Halvårsrapport 2023

1. Investeringane

Marknadsverdien til fondet auka med 2 870 milliardar kroner til 15 299 milliardar kroner i det første halvåret av 2023. Ein sterk aksjemarknad og ei svakare krone bidrog til å auke marknadsverdien til fondet målt i kroner. Fondet fekk i perioden ei avkastning på 10,0 prosent, tilsvarande 1 501 milliardar kroner. Dette var 0,23 prosentpoeng lågare enn avkastninga på referanseindeksen.

Marknadsverdien til aksjeinvesteringane var på 10 901 milliardar kroner og renteinvesteringane 4 037 milliardar kroner. Marknadsverdien for unotert eigedom var på 345 milliardar kroner og unotert infrastruktur for fornybar energi 16 milliardar kroner. Aksjeinvesteringane utgjorde 71,3 prosent av verdien til fondet og renteinvesteringane 26,4 prosent. Unotert eigedom utgjorde 2,3 prosent og unotert infrastruktur for fornybar energi 0,1 prosent.

Av den totale endringa i marknadsverdien til fondet utgjorde avkastninga 1 501 milliardar kroner. Det blei tilført 389 milliardar kroner frå staten, og 980 milliardar kom frå ein svekt kronekurs.

Fondet er investert i internasjonale verdipapir og unotert eigedom og infrastruktur i utanlandsk valuta. Avkastninga blir primært målt i inter­nasjonal valuta, det vil seie ei vekta samansetjing av valutaene i referanse­indeksen til fondet for aksjar og obligasjonar. Om ikkje anna er oppgitt, er avkastningstala i denne rapporten gitt opp i valutakorga til fondet.

Tabell 1Nøkkeltal i milliardar kroner.

¹ Marknadsverdien til fondet er presentert i tabellen før påkommen forvaltningsgodtgjersle. Eigars kapital i rekneskapen er lik marknadsverdien til fondet fråtrekt påkommen, ikkje betalt forvaltningsgodtgjersle.

² Samla tilførsel og uttak av kapital er presenterte i tabellen justert for påkommen, ikkje betalt, forvaltningsgodtgjersle.

³ Forvaltningskostnader er beskrivne i note 11 i rekneskapen.

Tabell 2 Avkastning i prosent målt i valutakorga til fondet.

Tabell 3 Historiske nøkkeltal i prosent per 30. juni 2023. Annualiserte tal målte i valutakorga til fondet.

Avkastning av aksjeinvesteringane

Aksjeinvesteringane til fondet opplevde eit sterkt første halvår etter eit svakt år i 2022. Aksjeinvesteringane fekk i perioden ei avkastning på 13,7 prosent . Sterkast avkastning i halvåret var i teknologi, varige konsumvarer og industri. Energiselskap hadde svakast avkastning.

Sterkast avkastning for teknologiselskap

Teknologiselskap hadde høgast avkastning i halvåret med 38,6 prosent etter eit svakt år i 2022. Sektoren opplevde høg etterspurnad etter nye løysingar innan kunstig intelligens frå dei største internett- og programvareselskapa og halvleiarleverandørane deira.

Selskap som driv med varige konsumvarer, hadde nest sterkast avkastning i halvåret med 20,7 prosent. Trass i auka prisar og høgare renter heldt forbruket og aktiviteten i økonomien seg oppe. Koronarestriksjonane blei oppheva i Kina, noko som førte til ytterlegare optimisme, særleg blant selskap som sel varer i høg prisklasse.

Industri var den tredje sterkaste sektoren i første halvåret med ei avkastning på 15,0 prosent. Ein framleis sterk ordrevekst og ein høgare etterspurnad vog opp for bekymringane for ein økonomisk nedgang. Prisane heldt seg oppe, og kostnadene minka, noko som i mange tilfelle bidrog til svært høge marginar og høg inntening.

Energiselskap hadde ei avkastning på 0,4 prosent i første halvåret. Prisane på olje, gass og raffinerte produkt gjekk ned frå svært høge nivå i 2022. Oljemarknaden var prega av tilbodsoverskot i første halvåret. Gassprisane fall som følgje av ein mild vinter, lågare industriell etterspurnad og dermed høgare lagernivå.

Tabell 4 Avkastninga av aksjeinvesteringane til fondet i første halvåret 2023. ­Oppgitt i prosent. Målt i internasjonal valuta.

Tabell 5 Avkastninga av aksjeinvesteringane til fondet i første halvåret 2023. Oppgitt i prosent. Målt i internasjonal valuta og fordelt på sektor.

¹ Summerer seg ikkje til 100 prosent fordi kontantar og derivat ikkje er inkluderte.

Tabell 6 Dei største aksjebehaldningane i fondet per 30. juni 2023 i millionar kroner.

Avkastning av renteinvesteringane

Renteinvesteringane fekk ei avkastning på 2,2 prosent i første halvåret. Inflasjonen har falle i hovudmarknadene våre. Sentralbankane heldt fram med å stramme inn pengepolitikken i dei fleste marknadene der vi er investerte. Dei lange rentene har i liten grad reagert på dette, og rentekurvene er som eit resultat inverterte, noko som vil seie at ein får høgare renter ved å låne ut pengar i kort tid enn i lang tid. At dei lengre rentene ikkje har rørt seg høgare, har gjort at marknadsverdien på obligasjonsinvesteringane våre har halde seg oppe.

