for 5,1 prosent av renteinvesteringene. Japan gikk mot strømmen og strammet inn pengepolitikken i 2024. Den japanske valutaen falt kraftig frem til sommeren, og myndighetene grep inn to ganger for å stabilisere kursen.

Tabell 8 Avkastning i prosent på fondets største obligasjonsbeholdninger i 2024. Fordelt etter valuta.

Selskapsobligasjoner fikk en avkastning på 4,8 prosent og utgjorde 24,8 prosent av fondets renteinvesteringer ved utgangen av året. Avkastningen ble positivt påvirket av en høy dollarandel og lavere kredittpremier, som er kompensasjonen investorer krever for å holde disse obligasjonene sammenlignet med sikrere alternativer.

Alle fondets renteinvesteringer, er publiserte på www.nbim.no.

Tabell 9 Avkastning i prosent på fondets renteinvesteringer i 2024. Målt i internasjonal valuta og fordelt på sektor.

¹ Summerer seg ikke til 100 prosent fordi kontanter og derivater ikke er inkludert. ² Nasjonale stater utsteder flere typer obligasjoner, og disse grupperes i ulike kategorier for fondets renteinvesteringer. Obligasjoner som er utstedt av et land i landets egen valuta, klassifiseres som statsobligasjoner. Obligasjoner som er utstedt av et land i et annet lands valuta, inngår i kategorien statsrelaterte obligasjoner. Realrenteobligasjoner som er utstedt av et land, inngår i kategorien realrenteobligasjoner.

FIGUR 11 Fondets eierandeler i obligasjonsmarkedene. Prosent av markedsverdien til obligasjoner i referanseindeksen.

Kilde: Bloomberg Barclays Indices, Norges Bank Investment Management

FIGUR 12Avkastning på obligasjoner som er utstedt i ulike valutaer. Målt i lokal valuta. Indeksert totalavkastning 31.12.2023 = 100.

Kilde: Bloomberg Barclays Indices

FIGUR 13Avkastning på ulike typer obligasjoner. Målt i amerikanske dollar. Indeksert totalavkastning 31.12.2023 = 100.

Kilde: Bloomberg Barclays Indices

FIGUR 14 Utviklingen i prosent for rentene på tiårige statsobligasjoner.

Kilde: Bloomberg

Positiv avkastning på eiendomsinvesteringene

Fondets investeringer i eiendom ga en samlet avkastning på 4,8 prosent og utgjorde 3,7 prosent av fondet ved utgangen av 2024. De unoterte eiendomsinvesteringene fikk en avkastning på -0,6 prosent. Avkastningen på de børsnoterte eiendomsinvesteringene var på 9,9 prosent.

Fondets strategi for eiendom omfatter både unoterte og børsnoterte eiendomsinvesteringer. Til sammen utgjorde investeringene 722 milliarder kroner ved utgangen av året.

Unotert eiendom

De unoterte eiendomsinvesteringene hadde en markedsverdi på 364 milliarder kroner og utgjorde 1,8 prosent av fondet ved utgangen av 2024. Investeringene utgjorde 50,4 prosent av den kombinerte eiendomsporteføljen.

Fondets investeringer i unotert eiendom er hovedsakelig i kontor, handel og logistikk. Kontoreiendommene utgjør om lag halvparten av porteføljen, og investeringene i kontor og varehandel er konsentrert til et begrenset antall store byer.

Tabell 10 Verdien på eiendomsinvesteringene i millioner kroner per 31. desember 2024.

¹ Inkludert bankinnskudd og andre fordringer

Finansdepartementet har i mandatet til Norges Bank satt en øvre grense for investeringer i unotert eiendom på 7 prosent av fondets verdi. Fondet har en langsiktig investeringsstrategi og lav belåningsgrad, noe som gjør at vi også kan være selektive og investere når markedskorreksjoner gir attraktive muligheter.

Eiendomsmarkedene stabiliserte seg noe i 2024, etter flere turbulente år. Transaksjonsaktiviteten var fremdeles lav, men tiltagende i de fleste markeder.

Vi har aktivt utnyttet usikkerheten og mangelen på likviditet i markedet til å gjennomføre flere kjøp. Kjøpsvolumet har generelt vært lavt siden 2015, men økte betraktelig i 2024. Flere påbegynte transaksjoner vil bli fullført i første kvartal av 2025.

Tabell 11 Avkastningen på fondets unoterte eiendomsinvesteringer i prosentpoeng.

Tabell 12 Fondets største unoterte eiendomsinvesteringer per 31. desember 2024.

¹ Ekskludert investeringer i logistikk.

Tabell 13 Avkastning i prosent på fondets unoterte eiendomsinvesteringer per 31. desember 2024, sortert på marked.

FIGUR 15 Fondets unoterte eiendomsinvesteringer fordelt etter sektor per 31. desember 2024.

¹Andre sektorer, bankinnskudd og andre fordringer

FIGUR 16 Fondets unoterte eiendomsinvesteringer fordelt etter land per 31. desember 2024.

FIGUR 17 Årlige investeringer i unotert eiendom. Gjennomførte transaksjoner i milliarder kroner.

Børsnotert eiendom

Investeringene i børsnotert eiendom utgjorde 1,8 prosent av fondet ved utgangen av 2024. Børsnoterte eiendomsselskaper utgjorde 49,6 prosent av eiendomsforvaltningen og besto av 53 børsnoterte selskaper.

Ved utgangen av 2024 hadde fondet sin høyeste eierandel på 25,2 prosent i det børsnoterte eiendomsselskapet Shaftesbury Capital PLC og 14,7 prosent i Vonovia SE. Investeringen i Welltower Inc var den største målt i verdi, på 44,6 milliarder kroner.

Alle fondets eiendomsinvesteringer, er publiserte på www.nbim.no.

Tabell 14 Fondets største eierandeler i eiendomsforvaltningens børsnoterte investeringer i prosent per 31. desember 2024.

¹ Eierandelen inkluderer også beholdninger som er en del av aksjeforvaltningen.

Tabell 15 Fondets største beholdninger i eiendomsforvaltningens børsnoterte investeringer. I millioner kroner per 31. desember 2024.

¹ Beholdningene inkluderer også beholdninger som er en del av aksjeforvaltningen.

Unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi fikk en avkastning på -9,8 prosent og utgjorde 0,1 prosent av fondet ved utgangen av året.

Avkastningen på investeringene i infrastruktur for fornybar energi består av nettoinntekten og verdiendringene av eiendelene i den aktuelle perioden. Verdivurderingen påvirkes av forventede fremtidige strømpriser og produksjonsvolum, samt estimert kapitalkostnad. Verdien av eiendelene reduseres over tid ettersom forventet gjenværende levetid blir kortere.

Den negative avkastingen i 2024 skyldes hovedsakelig økte kapitalkostnader.

Fondet gjorde fire nye investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi i løpet av året. I januar signerte vi en avtale om å kjøpe en andel på 49 prosent av en portefølje med sol- og landbasert vindkraft i Spania og Portugal for 307 millioner euro, tilsvarende rundt 3,5 milliarder kroner. I april inngikk vi en avtale om å kjøpe 49 prosent av to sol-prosjekter i Spania for 203 millioner euro, eller omtrent 2,4 milliarder kroner. Samme måned signerte vi også en avtale om å kjøpe 37,5 prosent av Race Bank, et operasjonelt havvindprosjekt i Storbritannia for 330 millioner pund, tilsvarende rundt 4,5 milliarder kroner. Vår andel av prosjektet inkluderer en gjeld på rundt 644 millioner pund, eller rundt 8,8 milliarder kroner.

I august signerte vi en avtale om å investere 900 millioner euro, tilsvarende rundt 10,6 milliarder kroner, i Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) femte flaggskipfond «CI V». CIP og CI V vil investere i fornybar energi med fokus på havvind, vind på land, solparker, strømnett og lagring. Investeringene vil fordeles jevnt på tre regioner: Nord-Amerika, Vest-Europa og utviklede land i Asia-regionen.

Finansdepartementet har i mandatet satt en øvre ramme for investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 prosent av fondets verdi.

Alle fondets investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, er publiserte på www.nbim.no.

Tabell 16Verdien av unoterte infrastrukturinvesteringer for fornybar energi i millioner kroner per 31. desember 2024.

¹ Inkludert bankinnskudd og andre fordringer.

Tabell 17 Avkastning på unoterte infrastrukturinvesteringer for fornybar energi i prosent per 31. desember 2024.

Investeringsrisiko

Med et stort og globalt fond og en aksjeandel på 70 prosent må vi være forberedt på store svingninger i fondets avkastning og verdi.

Risikostyring og volatilitet

Fondets risiko er i stor grad drevet av aksjeandelen og svingningene i aksjemarkedene. Endringer i rentenivåer, kompensasjonen for å ta kredittrisiko og valutakurser påvirker også risikoen. Det samme gjør verdiendringer i investeringene i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Som investor må vi ha gode systemer for å analysere og håndtere denne risikoen.