Høgare styringsrente

Statsobligasjonar fekk ei avkastning på 1,1 prosent og utgjorde 55,6 prosent av renteinvesteringane til fondet ved utgangen av første halvåret. Dei tre største behaldningane av statsobligasjonar i fondet bestod av obligasjonar utferda av USA, Japan og Tyskland.

Amerikanske statsobligasjonar fekk ei avkastning på 1,4 prosent og stod for 24,7 prosent av renteinvesteringane. Den amerikanske sentralbanken heva styringsrenta med 0,75 prosentpoeng i første halvåret. Banken signaliserer eit framhald av renteaukane i andre halvåret.

Dei eurodenominerte statsobligasjonane fekk på si side ei avkastning på 4,7 prosent og stod for 11,7 prosent av renteinvesteringane. Den europeiske sentralbanken har til saman auka styringsrenta si med 1,5 prosentpoeng i første halvåret. Euroen har styrkt seg i perioden.

Japanske statsobligasjonar fekk ei avkastning på -6,8 prosent og stod for 8,5 prosent av renteinvesteringane. Den japanske sentralbanken har ikkje endra styringsrenta i første halvåret. Den svake avkastninga kjem av at den japanske yenen har svekt seg.

Tabell 7 Avkastninga på renteinvesteringane til fondet i første halvåret 2023. Oppgitt i prosent. Målt i internasjonal valuta og fordelt på sektor.

¹ Summerer seg ikkje til 100 prosent fordi kontantar og derivat ikkje er inkluderte.

² Nasjonale statar utferdar fleire typar obligasjonar, og desse blir grupperte i ulike kategoriar for renteinvesteringane til fondet. Obligasjonar som er utferda av eit land i valutaen til landet, blir klassifiserte som statsobligasjonar. Obligasjonar som er utferda av eit land i valutaen til eit anna land, inngår i kategorien statsrelaterte obligasjonar. Realrenteobligasjonar som er utferda av eit land, inngår i kategorien realrenteobligasjonar.

Tabell 8 Dei største obligasjonsbehaldningane til fondet per 30. juni 2023 i millionar kroner.

Avkastning av eigedomsinvesteringane

Dei samla investeringane fondet har i eigedom, utgjorde 3,9 prosent av fondet ved utgangen av første halvåret. Avkastninga var -2,0 prosent. Unoterte og noterte eigedomsinvesteringar er forvalta som ein samla strategi for eigedom.

Investeringane i unotert eigedom fekk i første halvåret ei avkastning på -4,6 prosent og stod for 58,4 prosent av eigedomsinvesteringane. Investeringane i notert eigedom fekk ei avkastning på 1,7 prosent.

Den viktigaste drivaren til resultatet i unotert eigedom er investeringane i kontorsektoren, der spesielt dei amerikanske investeringane har sett eit betydeleg verdifall i det første halvåret. Dette kjem i hovudsak av at fleire utleigelokale no står ledige, noko som gir investorane lågare inntekter. Resultatet i den noterte porteføljen har også blitt påverka av den negative utviklinga i den amerikanske kontorsektoren.

Tabell 9 Verdien av eigedomsinvesteringane i millionar kroner per 30. juni 2023.

¹ Inkludert bankinnskot og andre fordringar.

Tabell 10 Avkastning av unoterte eigedomsinvesteringar i første halvåret 2023. I prosentpoeng.

Avkastning av investeringane i unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringane fondet har i unotert infrastruktur for fornybar energi, fekk ei avkastning på -6,5 prosent i første halvåret. Den negative avkastninga skriv seg i hovudsak frå lågare forventa kraftprisar.

Fondet gjorde to nye investeringar i unotert infrastruktur for fornybar energi i første halvåret. I januar signerte vi ein avtale om å kjøpe ein andel på 49 prosent av ein portefølje med sol- og landbasert vindkraft i Spania for 600 millionar euro, tilsvarande rundt 6,4 milliardar kroner. I mars signerte vi ein avtale om å kjøpe ein andel på 16,6 prosent i He Dreiht, eit havvindprosjekt på 960 MW under konstruksjon i Tyskland for 430 millionar euro, tilsvarande rundt 4,9 milliardar kroner.

Tabell 11 Verdien av unoterte investeringar i infrastruktur for fornybar energi i millionar kroner per 30. juni 2023.

¹ Inkludert bankinnskot og andre fordringar.

Tabell 12 Avkastning av unoterte investeringar i infrastruktur for fornybar ­energi i første halvåret 2023. I prosent.

Relativ avkastning for fondet

Avkastninga av fondet var 0,23 prosentpoeng lågare enn avkastninga på referanseindeksen frå Finansdepartementet i første halvåret, tilsvarande -33 milliardar kroner. Den relative avkastninga blir broten ned på forvaltningsområda aksje-, rente- og realaktivumforvaltning og på ein allokeringseffekt mellom desse.

Investeringane i unotert eigedom og infrastruktur for fornybar energi bidrog mest negativt til den relative avkastninga av fondet i første halvåret, målt mot aksjane og obligasjonane som utgjer finansieringa av realaktivuma. Dei unoterte eigedomsinvesteringane bidrog med -0,26 prosentpoeng. Det negative resultatet var primært drive av investeringane i kontorsektoren i USA. Dei noterte eigedomsinvesteringane bidrog med -0,07 prosentpoeng til den relative avkastninga, medan investeringane i infrastruktur i fornybar energi bidrog svakt negativt til den relative avkastninga av fondet i første halvåret.

Aksjeforvaltninga bidrog positivt til den relative avkastninga i første halvåret med 0,13 prosentpoeng. Investeringane innanfor sektorane teknologi og finans bidrog mest til meiravkastninga, medan sektoren varige konsumvarer bidrog mest negativt.

Renteforvaltninga til fondet har ei allokering til framveksande marknader, noko som bidrog positivt til den relative avkastninga av forvaltninga i første halvåret. Bidraget frå renteforvaltninga til den relative avkastninga til fondet var 0,06 prosentpoeng.

Det relative resultatet kan også påverkast av ein allokeringseffekt mellom forvaltningsområda. I første halvåret var bidraget frå denne effekten -0,08 prosentpoeng, der fondet har vore undervekta aksjar mot obligasjonar.

Tabell 13 Historisk relativ avkastning i prosentpoeng per 30. juni 2023. Annualiserte tal målte i valutakorga til fondet.

¹ Berekna på aggregerte aksje- og renteinvesteringar fram til og med 2016.

² IR er forholdstalet mellom den gjennomsnittlege månadlege relative avkastninga av fondet og den faktiske relative volatiliteten i fondet. IR viser den relative avkastninga per relative risikoeining.

Tabell 14 Bidrag frå forvaltninga til den relative avkastninga av fondet i prosentpoeng i første halvåret 2023.

Investeringsramma fondet har

Fondet blir forvalta basert på grenser i mandatet sette av Finansdepartementet.

Tabell 15 Risiko og eksponering for fondet.

¹ Derivat er avbilda med den underliggjande økonomiske eksponeringa.

² Eigarskap i noterte og unoterte eigedomsselskap er unnateke frå dette.

Operasjonell risikostyring

Hovudstyret i Noregs Bank har bestemt at det i løpet av ein tolv månaders periode skal vere mindre enn 20 prosent sannsyn for at operasjonelle risikofaktorar vil føre til ein finansiell effekt på 750 millionar kroner eller meir.

I første halvåret heldt den estimerte operasjonelle risikoeksponeringa seg innanfor risikotoleransen til styret. Det blei registrert 81 uønskte operasjonelle hendingar. Samla sett gav hendingane ein estimert finansiell effekt på rundt 1,1 milliardar kroner. Mesteparten av den finansielle effekten kjem av ein mindre feil som blei oppdaga i berekninga vår av valutaallokeringa i statsdelen av Finansdepartementets referanseindeks for obligasjonsporteføljen som følgje av at det var brukt feil data.

Ansvarleg forvaltning

Første halvåret er høgsesong for stemmegiving på generalforsamlingane rundt om i selskapa. Meir enn to tredjedelar av årsmøta til selskapa skjer i perioden frå april til juni. Stemmegiving er eit av dei viktigaste verktøya vi har for å utøve eigarrettane våre. Vi stemte ved 8 522 generalforsamlingar i første halvdelen av 2023 og på totalt 94 731 forslag. All stemmegivinga vår blir oppdatert fortløpande på www.nbim.no. I tillegg til informasjon om korleis vi stemte i første halvåret og korleis stemmegivninga vår funger i praksis.

Vi hadde 1 675 møte med selskap i første halvåret. På 63,6 prosent av desse møta tok vi opp tema som selskapsstyring og berekraft. Spørsmåla gjaldt som oftast kapitalstyring, klimaendringar og humankapital.

2. Regnskapet

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømoppstilling

¹ Forvaltningsgodtgjøringen som fremkommer i Kontantstrømoppstillingen består av beløp som er tilført eller trukket fra kronekontoen i forbindelse med oppgjør av forvaltningskostnader i Norges Bank.

Oppstilling av endringer i eiers kapital

Norges Banks hovedstyre
Oslo, 11. august 2023

Ida Wolden Bache (sign.)
leder av hovedstyret

Pål Longva (sign.)
første nestleder for hovedstyret

Øystein Børsum (sign.)
andre nestleder for hovedstyret

Kristine Ryssdal (sign.)
styremedlem

Arne Hyttnes (sign.)
styremedlem

Karen Helene Ulltveit-Moe (sign.)
styremedlem

Hans Aasnæs (sign.)
styremedlem

Nina Udnes Tronstad (sign.)
styremedlem

Egil Herman Sjursen (sign.)
styremedlem

Norges Bank Investment Management

Nicolai Tangen (sign.)
leder for Norges Bank Investment Management

Noter

Note 1 Generell informasjon

Innledning

Norges Bank er landets sentralbank. Banken er et eget rettssubjekt og eies av staten. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet i henhold til lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd og mandat for forvaltning av Statens pensjonsfond utland (forvaltningsmandatet), fastsatt av Finansdepartementet.