Å måle risikoen fondet eksponeres mot er en krevende oppgave. For å få et helhetlig bilde gjennomfører vi flere ulike risikoanalyser og beregninger. Vi overvåker fondets konsentrasjonsrisiko, forventede svingninger i markedene og fondsverdien, faktoreksponering og likviditetsrisiko. Vi gjennomfører også stresstester og fremoverskuende scenarioanalyser av porteføljen. Enkelte investeringsstrategier kan gi økt risiko for sjeldne, men store og uforutsigbare tap. Vi følger derfor nøye med på eksponeringen mot denne type strategier.

Forventet absolutt volatilitet er et mål på hvor mye den årlige avkastningen på fondets investeringer normalt kan forventes å svinge. Vi beregner forventet absolutt volatilitet som standardavvik basert på tre års prishistorikk. Ved utgangen av 2024 var fondets forventede absolutte volatilitet 11,2 prosent, eller om lag 2 200 milliarder kroner. Det innebærer at fondets verdi i ett av tre år forventes å svinge med mer enn 2 200 milliarder kroner.

FIGUR 18 Forventet absolutt volatilitet for fondet. Prosent (venstre akse) og milliarder kroner (høyre akse).

Scenarioanalyser

Årlig publiserer vi resultatene av ulike fremoverskuende scenarioer. Scenarioene kan endre seg fra år til år i tråd med markedsutviklingen og hendelser som påvirker den makroøkonomiske utviklingen. I år har vi analysert hvordan kombinasjonen av høye aksjeverdsettelser, høye gjeldsnivåer og økte geopolitiske spenninger kan gi store fall i fondets verdi over tid.

Årets scenarioer bygger videre på fjorårets analyser, der vi vurderte hvordan reprising av risiko, gjeldskrise og en polarisert verden kunne påvirke fondets verdi negativt. Scenarioet om en KI-korreksjon kan sees som en videreføring av fjorårets scenario om reprising av risiko. I årets analyser legger vi særlig vekt på konsentrasjonen av KI-aksjer i markedet. Årets scenario om en gjeldskrise er mer omfattende enn fjorårets og fokuserer på et bredt tap av tillit blant investorer. Scenarioet om en fragmentert verden er utvidet fra å fokusere på to økonomiske blokker med geopolitiske spenninger til å gjelde flere regioner.

Vi har analysert hvordan disse scenarioene kan påvirke fondets verdi og beregnet mulige tap over en tidsperiode på opptil fem år. Aksjetapene er betydelige i alle scenarioene, mens effekten på rentemarkedet varierer. Gjeldskrise-scenarioet gir størst tap, med en nedgang på 40 prosent i fondets verdi.

En fullstendig rapport om stresstesting er tilgjengelig på fondets nettside.

FIGUR 19 Anslått markedsverdi på fondet under hvert scenario og mulige tap i prosent.

Fondets relative avkastning

Vi utnytter fondets langsiktige investeringshorisont og betydelige størrelse for å oppnå høy avkastning med akseptabel risiko. I 2024 var fondets samlede avkastning -0,45 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen.

Avkastningen på fondets investeringer sammenlignes med avkastningen på fondets referanseindeks, som er fastsatt av Finansdepartementet og sammensatt av globale indekser for aksjer og obligasjoner. Aksjedelen av indeksen tar utgangspunkt i FTSE Global All Cap-indeksen og besto av 8 716 børsnoterte selskaper ved utgangen av 2024. Obligasjonsdelen av indeksen tar utgangspunkt i indekser fra Bloomberg Indices og besto av 18 354 obligasjoner fra 2 456 utstedere.

Ved utgangen av 2024 var fondet investert i 8 659 børsnoterte selskaper og 6 934 obligasjoner fra 1 507 utstedere. Fondet hadde også 910 investeringer i unoterte eiendommer og 7 investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. For å oppnå målet om høyest mulig avkastning etter kostnader, delegerer vi ansvaret for enkeltinvesteringer til våre porteføljeforvaltere gjennom individuelle mandater. Mandatene er etablert innenfor fondets tre hovedstrategier, markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering. Dette gir oss inngående kunnskap om utvalgte markedssegmenter og selskaper, og gjør oss til en mer ansvarlig investor. Ved utgangen av året hadde vi 276 individuelle aksje- og obligasjonsmandater, hvor 114 var hos eksterne aksjeforvaltere. Denne tilnærmingen muliggjør presis styring og kontroll av risiko, avkastningsmåling, kostnader og insentiver for hvert enkelt investeringsmandat.

Fondets investeringer i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi inngår ikke i referanseindeksen fastsatt av departementet. For å finansiere disse investeringene selger vi aksjer og obligasjoner fra referanseindeksen. Hvilke aksjer og obligasjoner som selges, avhenger av landet og valutaen investeringen gjøres i. Når vi måler den relative avkastningen på aksje- og obligasjonsforvaltningen, tar vi utgangspunkt i referanseindeksen justert for aksjene og obligasjonene vi har solgt for å finansiere investeringene i eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Avkastningen på eiendoms- og infrastrukturinvesteringene måles mot aksjene og obligasjonene som er solgt for å finansiere investeringene.

I 2024 var fondets avkastning -0,45 prosentpoeng lavere enn avkastningen på fondets referanseindeks. Siden 1998 har fondets årlige relative avkastning vært 0,25 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen. De siste ti årene har den vært 0,26 prosentpoeng høyere og de siste fem årene 0,29 prosentpoeng høyere.

Tabell 18 Relativ avkastning i 2024.

FIGUR 20 Årlig relativ avkastning og akkumulert annualisert relativ avkastning på fondet i prosentpoeng. Beregnet på aggregerte aksje- og renteinvesteringer frem til og med 2016.

Aksjeforvaltningen

Aksjeforvaltningen måles mot aksjedelen i referanseindeksen, justert for aksjene som er solgt for å finansiere investeringer i eiendom og infrastruktur for fornybar energi. Avkastningen på aksjeforvaltningen var -0,20 prosentpoeng lavere enn den justerte referanseindeksen for aksjer i 2024 og bidro med -0,13 prosentpoeng til fondets relative avkastning. Investeringer i sektorene telekommunikasjon og teknologi ga størst negative bidrag. Investeringene i konsumvarer og helse bidro positivt. Blant landene fondet var investert i, bidro aksjer i USA, Sveits og Kina mest negativt, mens aksjer i Singapore og Taiwan bidro positivt.

Siden 1999 har aksjeforvaltningens årlige relative avkastning vært 0,45 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen. De siste ti årene har den vært 0,39 prosentpoeng høyere og de siste fem årene 0,50 prosentpoeng høyere.

Renteforvaltningen

Renteforvaltningen måles mot obligasjonsdelen av referanseindeksen, justert for obligasjonene som er solgt for å finansiere investeringer i eiendom og infrastruktur for fornybar energi. Avkastningen på renteforvaltningen var 0,18 prosentpoeng høyere enn den justerte referanseindeksen i 2024, og bidro med 0,05 prosentpoeng til fondets relative avkastning. Forvaltningen av rentepapirer i utviklede land ga det største positive bidraget. Investeringer i selskapsobligasjoner bidro også positivt. Fondet investerer også i obligasjoner utstedt av myndigheter i fremvoksende land. Rentene i Latin-Amerika steg betraktelig gjennom året og trakk ned meravkastningen.

Siden 1998 har renteforvaltningens årlige relative avkastning vært 0,24 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen. De siste ti årene har den vært 0,37 prosentpoeng høyere og de siste fem årene 0,65 prosentpoeng høyere.

Eiendom

Fondets samlede strategi for eiendom består av både unoterte og børsnoterte eiendomsinvesteringer. Den relative avkastningen for eiendomsforvaltningen måles som forskjellen mellom avkastningen på fondets eiendomsinvesteringer og avkastningen på obligasjonene og aksjene vi har solgt for å finansiere disse. Eiendomsforvaltningen bidro med -0,26 prosentpoeng til fondets relative avkastning i 2024. De unoterte investeringene ga et negativt bidrag på -0,13 prosentpoeng. Investeringene i alle regionene, USA, Europa og Asia, bidro negativt til fondets relative avkastning, særlig kontoreiendommene i USA. De børsnoterte eiendomsinvesteringene ga et negativt bidrag på -0,13 prosentpoeng med de største bidragene fra investeringene i USA.

Vi rapporterer avkastningen på unotert eiendom kvartalsvis og årlig, men eiendomsstrategien bør vurderes over en lengre tidsperiode. Fra fondets første unoterte eiendomsinvestering i 2011 og frem til utgangen av 2016 var den årlige avkastningen 5,98 prosent. I denne perioden ble eiendomsinvesteringene finansiert ved salg av obligasjoner. Obligasjonsinvesteringene ga en årlig avkastning på 4,37 prosent i samme periode. Fra 2017 til 2024 var den årlige avkastningen på de unoterte eiendomsinvesteringene 2,55 prosent. I denne perioden er unotert eiendom finansiert med salg av både aksjer og obligasjoner. Disse hadde en årlig avkastning på 4,03 prosent i samme periode.