SPU skal støtte statlig sparing for finansiering av fremtidige utgifter og underbygge langsiktige hensyn ved bruk av Norges petroleumsinntekter. Stortinget har fastsatt rammene i lov om Statens pensjonsfond, og Finansdepartementet har det formelle ansvaret for fondets forvaltning. Hovedstyret i Norges Bank har delegert gjennomføringen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Finansdepartementet har plassert fondsmidlene til forvaltning i SPU som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank (kronekontoen). Banken skal i eget navn videreplassere kronekontoen i en investeringsportefølje bestående av aksjer, obligasjoner, fast eiendom og infrastruktur for fornybar energi. SPU er i sin helhet investert utenfor Norge.

I henhold til forvaltningsmandatet foretas overføringer til og fra kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger statens oljepengebruk over statsbudsjettet vil det gjøres innskudd på kronekontoen. I motsatte tilfeller vil det gjøres uttak. Overføringer til og fra kronekontoen medfører en tilsvarende endring i eiers kapital.

Godkjenning av delårsregnskapet

Delårsregnskapet til Norges Bank for første halvår 2023, som kun omfatter regnskapsrapporteringen til SPU, ble godkjent av hovedstyret 10. august 2023.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse

Bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (bestemmelsene), som er fastsatt av Finansdepartementet, angir at regnskapsrapporteringen til SPU skal utarbeides i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Det sammendratte delårsregnskapet for første halvår 2023 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering. Delårsregnskapet er presentert i norske kroner og avrundet til nærmeste million. Avrundingsdifferanser kan forekomme.

Delårsregnskapet er utarbeidet basert på de samme regnskapsprinsippene og beregningsmetodene som ble benyttet og opplyst om i årsrapporten for 2022. Fordi et sammendratt delårsregnskap ikke inneholder all informasjon og tilleggsopplysninger som må gis i et årsregnskap, bør det leses i sammenheng med årsrapporten for 2022.

Note 3 Avkastning

Tabell 3.1 Avkastning

¹ Fondets relative avkastning for første halvår 2022 har blitt justert ned med 0,01 prosentpoeng, grunnet en oppdatering av avkastningen til referanseindeksen.

For nærmere informasjon om beregningsmetodene i avkastningsmålingen, se note 3 Avkastning i årsrapporten for 2022.

Note 4 Inntekt/kostnad fra aksjer, ­obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 4.1 til 4.3 spesifiserer inntekts- og kostnadselementer for aksjer, obligasjoner og finansielle derivater, hvor linjen Inntekt/kostnad viser beløpet innregnet i resultatregnskapet for den aktuelle resultatlinjen.

Tabell 4.1 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra aksjer

Tabell 4.2 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra obligasjoner

Tabell 4.3 Spesifikasjon Inntekt/kostnad fra finansielle derivater

Note 5 Beholdninger av aksjer, ­obligasjoner og finansielle derivater

Tabell 5.1 Aksjer

Tabell 5.2 Obligasjoner

Finansielle derivater

Finansielle derivater, som valutaderivater, rentederivater, kredittderivater og futures, benyttes i forvaltningen for å justere eksponeringen innenfor forskjellige porteføljer, som et kostnadseffektivt alternativ til handel i de underliggende verdipapirene. Videre benyttes valutaderivater i forbindelse med likviditetsstyring. Aksjederivater med et opsjonselement er ofte et resultat av selskapshendelser og disse kan konverteres til aksjer eller bli solgt. I tillegg benytter SPU aksjebytteavtaler i kombinasjon med kjøp eller salg av aksjer. Aksjebytteavtalene innregnes ikke i balansen. Se regnskapsprinsipp i note 13 Utlån og innlån med sikkerhetsstillelse i årsrapporten for 2022 for ytterligere informasjon.

Tabell 5.3 spesifiserer finansielle derivater innregnet i balansen. Nominell verdi er grunnlaget for beregning av eventuelle betalingsstrømmer og gevinst/tap for derivatkontraktene. Dette gir informasjon om i hvilken grad ulike typer finansielle derivater benyttes.

Tabell 5.3 Finansielle derivater

¹ Nominell verdi anses å ikke være relevant for aksjederivater og er derfor ikke inkludert i tabellen.

² Børsnoterte futureskontrakter gjøres opp daglig med marginbetalinger og virkelig verdi er derfor normalt null ved balansedagen, med unntak av futureskontrakter i enkelte markeder hvor det er ulikt tidspunkt for fastsettelse av markedsverdi for marginering og balanseført verdi.

Note 6 Unotert eiendom

Investeringer i unotert eiendom utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert eiendom er målt til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av unotert eiendom tilsvarer summen av SPUs andel av eiendeler og forpliktelser som inngår i de underliggende eiendomsselskapene, målt til virkelig verdi. For ytterligere informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper og note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2022.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert eiendom. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 6 Unotert eiendom i årsrapporten for 2022.

Tabell 6.1 Inntekt/kostnad fra unotert eiendom

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 6.2 Balanseendringer unotert eiendom

Tabell 6.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert eiendom, knyttet til løpende drift samt andre aktiviteter.

Tabell 6.3 Kontantstrøm unotert eiendom

¹ Fremgår av kontantstrømoppstillingen som Innbetaling av renter og utbytte fra unotert eiendom og Netto kontantstrøm til/fra investeringer i unotert eiendom. I første halvår 2023 utgjorde dette henholdsvis 3 367 millioner kroner og -4 382 millioner kroner (2 969 millioner kroner og 2 148 millioner kroner i første halvår 2022).