Unotert infrastruktur for fornybar energi

Fondets strategi er å bygge opp en portefølje av høykvalitets vind- og solkraftanlegg i stor skala. Den relative avkastningen for fornybar energi måles som forskjellen mellom avkastningen på fondets investeringer i infrastruktur for fornybar energi og avkastningen på obligasjonene vi har solgt for å finansiere disse. Investeringene i infrastruktur for fornybar energi ga en avkastning på -9,81 prosent i 2024, drevet av økte kapitalkostnader. Siden oppstarten har strategien gitt en årlig avkastning på 0,66 prosent.

Tabell 19 Relativ avkastning for fondets forvaltning i prosentpoeng.

¹ Inkluderer eiendomsforvaltningen fra og med 2017. Fondets relative avkastning før 2017 er beregnet på aksje- og renteforvaltningen.

² Målt mot faktisk finansiering fra og med 2017. Aksje- og renteforvaltningens relative avkastning før 2017 er målt mot Finansdepartementets delindekser for akjer og renter.

³ Fondets og renteforvaltningens relative avkastning for 2021 har blitt korrigert med 0,01 prosentpoeng grunnet en oppdatering av avkastningen til referanseindeksen.

Investeringsstrategier

I forvaltningen av fondet bruker vi flere ulike investeringsstrategier. Disse er gruppert i hovedstrategiene markedseksponering, verdipapirseleksjon og allokering, som går på tvers av aksje-, rente- og realaktivaforvaltningen.

Strategien for markedseksponering består av posisjonering og utlån av verdipapirer. Samlet bidro disse strategiene med 0,07 prosentpoeng til fondets relative avkastning. Gjennom strategien for posisjonering implementeres markedseksponeringer med sikte på å øke avkastningen og redusere transaksjonskostnadene. Dette gjøres blant annet ved å utnytte prisforskjeller mellom ulike verdipapirer og utstedere i markedet og dra fordel av selskaps- og markedshendelser på en effektiv måte. Dette omfatter posisjonering basert på rentenivå, inflasjon, valuta og renteforskjeller mellom land. I aksjeforvaltningen ga strategien posisjonering et bidrag på -0,01 prosentpoeng der amerikanske aksjer ga størst negativt bidrag. Investeringer i Europa bidro positivt. Posisjonering i renteforvaltningen bidro med 0,05 prosentpoeng til fondets relative avkastning, med positive bidrag fra alle regioner. Utlån av verdipapirer bidro med 0,04 prosentpoeng til fondets relative avkastning, hovedsakelig gjennom utlån av aksjer.

Strategien verdipapirseleksjon baserer seg på selskapsanalyser av fondets største investeringer. Målet er å forbedre avkastningen og styrke vår rolle som en ansvarlig og aktiv eier. Strategien bidro med -0,06 prosentpoeng til fondets relative avkastning i 2024. Intern aksjeseleksjon ga et bidrag på -0,13 prosentpoeng. Nordamerikanske aksjer bidro mest negativt til resultatet, der investeringene i telekommunikasjon og teknologiselskaper bidro særlig negativt. Investeringer i finanssektoren bidro mest positivt. Ekstern aksjeseleksjon bidro med 0,07 prosentpoeng, med positive bidrag fra markeder i Midtøsten og Sør-Afrika. Investeringene i Latin-Amerika og utviklede land i Europa trakk ned. Seleksjonsstrategien i renteforvaltningen er rettet mot kredittobligasjoner. Strategien bidro med 0,01 prosentpoeng til fondets relative avkastning i 2024.

Allokeringsstrategien består av ulike strategier som skal forbedre fondets avkastnings- og risikoegenskaper over tid. Strategien bidro negativt med -0,46 prosentpoeng til fondets relative avkastning i 2024.

Investeringene i eiendom og i infrastruktur for fornybar energi rapporteres under fondsallokering. Eiendomsinvesteringene bidro med -0,26 prosentpoeng til fondets relative avkastning, mens investeringene i infrastruktur for fornybar energi bidro med -0,01 prosentpoeng.

Gjennom 2024 hadde fondet en undervekt av aksjer og en overvekt av obligasjoner, spesielt i fremvoksende økonomier. Vi hadde også lavere vekt i de største teknologiselskapene i USA sammenlignet med referanseindeksen. Samlet bidro disse allokeringsbeslutningene med -0,20 prosentpoeng i 2024.

Tabell 20 Bidrag fra investeringsstrategiene til fondets relative avkastning i 2024 i prosentpoeng.

TABELL 21 Bidrag fra investeringsstrategiene til fondets relative avkastning annualisert fra 2013-2024 i prosentpoeng.

¹ Markedseksponering inkluderer -0,01 prosentpoeng fra strategien knyttet til systematiske risikofaktorer som ble avsluttet i andre kvartal av 2020.

² Mandatet for forvaltningen knyttet til miljørelaterte mandater for aksjer og rentepapirer ble endret av Finansdepartementet i løpet av 2022. Den historiske relative avkastningen fra disse miljørelaterte mandater frem til 2022 er inkludert under allokeringsbeslutninger.

³ Fondets delstrategi for systematiske risikofaktorer ble avviklet i 2022. Den historiske relative avkastningen fra denne delstrategien frem til 2022 er inkludert under allokeringsbeslutninger.

Risiko i forhold til referanseindeksen

Fondet investeres annerledes enn referanseindeksen på flere områder, som aktivaklasser, valutaer, sektorer, land og regioner, samt enkeltaksjer og obligasjonsutstedere.

Ved utgangen av 2024 hadde aksjeporteføljen høyere vekt i volatile selskaper og selskaper med lavere løpende utbytter enn referansindeksen. Renteporteføljen hadde lavere eksponering mot selskapsobligasjoner enn referanseindeksen, men høyere eksponering mot obligasjoner i fremvoksende markeder og statsrelaterte obligasjoner. Fondet hadde 364 milliarder kroner investert i unotert eiendom og 359 milliarder kroner i børsnotert eiendom. Eiendomsinvesteringene utgjorde en av fondets største relative eksponeringer.

Finansdepartementet og Norges Banks hovedstyre har satt rammer for hvor mye fondets investeringer kan avvike fra referanseindeksen.

Én av grensene er for forventet relativ volatilitet, som begrenser hvor mye avkastningen på investeringene kan forventes å avvike fra fondets referanseindeks. Alle fondets investeringer er inkludert i beregningen av forventet relativ volatilitet i henhold til mandatet og måles mot referanseindeksen, som består av globale aksje- og obligasjonsindekser. Forvaltningen skal legges opp slik at forventet relativ volatilitet ikke overstiger 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av 2024 var fondets forventede relative volatilitet 0,44 prosentpoeng, opp fra 0,34 prosentpoeng året før. Oppgangen skyldes hovedsakelig økt forventet relativ volatilitet i aksjeinvesteringene.

Vi investerer i eiendom for å spre risikoen i fondet. Eiendomsinvesteringene forventes å ha en annen avkastningsprofil enn aksjer og obligasjoner, både på kort og lang sikt. Dette gir utslag i beregningen av fondets forventede relative volatilitet. Siden det ikke finnes daglige priser for de unoterte eiendomsinvesteringene våre, bruker vi en modell fra MSCI for å beregne risikoen.

Hovedstyret i Norges Bank har satt en grense for hvor mye fondets avkastning kan avvike negativt fra referanseindeksen i ekstreme situasjoner. Grensen for ekstremavviksrisiko er satt til 3,75 prosentpoeng. Ved utgangen av året var den 1,18 prosentpoeng, opp fra 1,08 prosentpoeng året før.

Tabell 22 Risiko og eksponering for fondet.

¹ Derivater er representert med den underliggende økonomiske eksponeringen.

² Eierskap i noterte og unoterte eiendomsselskaper er unntatt fra dette.

FIGUR 21 Forventet relativ volatilitet for fondet i basispunkter.

TABELL 23 Forventet relativ volatilitet for investeringsstrategiene per 31. desember 2024. Hver strategi er målt for seg, med de andre strategiene posisjonert i tråd med referanseindeksene. Alle tall er på fondsnivå oppgitt i basispunkter.

   

3. Organiseringen

Medarbeiderne våre er hjertet i organisasjonen

Medarbeiderne er vår fremste ressurs. Vi skal beholde, utvikle og tiltrekke oss de fremste talentene. Vi legger til rette for at alle kan jobbe effektivt, nyskapende og ha kompetansen til å møte nye utfordringer.

Vi er en global investeringsorganisasjon. Ved utgangen av 2024 jobbet 676 ansatte på våre kontorer i Oslo, London, New York og Singapore. I tillegg har vi eiendomskontorer i Paris og Tokyo. Et godt samarbeid på tvers av kontorene er avgjørende for å oppnå fondets mål om høyest mulig avkastning.