Underliggende eiendomsselskaper

Datterselskapene knyttet til eiendom har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2022.

Tabell 6.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende eiendomsselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert eiendom presentert i tabell 6.1.

Tabell 6.4 Inntekt fra underliggende eiendomsselskaper

¹ Intern eiendomsforvaltning utføres på 100 prosent eide eiendommer av ansatte i et heleid, konsolidert datterselskap.

² Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 11 Forvaltningskostnader for mer informasjon.

³ Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende eiendomsselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 6.4.

Tabell 6.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende eiendomsselskapene som inngår i utgående balanse for Unotert eiendom som presentert i tabell 6.2.

Tabell 6.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende eiendomsselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi

Investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi (Unotert infrastruktur) utføres gjennom datterselskaper av Norges Bank, utelukkende etablert som en del av forvaltningen av SPU. Datterselskaper som er presentert i balansen som Unotert infrastruktur er målt til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av unotert infrastruktur tilsvarer summen av SPUs andel av eiendeler og forpliktelser som inngår i de underliggende infrastrukturselskapene, målt til virkelig verdi. For ytterligere informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper og note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2022.

I tabellene nedenfor gis en spesifikasjon av inntekt/kostnad, balanseendringer og kontantstrømmer knyttet til investeringer i unotert infrastruktur. For nærmere informasjon om prinsippene som ligger til grunn for tabellene, se note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi i årsrapporten for 2022.

Tabell 7.1 Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur

¹ Opptjente renter og utbytte som ikke er oppgjort er inkludert i Urealisert gevinst/tap.

Tabell 7.2 Balanseendringer unotert infrastruktur

Tabell 7.3 spesifiserer kontantstrømmer mellom SPU og datterselskaper presentert som Unotert infrastruktur, knyttet til løpende drift samt andre aktiviteter.

Tabell 7.3 Kontantstrøm unotert infrastruktur

¹ Fremgår av kontantstrømoppstillingen som Innbetaling av renter og utbytte fra unotert infrastruktur og Netto kontantstrøm til/fra investeringer i unotert infrastruktur. I første halvår 2023 utgjorde dette henholdsvis 457 millioner kroner og -1 923 millioner kroner (96 millioner kroner og 373 millioner kroner i første halvår 2022).

Underliggende infrastrukturselskaper

Datterselskapene knyttet til infrastruktur har investeringer i andre ikke-konsoliderte unoterte selskaper. For ytterligere informasjon, se note 16 Interesser i andre foretak i årsrapporten for 2022.

Tabell 7.4 spesifiserer SPUs andel av netto inntekt generert i de underliggende infrastrukturselskapene som er grunnlaget for Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur presentert i tabell 7.1.

Tabell 7.4 Inntekt fra underliggende infrastrukturselskaper

¹ Driftskostnader i heleide datterselskaper måles mot den øvre kostnadsrammen fra Finansdepartementet, se note 11 Forvaltningskostnader for mer informasjon.

² Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.1 inkluderer netto inntekt i de underliggende infrastrukturselskapene som ikke er distribuert tilbake til SPU og vil derfor ikke tilsvare Urealisert gevinst/tap presentert i tabell 7.4.

Tabell 7.5 spesifiserer SPUs andel av eiendeler og forpliktelser i de underliggende infrastrukturselskapene som inngår i utgående balanse for Unotert infrastruktur som presentert i tabell 7.2.

Tabell 7.5 Eiendeler og forpliktelser underliggende infrastrukturselskaper

¹ Netto andre eiendeler og forpliktelser består av kontanter og skatt samt operasjonelle fordringer og forpliktelser.

Avtaler om kjøp og salg av infrastruktur

Tabell 7.6 spesifiserer annonserte avtaler om kjøp og salg av infrastruktureiendeler som ikke er gjennomført på balansedagen.

Tabell 7.6 Annonserte avtaler om kjøp av infrastruktureiendeler¹

¹ Kjøp og salg over 100 millioner amerikanske dollar blir annonsert.

² Angitt pris er for SPUs eierandel.

³ I januar 2023 signerte Norges Bank en avtale om å kjøpe en andel på 49 prosent av en portefølje med tolv sol- og landbaserte vindkraftprosjekter i Spania. Av de tolv prosjektene er ni under utbygging med forventet ferdigstillelse mellom 4. kvartal 2023 og 2. kvartal 2025. Norges Bank tar eierskap så snart prosjektene er operasjonelle. Prisen i tabellen representerer gjenværende betalingsforpliktelse på balansedagen.

Note 8 Måling til virkelig verdi

Virkelig verdi for majoriteten av eiendeler og gjeld er basert på noterte markedspriser eller observerbare markedsdata. Dersom markedet ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av standard verdsettelsesmodeller. Måling til virkelig verdi kan være komplekst og kreve skjønnsmessige vurderinger, særlig når observerbare inndata ikke er tilgjengelig. For en oversikt over verdsettelsesmodeller og metoder, samt definisjoner og inndeling i de tre kategoriene i hierarkiet for virkelig verdi, se note 8 Måling til virkelig verdi i årsrapporten for 2022.

Hierarkiet for virkelig verdi

Tabell 8.1 Investeringsporteføljen kategorisert per nivå i verdsettelseshierarkiet

¹ Annet (eiendeler) består av balanselinjene Innskudd i banker, Utlån med sikkerhetsstillelse, Avgitt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (eiendeler), Fordring kildeskatt og Andre eiendeler.

² Annet (gjeld) består av balanselinjene Innlån med sikkerhetsstillelse, Mottatt kontantsikkerhet, Uoppgjorte handler (gjeld), Utsatt skatt og Annen gjeld.

Majoriteten av den totale porteføljen er priset basert på observerbare markedspriser. Ved utgangen av første halvår 2023 var 97,6 prosent av porteføljen klassifisert som nivå 1 eller 2, som er en liten økning fra årsslutt 2022.

Aksjer

Målt som en andel av total verdi var tilnærmet alle aksjer (99,65 prosent) verdsatt basert på offisielle sluttkurser fra børs og klassifisert som nivå 1 ved utgangen av første halvår. En mindre andel av beholdningene (0,34 prosent) var klassifisert som nivå 2 ved utgangen av første halvår. Dette er hovedsakelig aksjer hvor handel nylig er suspendert, eller illikvide beholdninger som ikke handles daglig. Andelen av aksjebeholdninger som ble verdsatt med betydelig bruk av ikke-observerbare inndata og klassifisert som nivå 3 ved utgangen av første halvår var 0,01 prosent. Dette er aksjer som ikke er notert, eller hvor børshandel er suspendert og verdien er justert ned i forhold til siste sluttkurs, basert på selskaps- eller landspesifikke forhold.

Obligasjoner

Majoriteten av obligasjonsbeholdningene har observerbare, bindende markedskurser i aktive markeder og 89,63 prosent av beholdningene var klassifisert som nivå 1 ved utgangen av første halvår. Obligasjonsbeholdninger som ikke har et tilstrekkelig antall observerbare markedskurser eller som er priset basert på sammenlignbare likvide obligasjoner er klassifisert som nivå 2. Disse utgjorde 10,35 prosent av obligasjonsbeholdningene ved utgangen av første halvår. En ubetydelig andel av beholdningene (0,02 prosent) som ikke hadde observerbare kurser var klassifisert som nivå 3 ved utgangen av første halvår, da verdsettelsen var basert på vesentlig bruk av ikke-observerbare inndata.

Unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi

Alle investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi er klassifisert som nivå 3, da modeller er brukt for å verdsette de underliggende eiendelene og forpliktelsene, med utstrakt bruk av ikke-observerbare inndata. Eiendommer og investeringer i unotert infrastruktur er målt til verdien fastsatt av eksterne verdsettere. Unntaket er nylige gjennomførte investeringer der kostpris eksklusive transaksjonskostnader normalt er vurdert som det beste anslaget på virkelig verdi, eller tilfeller hvor det finnes indikasjoner på at verdien fastsatt av eksterne verdsettere ikke gjenspeiler virkelig verdi, slik at justering av verdsettelser er berettiget.

Finansielle derivater

Noen aksjederivater (rights og warrants) og kredittbytteavtaler for indekser («CDS Indices») som aktivt handles på børs, er klassifisert som nivå 1. Majoriteten av derivater er klassifisert som nivå 2, da verdsettelsen av disse er basert på standard modeller hvor det er benyttet observerbare inndata. Noen få derivater er verdsatt basert på modeller med utstrakt bruk av ikke-observerbare inndata og er klassifisert som nivå 3.

Andre eiendeler og forpliktelser som inngår i investeringsporteføljen er klassifisert som nivå 2.

Bevegelser mellom nivåer i hierarkiet

Reklassifiseringer mellom nivå 1 og nivå 2

Det har ikke vært vesentlige reklassifiseringer mellom nivå 1 og nivå 2 for aksjebeholdninger i første halvår.

I første halvår ble obligasjonsbeholdninger med en verdi på 81 milliarder kroner reklassifisert fra nivå 2 til nivå 1, hovedsakelig grunnet forbedret likviditet for enkelte beholdninger av selskapsobligasjoner og statsobligasjoner denominert i US dollar. Dette ble motvirket av at obligasjonsbeholdninger med en verdi på 55 milliarder kroner ble reklassifisert fra nivå 1 til nivå 2 på grunn av redusert prisobserverbarhet, primært for Japanske statsobligasjoner og enkelte beholdninger av selskapsobligasjoner.

Reklassifiseringer mellom nivå 2 og nivå 3

I første halvår ble statsrelaterte obligasjoner med en verdi på 650 millioner kroner reklassifisert fra nivå 2 til nivå 3. Dette økte den relative andelen av obligasjoner klassifisert som nivå 3 sammenlignet med årsslutt 2022.

Tabell 8.2 Endringer i nivå 3 beholdninger

¹ Kjøp representerer netto kontantstrøm til investeringer i henholdsvis unotert eiendom og unotert infrastruktur slik det fremkommer i kontantstrømoppstillingen.

Den relative andelen av beholdninger klassifisert som nivå 3 var 2,4 prosent ved utgangen av første halvår, som er en liten nedgang sammenlignet med årsslutt 2022. SPUs samlede beholdninger i nivå 3 utgjorde 361 850 millioner kroner ved utgangen av første halvår, en økning på 14 038 millioner kroner fra årsslutt 2022.