Lærings- og utviklingsmuligheter

Vi tror på livslang læring, og gir våre ansatte muligheten til å bygge opp relevante ferdigheter gjennom hele karrieren. Vi jobber systematisk med å utvikle våre medarbeidere og ledere ved å tilby ulike lærings- og utviklingsmuligheter. Vi har en kontinuerlig utviklingsprosess der leder og medarbeider sammen setter tydelige mål og forventninger. For å styrke samarbeidet, effektiviteten og prestasjonskulturen besluttet vi i 2024 å endre ordningen for hjemmekontor fra to til én valgfri dag i uken.

I 2024 lanserte vi en ny intern strategi for hvordan kunstig intelligens skal gjøre oss mer effektive, styrke risikostyringen vår og bidra til at vi oppnår høyest mulig avkastning. Målene er forankret i Strategi 25 og skal bidra til fondets langsiktige resultater. I løpet av året sikret vi tilgang til ledende modeller innen kunstig intelligens og styrket samarbeidet med leverandører av språkmodeller. For første gang arrangerte vi teknologidager ved alle våre kontorer for å øke kompetansen. Interne undersøkelser viser at medarbeiderne i gjennomsnitt har økt produktiviteten med 15 prosent ved bruk av KI-verktøy.

For andre året på rad gjennomførte vi vårt investeringsakademi for å styrke investeringskompetansen, verdikjedeforståelsen og samhandlingen på tvers av organisasjonen. Programmet ledes av våre egne eksperter, og tilbakemeldingene har vært svært positive. I tillegg arrangerte vi åtte forelesninger om det geopolitiske landskapet, maktdynamikk og finansielle implikasjoner, med fokus på temaer som energi, fornybar infrastruktur og teknologi. Vi gjennomførte også workshoper der medarbeiderne fikk verktøy for å håndtere kompleks informasjon, forbedre læringsprosessen og hvordan kunstig intelligens kan brukes som støtte i læringen.

Gjennom læringsplattformen vår tilbyr vi digitale kurs skreddersydd for organisasjonen. I tillegg har medarbeiderne tilgang til 7 000 kurs fra ledende universiteter og organisasjoner. Vi arrangerer også årlige kurs innen koding og kunstig intelligens.

Tilbakemeldinger er en sentral del av organisasjonskulturen vår og viktig for faglig utvikling. Vi tilbyr opplæring i å gi og motta tilbakemelding, og hvert år gjennomfører ledere og medarbeidere 360-graders evalueringer der alle får konstruktive tilbakemeldinger fra sine kollegaer. I 2024 ble det gitt 11 500 tilbakemeldinger. I tillegg innførte vi en mentorordning for å for å fremme nye perspektiver på tvers av team og for å støtte personlig utvikling.

Våre ledere er avgjørende for å bygge en sterk læringskultur. De setter retning, gir veiledning og legger til rette for nytenkning. Vi stiller tydelige forventninger til dem og arrangerer jevnlige møteplasser, inkludert årlige ledersamlinger. Nye ledere gjennomfører et introduksjonsprogram, og alle ledere får opplæring i temaer som psykologisk trygghet, tilbakemeldinger, stressmestring og mental motstandskraft.

Kunnskapsformidling og rekruttering

Vi jobber for å styrke kunnskapen om finans blant yngre målgrupper. I 2024 holdt vi blant annet 31 gjesteforelesninger ved norske og internasjonale universiteter og høyskoler. Hensikten er å gi studentene innsikt i praktisk fondsforvaltning, øke kompetansen om fondet og dele kunnskapen vår med yngre målgrupper.

Vi arbeider systematisk for å rekruttere de beste kandidatene både i Norge og internasjonalt, og ser etter talenter med ulik kompetanse og bakgrunn. Vi opplevde en betydelig økning i antall søkere til våre utlyste stillinger fra 2023 til 2024, inkludert rekordhøye søkertall til graduate- og summer internship-programmene våre. For første gang tok vi imot summer interns ved New York-kontoret vårt.

FIGUR 22 Antall søkere til våre graduate- og summer internship-program.

Mangfold, likestilling og arbeidsmiljø

Vi skal være en inkluderende organisasjon med et mangfold av tankesett, etnisiteter, aldersgrupper, utdanningsbakgrunner og livserfaringer. Dette gir bredere perspektiver, øker kreativiteten og legger til rette for at vi kan ta bedre beslutninger.

For å styrke fellesskapet har vi utvidet tilbudet av sosiale arrangementer. I løpet av året markerte vi også internasjonale merkedager som Pride, den internasjonale kvinnedagen og verdensdagen for psykisk helse. I tillegg etablerte vi et nettverk av førstehjelpere for psykisk helse ved alle kontorene våre. Dette er ett av flere tiltak for å fremme et arbeidsmiljø der medarbeiderne trygt kan uttrykke sine meninger og lære av feil.

Vi jobber aktivt for å øke andelen kvinner totalt i organisasjonen og i lederstillinger. I 2024 støttet vi etableringen av en investeringsklubb for kvinner for å inspirere og motivere flere til å velge en karriere innen finans. Norges Bank er også en av initiativtakerne bak Kvinner i Finans Charter, og i 2024 var vi vertskap for arbeidet med charterets fjerde statusrapport. Målet vårt er å oppnå en kjønnsbalanse på minimum 40 prosent i Norges Bank som helhet og på ledernivåer og i spesialfunksjoner. Våre forpliktelser som følge av charterets fire prinsipper er publisert på nettsiden vår. Selv om kjønnsbalansen er god i enkelte stillingsgrupper, har vi fortsatt en vei å gå for å øke kvinneandelen i lederstillinger og tyngre fagstillinger.

Tabell 24Kjønnsbalanse per stillingsgruppe per 31. desember 2024 i prosent.

Vårt kontinuerlige arbeid med å øke kvinneandelen gir resultater. Flere kvinnelige ansatte blir værende i organisasjonen, og andelen kvinnelige søkere til våre ledige stillinger har økt.

FIGUR 23 Andel kvinner blant alle ansatte, ledere og nyansatte i prosent.

FIGUR 24 Andel ansatte, ledere og nyansatte med andre nasjonaliteter enn norsk i prosent.

FIGUR 25 Ansatte som avsluttet arbeidsforholdet fordelt på kjønn i prosent.

For å sikre at vi er konsekvente og rettferdige i vår tilnærming til ansattes progresjon, forfremmelse og kompensasjon, har hvert område i organisasjonen egne karrierestiger. Hver karrierestige kan inneholde opptil fem stillingsnivåer, med tilsvarende stillingstitler. Stillingsnivået gjenspeiler forventningene knyttet til jobben som skal utføres uavhengig av området den ansatte jobber i.

TABELL 25 Andel kvinner og menn per stillingsgruppe fordelt på våre kontorer per 31. desember 2024. I prosent.

Medarbeiderundersøkelsen for 2024 viser et sterkt engasjement blant våre ansatte. De opplever arbeidet som meningsfylt, er stolte av arbeidsplassen sin og trives i Norges Bank Investment Management på tvers av kjønn, alder og nasjonalitet. Et økende antall rapporterer at de er tilfredse med sine utviklingsmuligheter. Personlig utvikling oppgis som den viktigste driveren for motivasjon og trivsel.

Lønnssystemet

Norges Banks hovedstyre setter rammene for lønnssystemet og følger opp praktiseringen av ordningen. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men generelt ikke markedsledende. Lønnsfastsettelsen er individuell og reflekterer stillingens ansvarsområder og den ansattes kompetanse, erfaring og prestasjoner. Utbetalt godtgjørelse inkluderer fastlønn, eventuell prestasjonsbasert lønn, utbetalt overtid og kompensasjon av reisetid.

I tråd med mandatet for forvaltningen av fondet fastsatt av Finansdepartementet følger lønnssystemet kravene i forskrift til verdipapirfondloven med nødvendige tilpasninger. Hovedstyrets godtgjørelsesutvalg skal bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelsesordningene i Norges Bank. I tillegg avgir internrevisjonen i Norges Bank en uavhengig uttalelse om etterlevelse av regler og retningslinjer for godtgjøring. Gjennomgangen i 2024 bekrefter at praktiseringen av godtgjørelsesordningen for 2023 var i samsvar med regelverket.

Tabell 26 Fastlønn og annen nøkkelinformasjon for ledende ansatte i 2024.

¹ Mottar lønn i britiske pund, tall inkluderer derfor valutaeffekt ved omregning til norske kroner.

² Gikk over til en annen stilling internt i Norges Bank Investment Management 01.12.2024. Godtgjørelse vises frem til dette tidspunktet.

TABELL 27 Ytelser i kroner til ledende ansatte i 2024.

¹Mottar lønn i britiske pund, tall inkluderer derfor valutaeffekt ved omregning til norske kroner.

²Medlemmer av ledergruppen i Norges Bank Investment Management mottar kun fastlønn. Enkelte medlemmer av ledergruppen som tidligere hadde prestasjonsbasert lønn, har ikke denne ordningen lenger, men vil i årene som kommer få utbetalt den tilbakeholdte prestasjonslønnen. Beløpene oppgitt i tabellen er prestasjonslønn som er utbetalt i regnskapsåret, men opptjent og resultatført i tidligere perioder.

³Gikk over til en annen stilling internt i Norges Bank Investment Management 01.12.2024. Godtgjørelse vises frem til dette tidspunktet.

⁴Består hovedsakelig av dekning av forsikring og elektronisk kommunikasjon.

Ledergruppen mottar kun fastlønn. Norges Banks hovedstyre fastsetter lønn til leder av Norges Bank Investment Management og lønnsintervaller for ledergruppen.

Totalt ble 1 255 millioner kroner utbetalt i fastlønn til 768 ansatte i 2024. 72 millioner kroner ble utbetalt til ledende ansatte, 529 millioner kroner til ansatte med prestasjonsbasert lønn og 654 millioner kroner til øvrige ansatte.

Fastlønn i datterselskaper

Totalt 44 millioner kroner ble utbetalt i fastlønn til 28 ansatte i datterselskaper tilknyttet forvaltningen av eiendomsporteføljen, hvorav 27 millioner kroner til ansatte med prestasjonsbasert lønn og 17 millioner kroner til øvrige ansatte.

Prestasjonsbasert lønn

Ansatte som jobber direkte med investeringsbeslutninger, kan ha prestasjonsbasert lønn i tillegg til fastlønn. Prestasjonslønnen beregnes ut fra oppnådde resultater i forhold til avtalte kvalitative og kvantitative mål for fondets resultat, gruppens resultat og det individuelle resultatet. Kvalitative mål kan inneholde elementer knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Resultatene måles over minimum to år.

Rammen for prestasjonsbasert lønn kan som hovedregel maksimalt være 100 prosent av fastlønn. For et begrenset antall ansatte ved de internasjonale kontorene kan rammen maksimalt være 200 prosent av fastlønn. Ansatte med prestasjonsbasert lønn opptjente i gjennomsnitt 51 prosent av totalrammen for 2024, basert på resultater over flere år. Totalt 332 millioner kroner ble utbetalt i prestasjonsbasert lønn til 217 ansatte i 2024.

Opptjent prestasjonsbasert lønn utbetales over flere år. Inntil halvparten av beløpet utbetales året etter at den prestasjonsbaserte lønnen er opptjent, mens det resterende beløpet holdes tilbake og utbetales over de tre neste årene. Beløpet som holdes tilbake, justeres for fondets avkastning.

Prestasjonsbasert lønn i datterselskaper

12 millioner kroner ble utbetalt i prestasjonsbasert lønn til 14 ansatte i datterselskaper tilknyttet forvaltningen av eiendomsporteføljen.

FIGUR 26 Ansatte fordelt etter opptjent prestasjonslønn som andel av den øvre rammen i 2024. Prosent av ansatte med prestasjonsbasert lønn.

Likestilling i lønnsprosessen

For å sikre en rettferdig lønnspraksis, analyserer vi jevnlig lønnsutviklingen blant våre ansatte. Eventuelle betydelige avvik i kompensasjon på individ- eller gruppenivå undersøkes nærmere for å sikre at kjønnsnøytrale kriterier ligger til grunn.

Kartleggingen viser ingen vesentlige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn med sammenlignbare stillinger og roller. Lønnsforskjellene økte marginalt fra 2023, hovedsakelig grunnet endret sammensetning på de ulike karrierenivåene. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på organisasjonsnivå skyldes en overvekt av menn i stillinger som arbeider med investeringsbeslutninger. Stillinger med investeringsansvar er generelt høyere lønnet i markedet sammenlignet med stillinger på samme stillingsnivå innenfor andre fagområder. En større andel menn enn kvinner i ledende stillinger bidrar også til lønnsforskjeller på organisasjonsnivå.

Tabell 28 Ujustert lønnsgap mellom kvinner og menn i prosent¹.

¹ Ujustert lønnsgap mellom kvinner og menn viser forskjellen i lønn mellom kvinner og menn uten å ta høyde for faktorer som arbeidstid, yrke, alder, erfaring, utdanningsnivå eller andre variabler som kan påvirke lønnsforskjeller.

TABELL 29 Sammenligning av lønn for kvinner og menn med tilsvarende roller per 31. desember 2024. Lønnen til hver enkelt ansatt sammenlignes med gjennomsnitts- og medianlønnen for tilsvarende stillinger¹.

¹Datagrunnlaget for analysen er basert på ansattes fastlønn og forventet årlig opptjening av totalrammen for prestasjonsbasert lønn. Ledergruppen er ikke inkludert i analysen.

TABELL 30 Sammenligning av lønn for tilsvarende roller fordelt på nasjonalitet per 31. desember 2024. Lønnen til hver enkelt ansatt sammenlignes med gjennomsnitts- og medianlønnen for tilsvarende stillinger¹.

¹Datagrunnlaget for analysen er basert på ansattes fastlønn og forventet årlig opptjening av totalrammen for prestasjonsbasert lønn. Ledergruppen er ikke inkludert i analysen.

Av personvernhensyn må minst fem av hvert kjønn per stillingsgruppe være representert for å kunne publisere lønnsdata.

TABELL 31 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for fastlønn på Oslokontoret per 31. desember 2024.

TABELL 32 Lønnskartlegging per stillingsgruppe for utbetalt godtgjørelse på Oslokontoret per 31. desember 2024.

Operasjonell risiko

Norges Banks hovedstyre fastsetter rammene for operasjonell risikostyring og internkontroll i Norges Bank Investment Management. Vi arbeider systematisk med å identifisere operasjonell risiko og forbedre prosessene våre.

Hovedstyret har bestemt at det i løpet av en 12 måneders periode skal være mindre enn 20 prosent sannsynlighet for at operasjonelle risikofaktorer vil føre til tap eller gevinst som totalt overstiger én milliard kroner eller mer. Denne rammen betegnes som «styrets operasjonelle risikotoleranse». Den beregnede operasjonelle risikoeksponeringen holdt seg innenfor denne rammen i hele 2024.

Uønskede hendelser i 2024

Det ble registrert 168 uønskede hendelser i 2024, ned fra 182 året før. Flesteparten av disse utgjorde ingen finansielle konsekvenser. Samlet ga de uønskede hendelsene en estimert finansiell effekt på 111 millioner kroner. Fem av hendelsene ble vurdert til å ha en vesentlig alvorlighetsgrad.

Tre av de fem vesentlige hendelsene utgjorde en direkte finansiell konsekvens på omtrent 100 millioner kroner av den samlede finansielle effekten. To av hendelsene gjaldt svikt i interne prosesser for porteføljeforvaltning og skatterefusjon. Én gjaldt feil i prosess hos leverandør for verdipapirutlån. De to siste vesentlige hendelsene var relatert til mediehåndtering og tilgjengelighet av systemer.

Etterlevelse av retningslinjer

Finansdepartementet har fastsatt mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Det ble ikke registrert noen vesentlige brudd på mandatet i 2024. Norges Bank Investment Management mottok ingen varsler om vesentlige brudd på markedsreguleringer eller generell lovgivning fra lokale tilsynsmyndigheter.

Cyberrisiko

Digitale angrepsforsøk utgjør en betydelig risiko for Norges Bank Investment Management. Det sikkerhetspolitiske og teknologiske landskapet er i rask endring og påvirker trusselbildet negativt.

FIGUR 27 Antall uønskede hendelser i 2024, fordelt på årsakskategorier.

De mest avanserte trusselaktørene benytter et bredt spekter av metoder. Dette inkluderer bruk av innsidere, kriminelle grupper og deres verktøy og angrep mot verdikjeden. Kunstig intelligens gjør det mulig å sende målrettede phishing-forsøk i et omfang vi ikke har sett tidligere. Verktøy basert på kunstig intelligens har også gjort det enklere for kriminelle å utvikle avansert skadevare og lure sine ofre gjennom sosial manipulasjon.

Flere prosesser og kontroller er på plass for å redusere cyberrisiko. Det ble ikke avdekket noen vesentlige hendelser knyttet til informasjonssikkerhet i 2024.

Omdømme

Vi forvalter fondet på vegne av det norske folk. Fondet er den største enkeltinvestoren i mange børsnoterte selskaper. Vi er avhengige av tillit blant det norske folk og i internasjonale finansmarkeder. Vi jobber for å ivareta og styrke omdømmet vårt på flere måter, blant annet ved å sørge for at lovkrav og retningslinjer etterleves og gjennom «Code of Conduct», vårt etiske regelverk for alle ansatte.

Vi legger også vekt på å utøve åpenhet, kommunisere med fondets eiere og ha jevnlig dialog med selskapene fondet er investert i. Vi svarer på alle spørsmål fra media og publikum. Annet hvert år måler Kantar fondets omdømme blant det norske folk på vegne av Norges Bank Investment Management. Siste undersøkelse fra 2024 viser at Oljefondet har et godt omdømme blant befolkningen. I 2024 ble vi kåret til verdens mest åpne investeringsfond i Global Pension Transparency Benchmark for andre året på rad. Fondet fikk den høyeste poengsummen. Global Pension Transparency Benchmark er verdens første standard som måler graden av åpenhet blant pensjonsfond og andre institusjonelle investeringsfond. Kåringen er utviklet av CEM Benchmarking og Top1000funds.com, og består av 185 spørsmål fordelt på resultater, eierstyring, kostnader og ansvarlig forvaltning.