Aksjebeholdninger klassifisert som nivå 3 består hovedsakelig av russiske verdipapirer som er suspendert fra handel eller som blir handlet med restriksjoner. I tråd med metodikken benyttet ved årsslutt er det foretatt en nedjustering i forhold til siste sluttkurs for disse aksjebeholdningene. Nedjusteringen reflekterer den estimerte rabatten markedsdeltakere vil kreve for å gjenspeile risikoen knyttet til den iboende usikkerheten i kontantstrømmene til aksjebeholdningene, samt manglende tilgang til å handle aksjene i markedet. Justeringen i forhold til siste sluttkurs benytter ikke-observerbar inndata og anses som betydelig for virkelig verdi målingen. Ved utgangen av første halvår hadde disse aksjebeholdningene en verdi på 1,3 milliarder kroner, sammenlignet med 3 milliarder kroner ved årsslutt 2022.

Sensitivitetsanalyse for nivå 3 beholdninger

Verdsettelse av nivå 3 beholdninger innebærer utøvelse av skjønn for å fastsette forutsetninger som markedsdeltakere vil benytte når observerbar markedsinformasjon ikke er tilgjengelig.

Investeringer i unotert eiendom representerer det alt vesentligste av beholdninger klassifisert som nivå 3. I sensitivitets­analysen i tabell 8.3 vises effekten av å benytte rimelige alternative forutsetninger i verdsettelsen av unotert eiendom. For andre beholdninger klassifisert som nivå 3 har det ikke vært vesentlige endringer i sensitivitet sammenlignet med årsslutt 2022.

Tabell 8.3 Ytterligere spesifikasjon nivå 3 og sensitiviteter – unotert eiendom

Endring i nøkkelforutsetninger kan ha en vesentlig effekt på verdsettelsen av investeringer i unotert eiendom. En rekke nøkkelforutsetninger benyttes, hvor avkastningskrav og markedsleie er de forutsetningene som gir størst utslag i estimat for eiendomsverdiene. I sensitivitetsanalysen illustreres dette ved å benytte andre rimelige alternative forutsetninger for avkastningskrav og markedsleie. Analysen er basert på en statistisk relevant populasjon som er representativ for den unoterte eiendomsporteføljen og reflekterer både fordelaktige og ufordelaktige endringer.

Under en ufordelaktig endring er det beregnet at en økning i avkastningskrav på 0,2 prosentpoeng og en reduksjon i markedsleie på 2 prosent vil redusere den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 22 209 millioner kroner eller 6,5 prosent (6,5 prosent ved årsslutt 2022). Under en fordelaktig endring vil en reduksjon i avkastningskrav på 0,2 prosentpoeng og en økning i markedsleie på 2 prosent øke den unoterte eiendomsporteføljens verdi med om lag 24 253 millioner kroner eller 7,1 prosent (7,1 prosent ved årsslutt 2022). Den isolerte effekten av endringer i avkastningskrav og fremtidig markedsleie er presentert i tabell 8.3.

Endringer utenfor intervallene spesifisert ovenfor anses å være mindre rimelige alternative forutsetninger, men hvis utvalget av alternative forutsetninger skulle utvides, vil verdiendringene være lineære.

Note 9 Investeringsrisiko

Investeringsrisiko omfatter markedsrisiko, kredittrisiko og motpartsrisiko. For en nærmere beskrivelse av rammeverket for investeringsrisiko, herunder hoveddimensjoner og målemetoder benyttet for å styre investeringsrisiko, se note 9 Investeringsrisiko i årsrapporten for 2022.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap eller endring i markedsverdi for porteføljen eller deler av denne på grunn av endring i variabler i finansmarkedene, samt eiendoms- og infrastrukturverdier. Norges Bank Investment Management måler markedsrisiko både for den faktiske porteføljen og den relative markedsrisikoen for plasseringer for SPU.

Aktivaklasse per land/valuta

Porteføljen er investert på tvers av flere aktivaklasser, land og valutaer, som vist i tabell 9.1.

Tabell 9.1 Fordeling per aktivaklasse, land og valuta

¹ Markedsverdi i prosent per land og valuta inkluderer derivater og kontanter.

² Andelen av obligasjonsporteføljen i individuelle fremvoksende markeders valuta er uvesentlig.

Ved utgangen av første halvår var aksjeandelen i fondet 71,3 prosent, mot 69,8 prosent ved årsslutt 2022. Obligasjonsporteføljens andel av fondet var 26,4 prosent, mot 27,5 prosent ved årsslutt. Unotert eiendom utgjorde 2,3 prosent av fondet, mot 2,7 prosent ved årsslutt. Unotert infrastruktur utgjorde 0,1 prosent av fondet, på samme nivå som ved årsslutt.

Volatilitet

Modeller benyttes for å kvantifisere risiko for svingninger i verdi knyttet til hele eller deler av porteføljen. Ett av risikomålene er forventet volatilitet. Volatilitet er et standard risikomål basert på det statistiske målet standardavvik. Forventet volatilitet er definert som ett standardavvik. Tabell 9.2 og 9.3 presenterer risiko både i form av porteføljens forventet absolutte risiko og i form av den relative risikoen. Alle fondets investeringer er inkludert i beregningen av forventet relativ volatilitet, og måles mot fondets referanseindeks bestående av globale aksje- og obligasjonsindekser. Forvaltningsmandatet angir at forventet relativ volatilitet for fondet ikke skal overstige 1,25 prosentpoeng.