Lave kostnader

Vi har en høy kostnadsbevissthet i forvaltningen og arbeider løpende med å automatisere prosesser og effektivisere driften for å realisere stordriftsfordeler.

Høyest mulig avkastning, ansvarlig forvaltning og åpenhet er viktige prioriteringer for fondet. Vi fortsetter å utnytte fondets særtrekk som en stor og langsiktig investor, for å oppnå høyest mulig avkastning på en ansvarlig måte. Samtidig vil vi sikre kostnadseffektivitet uten at det skal gå utover muligheten til å skape merverdier i forvaltningen, betryggende kontroll, god risikostyring og operasjonell robusthet i møte med geopolitisk usikkerhet og et komplekst risikobilde.  

Interne forvaltningskostnader som andel av forvaltet kapital har vært stabile eller noe fallende de senere år. Vi arbeider løpende med å automatisere prosesser og effektivisere driften for å realisere stordriftsfordeler, og flere slike initiativ har vært gjennomført i Norges Bank Investment Management de siste årene for å bidra til dette. Forvaltningen skal være kostnadseffektiv, uten at lave kostnader er et mål i seg selv. Fondets målsetting i mandatet fra Finansdepartementet er å søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader målt i investeringsporteføljens valutakurv, innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen. 

Forvaltningskostnadene i fondet er lave sammenlignet med andre fond, målt som andel av forvaltet kapital. For 2024 utgjorde forvaltningskostnadene i Norges Bank 0,041 prosent av fondsverdien. Årlige analyser gjennomført for Finansdepartementet av CEM Benchmarking Inc., som sammenligner årlige forvaltningskostnader i fondet med andre store fond, viser at fondet over flere år har hatt lavere kostnader enn alle fondene i sammenligningsgruppen, målt som andel av forvaltet kapital. Kostnadsnivået i forvaltningen siden 2012 har vært mellom 11 og 19 basispunkter lavere enn sammenligningsgruppen. I denne sammenligningen er det tatt hensyn til forskjeller i størrelse og aktivasammensetning. CEM-rapporten anses som den beste kilden til informasjon om kostnadsnivået til sammenlignbare fond innen kapitalforvaltning. 

Forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader omfatter alle kostnader ved forvaltning av investeringsporteføljen. Disse påløper i hovedsak i Norges Bank, men det påløper også forvaltningskostnader i datterselskaper av Norges Bank som er etablert som en del av forvaltningen av fondets investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Se note 12, samt tabell 6.4 og tabell 7.4 i regnskapet for ytterligere informasjon knyttet til kostnader i Norges Bank og datterselskaper.  

De totale forvaltningskostnadene i Norges Bank var 7,4 milliarder kroner i 2024, en økning fra 6,6 milliarder kroner i 2023. Økningen skyldes i all hovedsak høyere honorarer til eksterne forvaltere, høyere personalkostnader som følge av lønnsvekst og styrking av organisasjonen, valutaeffekter, og noe høyere kostnader til IT-systemer og data. Honorarer til eksterne forvaltere har økt, som følge av høyere kapital forvaltet eksternt i 2024, valutaeffekter og høyere meravkastning for enkelte eksterne forvaltere.  

Finansdepartementet fastsetter hvert år en øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader. Norges Bank godtgjøres kun for påløpte kostnader innenfor denne rammen. Forvaltningskostnader i datterselskaper måles mot den øvre rammen, men er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen fordi de blir belastet porteføljeresultatet direkte. Norges Bank godtgjøres i tillegg for avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, som er holdt utenfor den øvre rammen. Summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusiv avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, var for 2024 begrenset til 7,1 milliarder kroner. Samlede forvaltningskostnader i 2024 som måles mot den øvre kostnadsrammen, utgjorde 6,0 milliarder kroner. Av dette utgjorde forvaltningskostnader i Norges Bank, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 5,8 milliarder kroner og forvaltningskostnader i datterselskaper 0,1 milliarder kroner. Dette tilsvarer 0,034 prosent av forvaltet kapital, en nedgang fra 0,037 prosent i 2023. 

Faste og variable kostnader til eksterne forvaltere utgjorde 42 prosent av driftskostnadene i 2024. Vi bruker eksterne aksjeforvaltere i segmenter og markeder der vi mener det vil gi økt avkastning. Vår strategi er i første rekke å benytte eksterne forvaltere til aksjeinvesteringer i fremvoksende markeder og små og mellomstore selskaper. Bruk av eksterne forvaltere har spilt en viktig rolle for å nå fondets mål. Fra oppstart i 1999 og frem til og med utgangen av 2024 var den akkumulerte meravkastningen etter kostnader for de eksterne aksjemandatene om lag 92 milliarder kroner. 

En andel av kostnadene til eksterne forvaltere varierer med oppnådd meravkastning i forhold til en referanseindeks. Avtaler med eksterne forvaltere om avkastningsavhengige honorarer struktureres slik at den vesentligste delen av positiv meravkastning beholdes av fondet, og avtalene inneholder bestemmelser om tak på honorarer som blir utbetalt. Variable honorarer til eksterne forvaltere vil øke når meravkastningen øker. 

Fondets investeringer i aksjer og obligasjoner må oppføres i lokale verdipapirregistre over hele verden. Vi bruker en global depotinstitusjon til å bistå oss i dette arbeidet. Kostnader til depot som andel av forvaltningskapitalen har vært fallende de siste årene og utgjorde 7 prosent av forvaltningskostnadene i 2024. 

Fondets regnskap føres i norske kroner. Svingninger i valutakurser kan gi betydelige regnskapsmessige utslag selv om den faktiske kostnaden i utenlandsk valuta er uendret. Om lag 80 prosent av kostnadene faktureres og betales i utenlandsk valuta. Eksempelvis vil en endring på 25 prosent i valutakursen for norske kroner mot alle andre valutaer endre driftskostnadene med om lag 1 500 millioner kroner. Svekkelsen av norske kroner mot andre valutaer de siste årene har medført en betydelig økning i kostnader målt i norske kroner. 

FIGUR 28 Forvaltningskostnader i forhold til kapital under forvaltning i basispunkter.

FIGUR 29 Utviklingen i de enkelte kostnadsbestanddelene. Kostnader¹ (millioner kroner, venstre akse) og fondets gjennomsnittlige markedsverdi (milliarder kroner, høyre akse).

¹Ekskl. avkastningsavhengige honorarer og datterselskaper

Forvaltningskostnader fordelt på investeringsstrategier

Vi følger ulike investeringsstrategier i forvaltningen av fondet. Strategiene utfyller og påvirker hverandre, og det er kostnadssynergier mellom dem. Vi fordeler kostnadene til de ulike strategiene basert på faktiske kostnader eller ved bruk av fordelingsnøkler som antall ansatte eller transaksjonsvolum.

TABELL 33Forvaltningskostnader i basispunkter per investeringsstrategi i 2024. Kostnader refundert av Finansdepartementet.

¹ Inkluderer all eksternt forvaltet kapital.

TABELL 34 Forvaltningskostnader i basispunkter per investeringsstrategi 2013-2024. Kostnader refundert av Finansdepartementet.

¹ Inkluderer all eksternt forvaltet kapital. ² Fra 2017 er unotert eiendom en del av allokeringsstrategien, men presentert på egen linje for 2013–2024.

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er definert som alle kostnader knyttet til transaksjoner som påvirker porteføljeresultatet direkte. Det påløper både direkte og indirekte transaksjonskostnader. For aksjer og obligasjoner omfatter de direkte transaksjonskostnadene normalt kurtasje og transaksjonsskatt, herunder dokumentavgift. For unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi omfatter dette engangskostnader ved kjøp og salg av investeringene, herunder dokumentavgift, tinglysningsgebyr, due diligence-kostnader og forsikringer.

Vi jobber kontinuerlig med å holde de direkte transaksjonskostnadene lave. Det gjør vi gjennom å analysere handlene våre og ved å ta hensyn til transaksjonskostnadene i investeringsstrategiene og derigjennom redusere antall transaksjoner. Markeder med høy kurtasje eller skatter kan derfor ha mindre aktivitet enn markeder med lavere faste transaksjonskostnader. I tillegg velger vi motparter som mest kostnadseffektivt kan gjennomføre våre investeringsbeslutninger. Transaksjonskostnader for 2024 utgjorde 6,1 milliarder kroner, sammenlignet med 4,5 milliarder kroner i 2023. Dette består i hovedsak av 5,6 milliarder kroner relatert til aksjeinvesteringer, 0,4 milliarder kroner relatert til investeringer i unotert eiendom og 0,1 milliarder kroner relatert til investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. 

I tillegg til de direkte kostnadene påløper det indirekte kostnader når vi investerer, som følge av prissvingninger fra tidspunktet vi initierer handelen i markedet til den er gjennomført. Indirekte kostnader er inkludert i porteføljeresultatet, og er estimert til om lag 16 milliarder kroner for interne aksjeinvesteringer i 2024. Dette beløpet er om lag uendret fra 2023, til tross for økt aktivitetsnivå i 2024. Den relative reduksjonen i indirekte transaksjonskostnader kan tilskrives forbedrede markedsforhold og iverksatte kostnadsbesparende tiltak.

4. Regnskapet

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømoppstilling

¹ Forvaltningsgodtgjøringen som fremkommer i Kontantstrømoppstillingen består av beløp som er tilført eller trukket fra kronekontoen i forbindelse med oppgjør av forvaltningskostnader i Norges Bank.

Oppstilling av endringer i eiers kapital

Note 1 Generell informasjon

Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Norges bank er et eget rettssubjekt og eies av staten. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i eiers kapital.

For utfyllende informasjon om forvaltningsmandatet for SPU, Norges Banks styringsstruktur og risikostyring, se note 9 Investeringsrisiko.

Godkjenning av årsregnskapet

Den årlige regnskapsrapporteringen for SPU er et utdrag av Norges Banks regnskapsrapportering, og inngår i Norges Banks årsregnskap som note 20. Årsregnskapet til Norges Bank for 2024 ble godkjent av hovedstyret 5. februar 2025 og godkjent av representantskapet 20. februar 2025.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Denne noten beskriver regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger som gjelder hele regnskapet. Øvrige regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger er beskrevet i de respektive oppstillingene og notene.

Grunnlag for utarbeidelse

I henhold til Bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (regnskapsinstruksen), som er fastsatt av Finansdepartementet, er regnskapsrapportering for SPU utarbeidet i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet utarbeides med regnskapsavslutning per 31. desember. Det er presentert i norske kroner og avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

Endringer i regnskapsprinsipper, herunder nye og endrede standarder og fortolkninger i perioden

De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene i forrige regnskapsår. Det er ingen nye eller endrede IFRS-standarder og fortolkninger som har trådt i kraft for regnskapsåret som startet 1. januar 2024 som har hatt vesentlig påvirkning på regnskapet.

Nye og endrede standarder og fortolkninger med virkning fra 2025 eller senere

I 2024 publiserte IASB en ny IFRS-regnskapsstandard for presentasjon og opplysninger i finansregnskapet: «IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements». IFRS 18 vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet. Den nye standarden trer i kraft for regnskapsår som begynner på eller etter 1. januar 2027. Tidlig anvendelse er tillatt etter at EU har godkjent standarden. Norges Bank har startet vurderingen av de nye kravene i IFRS 18.

Andre vedtatte IFRS-standarder, endringer i eksisterende standarder og fortolkninger som er utgitt med ikrafttredelsesdato fra 2025 eller senere forventes å være uvesentlige eller ikke relevante for regnskapsrapporteringen for SPU på implementeringstidspunktet.

Regnskapsprinsipper som gjelder hele regnskapet

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og fraregning

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen ved inngåelse som part i instrumentets kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene utløper, eller når de finansielle eiendelene og det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap til eiendelene er overført. Se note 13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for spesifikasjon av overførte eiendeler som ikke er fraregnet.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de har opphørt, dvs. når pliktene angitt i kontraktene er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Kjøp eller salg av en finansiell eiendel i henhold til en kontrakt med oppgjør i tråd med normale markedsvilkår, regnskapsføres på avtaletidspunktet.

Klassifisering og måling

Finansielle eiendeler klassifiseres basert på forretningsmodellen som ligger til grunn for forvaltningen av eiendelene, samt egenskapene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene.

Investeringsporteføljen til SPU forvaltes i samsvar med forvaltningsmandatet fastsatt av Finansdepartementet, investeringsmandatet fastsatt av hovedstyret i Norges Bank og investeringsstrategier fastsatt av ledelsen i Norges Bank Investment Management. Disse mandatene og strategiene, inkludert risikostyringsstrategiene, innebærer at alle finansielle eiendeler styres og følges opp på grunnlag av virkelig verdi. SPUs finansielle eiendeler er derfor målt til virkelig verdi over resultatet, med unntak for Fordring forvaltningsgodtgjøring som ikke inngår i investeringsporteføljen. Fordring forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost.

Finansielle forpliktelser, med unntak for Skyldig forvaltningsgodtgjøring og Utsatt skatt, er integrert i investeringsporteføljen som styres og følges opp basert på virkelig verdi, og er derfor øremerket til virkelig verdi over resultatet. Skyldig forvaltningsgodtgjøring er målt til amortisert kost. Se note 10 Skatt for informasjon om innregning og måling av utsatt skatt.

Finansielle derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

Datterselskaper

SPU er et investeringsforetak i henhold til IFRS 10 Konsernregnskap. IFRS 10 definerer et investeringsforetak og innfører et pliktig unntak fra konsolidering for investeringsforetak.

Investeringer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskapene er kontrollert av SPU og innregnes i regnskapsrapporteringen for SPU i tråd med § 3-4 i regnskapsinstruksen. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak.

Datterselskaper målt til virkelig verdi over resultatet

Datterselskaper som investerer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi gjennom eierandeler i andre selskaper, er investeringsforetak. Disse datterselskapene er målt til virkelig verdi over resultatet i tråd med prinsippene for finansielle eiendeler. Datterselskaper som investerer i fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi er presentert i balansen som henholdsvis Unotert eiendom og Unotert infrastruktur. Se note 6 Unotert eiendom og note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for utfyllende prinsipper.

Konsoliderte datterselskaper

Datterselskaper som utfører investeringstjenester og som ikke selv er investeringsforetak, konsolideres. Konsoliderte datterselskaper eier ikke, verken direkte eller indirekte, investeringer i fast eiendom eller infrastruktur for fornybar energi.

Note 3 Avkastning

Tabell 3.1 viser avkastningen for fondet og for hver aktivaklasse.

Tabell 3.1 Avkastning

Det benyttes tidsvektet avkastningsmetode. Beholdningenes virkelige verdi fastsettes på tidspunkter for kontantstrømmer inn i og ut av aktivaklassene og fondet som helhet. Det benyttes geometrisk kobling av delperioders avkastning ved beregning av lengre avkastningsperioder.

Avkastningen beregnes etter fradrag for transaksjonskostnader, ikke-refunderbar kildeskatt på utbytte og renter, samt skatt på realiserte gevinster.

Avkastningen måles både i norske kroner og fondets valutakurv. Valutakurven er vektet etter sammensetningen av valutaene i referanseindeksen for aksjer og obligasjoner. Avkastningen målt i fondets valutakurv beregnes som den geometriske differansen mellom fondets avkastning målt i norske kroner og valutakurvens avkastning.

Fondets relative avkastning beregnes som den aritmetiske differansen mellom fondets avkastning og avkastningen på fondets referanseindeks. Fondets referanseindeks består av globale aksje- og obligasjonsindekser fastsatt av Finansdepartementet og beregnes ved å vekte sammen månedlig avkastning til referanseindeksene for hver av de to aktivaklassene. Som vekter brukes hver av aktivaklassenes vekt i den faktiske referanseindeksen ved inngangen til måneden.

Note 4 Inntekt/kostnad fra aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 4.1 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 4.2 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Tabell 4.3 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra finansielle derivater

Note 5 Beholdninger av aksjer, obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 5.1 spesifiserer investeringer i aksjer per sektor.

Tabell 5.1 Aksjer

Ved utgangen av 2024 utgjorde opptjent utbytte 12 234 millioner kroner (12 580 millioner kroner ved utgangen av 2023).

Tabell 5.2 spesifiserer investeringer i obligasjoner per kategori. Nominell verdi representerer beløpet som skal returneres ved forfall, det vil si obligasjonens pålydende verdi.

Tabell 5.2 Obligasjoner

Ved utgangen av 2024 utgjorde opptjente renter 51 128 millioner kroner (34 537 millioner kroner ved utgangen av 2023).

Finansielle derivater

Finansielle derivater benyttes i forvaltningen for å justere eksponeringen innenfor forskjellige porteføljer, som et kostnadseffektivt alternativ til handel i de underliggende verdipapirene. Videre benyttes valutaderivater i forbindelse med likviditetsstyring. Aksjederivater med et opsjonselement er ofte et resultat av selskapshendelser og disse kan konverteres til aksjer eller bli solgt. I tillegg benytter SPU aksjebytteavtaler i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer.

Tabell 5.3 spesifiserer finansielle derivater innregnet i balansen. Nominell verdi er grunnlaget for beregning av eventuelle betalingsstrømmer og gevinst/tap for derivatkontraktene. Dette gir informasjon om i hvilken grad ulike typer finansielle derivater benyttes.

Tabell 5.3 Finansielle derivater

¹ Nominell verdi anses å ikke være relevant for aksjederivater og er derfor ikke inkludert i tabellen.

² Børsnoterte futureskontrakter har daglige marginbetalinger og netto balanseført verdi er normalt null ved balansedagen, med unntak av futureskontrakter i enkelte markeder hvor det er ulikt tidspunkt for fastsettelse av markedsverdi for marginering og balanseført verdi.

Valutaderivater

Dette omfatter valutaterminkontrakter som er avtaler om å kjøpe eller selge en spesifisert mengde av utenlandsk valuta på et avtalt tidspunkt i fremtiden.

Rentederivater

Dette omfatter avtaler mellom to parter om å bytte rentebetalinger basert på forskjellige renteberegninger. Rentederivater innregnet i balansen er hovedsakelig rentebytteavtaler hvor en part betaler flytende rente og den andre fast rente.

Kredittderivater

Dette omfatter kredittbytteavtaler for indekser («CDS Indices») bestående av selskapsobligasjoner, hvor den ene parten (selger) påtar seg kredittrisikoen og den andre parten (kjøper) reduserer kredittrisikoen tilhørende den underliggende obligasjonsindeksen. Ved en kredittbytteavtale mottar selger en periodisk premie fra kjøper som en kompensasjon for å overta kredittrisikoen. Kjøper mottar betaling kun hvis kredittbeskyttelsen utløses gjennom for eksempel mislighold av underliggende kreditt i indeksen (utløsende hendelse).

Aksjederivater

Aksjederivater er derivater med eksponering mot underliggende enkeltaksjer. Aksjederivater innregnet i balansen består av rights og warrants som er instrumenter med et opsjonselement. Disse instrumentene gir kjøperen rett til å kjøpe en aksje til en avtalt pris innenfor en viss tidsramme.

Futureskontrakter

Futureskontrakter er børsnoterte avtaler om å kjøpe eller selge en spesifikk eiendel (verdipapir, indeks, rentesats, kraft eller lignende) til en avtalt pris en gang i fremtiden.

Aksjebytteavtaler i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer

Aksjebytteavtaler gjennomføres i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer, i forbindelse med fondets aktivitet innenfor utlån og innlån med sikkerhetsstillelse. Se note 13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse for ytterligere informasjon. SPU tar ikke markedsrisiko i disse transaksjonene og har dermed tilnærmet ingen netto eksponering. Aksjebytteavtalene (derivatet) innregnes ikke i balansen. Ved utgangen av 2024 var beløp for kjøp av aksjer utført i kombinasjon av motregnede aksjebytteavtaler 671 milliarder kroner (250 milliarder kroner ved utgangen av 2023). Beløp for salg av aksjer i kombinasjon med motregnede aksjebytteavtaler var 194 milliarder kroner (132 milliarder kroner ved utgangen av 2023). Se også tabell 14.1 i note 14 Sikkerhetsstillelse og motregning.

Note 6 Unotert eiendom

I tabell 6.1 og 6.2 nedenfor gis en spesifikasjon av henholdsvis inntekt/kostnad og balanseendringer knyttet til investeringer i unotert eiendom.

Tabell 6.1 Inntekt/kostnad fra unotert eiendom

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 6.2 Balanseendringer unotert eiendom

Kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert eiendom

SPU foretar kontantoverføringer til datterselskaper gjennom egenkapital og langsiktige lån for å finansiere investeringer i fast eiendom, primært bygninger. Netto inntekt i de underliggende eiendomsselskapene kan bli distribuert tilbake til SPU i form av renter og utbytte, samt tilbakebetaling av egenkapital og lånefinansieringen. Det er ingen vesentlige restriksjoner på distribusjon av renter og utbytte fra datterselskaper til SPU.

Netto inntekt distribuert tilbake til SPU i form av renter og utbytte er presentert i kontantstrømoppstillingen som Innbetaling av renter og utbytte fra unotert eiendom. Kontantoverføringer i form av egenkapital og lånefinansiering, samt tilbakebetaling av disse, er presentert i kontantstrømoppstillingen som Netto kontantstrøm til/fra investeringer i unotert eiendom.

Netto inntekt som ikke blir distribuert tilbake til SPU reinvesteres i de underliggende eiendomsselskapene, for å finansiere for eksempel utvikling av bygninger eller nedbetaling av ekstern gjeld.

En netto utbetaling fra SPU til datterselskaper vil medføre en økning i balanseført verdi av Unotert eiendom, mens en netto innbetaling fra datterselskaper til SPU vil medføre en reduksjon.

Tabell 6.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert eiendom.

Tabell 6.3 Kontantstrøm unotert eiendom

Underliggende eiendomsselskaper

Datterselskapene knyttet til eiendom har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak.

Tabell 6.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende eiendomsselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert eiendom presentert i tabell 6.1.

Tabell 6.4 Inntekt fra underliggende eiendomsselskaper

¹ Intern eiendomsforvaltning utføres på 100 prosent eide eiendommer av ansatte i et heleid, konsolidert datterselskap.

² Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 12 for mer informasjon.

³ Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende eiendomsselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.4.

Tabell 6.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende eiendomsselskapene som inngår i Unotert eiendom som presentert i tabell 6.2.

Tabell 6.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende eiendomsselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi

I tabell 7.1 og 7.2 nedenfor gis en spesifikasjon av henholdsvis inntekt/kostnad og balanseendringer knyttet til investeringer i unotert infrastruktur.

Tabell 7.1 Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 7.2 Balanseendringer unotert infrastruktur

Kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert infrastruktur

SPU foretar kontantoverføringer til datterselskaper gjennom egenkapital og langsiktige lån for å finansiere investeringer i infrastruktur for fornybar energi. Netto inntekt i de underliggende infrastrukturselskapene kan bli distribuert tilbake til SPU i form av renter og utbytte, samt tilbakebetaling av egenkapital og lånefinansieringen. Det er ingen vesentlige restriksjoner på distribusjon av renter og utbytte fra datterselskaper til SPU.

Netto inntekt distribuert tilbake til SPU i form av renter og utbytte er presentert i kontantstrømoppstillingen som Innbetaling av renter og utbytte fra unotert infrastruktur. Kontantoverføringer i form av egenkapital og lånefinansiering, samt tilbakebetaling av disse, er presentert i kontantstrømoppstillingen som Netto kontantstrøm til/fra investeringer i unotert infrastruktur.

En netto utbetaling fra SPU til datterselskaper vil medføre en økning i balanseført verdi av Unotert infrastruktur, mens en netto innbetaling fra datterselskaper til SPU vil medføre en reduksjon.

Tabell 7.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert infrastruktur.

Tabell 7.3 Kontantstrøm unotert infrastruktur

Underliggende infrastrukturselskaper

Datterselskapene knyttet til infrastruktur har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak.

Tabell 7.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende infrastrukturselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur presentert i tabell 7.1.

Tabell 7.4 Inntekt fra underliggende infrastrukturselskaper

¹ Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 12 for mer informasjon.

² Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende infrastrukturselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.4.

Tabell 7.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende infrastrukturselskapene som inngår i Unotert infrastruktur som presentert i tabell 7.2.

Tabell 7.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende infrastrukturselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 8 Måling til virkelig verdi

Innledning

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved bruk av verdsettelsesmetoder som gjør mest mulig bruk av relevante observerbare inndata. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. Kontrollrammeverket i Norges Bank Investment Management adresserer verdsettelsesrisiko, som er nærmere beskrevet under Kontrollmiljø i denne noten.

Hierarkiet for virkelig verdi

Alle eiendeler og gjeldsposter som inngår i investeringsporteføljen har blitt inndelt i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, presentert i tabell 8.1. Inndelingen er basert på observerbarheten til inndataene som benyttes i målingen av virkelig verdi:

• Nivå 1 består av eiendeler som er verdsatt basert på noterte, ikke-justerte priser i aktive markeder. Et aktivt marked er definert som et marked der transaksjoner finner sted med tilstrekkelig hyppighet og volum til å gi løpende prisinformasjon.
• Eiendeler og gjeldsposter klassifisert som nivå 2 verdsettes ved bruk av modeller som benytter direkte eller indirekte observerbare markedsdata. Inndata anses som observerbare dersom de er basert på offentlig tilgjengelig markedsdata om faktiske hendelser eller transaksjoner.
• Eiendeler klassifisert som nivå 3 verdsettes ved bruk av modeller som i vesentlig grad bruker ikke-observerbare inndata. Inndata anses som ikke-observerbar når det ikke foreligger tilgjengelig markedsdata og når inndataen blir utviklet ved hjelp av beste tilgjengelig informasjon om de forutsetningene som markedsdeltakere vil kunne benytte ved prising av eiendelen.

En oversikt over modeller og verdsettelsesmetoder, med tilhørende observerbare og ikke-observerbare inndata, kategorisert etter instrumenttype, er beskrevet under Verdsettelsesmetoder i denne noten.

Tabell 8.1 Investeringsporteføljen kategorisert per nivå i verdsettelseshierarkiet