Tabell 9.2 Porteføljerisiko, forventet volatilitet, prosent

Tabell 9.3 Relativ risiko målt mot referanseindeksen til fondet, forventet relativ volatilitet, basispunkter

Risiko målt ved forventet volatilitet viser en forventet årlig verdisvingning i fondet på 9,3 prosent, eller om lag 1 430 milliarder kroner, ved utgangen av første halvår, mot 10,1 prosent ved årsslutt 2022. Aksjeinvesteringenes forventede volatilitet var 11,9 prosent ved utgangen av første halvår, ned fra 14,2 prosent ved årsslutt, mens renteinvesteringenes forventede volatilitet var 10,1 prosent, mot 11,1 prosent ved årsslutt.

Fondets forventede relative volatilitet var 35 basispunkter ved utgangen av første halvår, mot 39 basispunkter ved årsslutt 2022.

Forventet ekstremavviksrisiko er et halerisikomål som måler forventet tap i ekstreme markedssituasjoner. Ekstremavviksrisikomålet anvendt på relative avkastninger gir et estimat på den forventede årlige mindreavkastningen mot referanseindeksen for et gitt konfidensnivå. Ved bruk av historiske simuleringer beregnes relative avkastninger på dagens portefølje mot referanseindeks på ukentlig basis over perioden fra og med januar 2007 til utløpet av siste regnskapsperiode. Ekstremavviksrisikoen ved 97,5 prosent konfidensnivå er da gitt ved den annualiserte gjennomsnittlige relative avkastningen målt i valutakurven for de 2,5 prosent verste ukene.

Hovedstyret har fastsatt at fondet skal forvaltes slik at den årlige ekstremavviksrisikoen målt mot referanseindeksen ikke overstiger 3,75 prosentpoeng. Ved utgangen av første halvår var ekstremavviksrisikoen 1,04 prosentpoeng, sammenlignet med 1,22 prosentpoeng ved årsslutt 2022.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap som følge av at utstedere av obligasjoner ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko for investeringer i obligasjoner overvåkes blant annet ved bruk av kredittvurdering. Renteinstrumenter i porteføljens referanseindeks er alle kredittvurdert til å inneha lav kredittrisiko av ett av de store kredittvurderingsbyråene.

Tabell 9.4 Obligasjonsporteføljen fordelt etter kredittvurdering

Andelen av obligasjonsbeholdningen kategorisert med kredittvurdering A ble redusert til 21,5, prosent ved utgangen av første halvår, fra 24,5 prosent ved utgangen av 2022. Reduksjonen i A kategorien skyldes i hovedsak reduserte beholdninger av japanske statsobligasjoner. Obligasjoner i de resterende kredittvurderingskategoriene økte noe i perioden. Andelen av obligasjonsbeholdninger i kategorien Lavere vurdering økte til 1,1 prosent ved utgangen av første halvår, fra 0,9 prosent ved årsslutt. Dette skyldes hovedsakelig en liten økning av beholdninger av statsobligasjoner i denne kategorien. Totalt sett var kredittkvaliteten i obligasjonsporteføljen tilnærmet uendret siden årsslutt.

Motpartsrisiko

Motpartsrisiko er risiko for tap knyttet til at en motpart går konkurs eller på annen måte ikke oppfyller sine forpliktelser.

Tabell 9.5 Motpartsrisiko per type posisjon

¹ Beløpet inkluderer også bankinnskudd i ikke-konsoliderte datterselskaper.

Total motpartsrisikoeksponering ble redusert til 155,8 milliarder kroner ved utgangen av første halvår, fra 172,0 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Nedgangen i risikoeksponering skyldtes i hovedsak redusert eksponering fra verdipapirutlån og gjenkjøps- og gjensalgsavtaler, som et resultat av lavere aktivitet i disse instrumentene. Risikoeksponeringen fra verdipapirutlån hadde en nedgang på 17 prosent i perioden sammenlignet med årsslutt, mens motpartsrisiko­eksponeringen fra gjenkjøps- og gjensalgsavtaler ble redusert med 77 prosent sammenlignet med årsslutt. Risikoeksponeringen fra derivater inkludert valutakontrakter var tilnærmet uendret sammenlignet med årsslutt, med 72 milliarder kroner. Derivater og valutakontrakter utgjorde 47 prosent av den totale risikoeksponeringen ved utgangen av første halvår. En tredjedel av denne eksponeringen var mot sentral motpart.

Note 10 Gevinst/tap valuta

Fondets markedsverdi i norske kroner påvirkes av endringer i valutakurser. Se tabell 9.1 i note 9 Investeringsrisiko for en oversikt over fordeling av SPUs investeringer per aktivaklasse, land og valuta. Endringen i fondets markedsverdi som skyldes endringer i valutakurser er presentert i tabell 10.1.

Tabell 10.1 Spesifikasjon gevinst/tap valuta

Note 11 Forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader omfatter alle kostnader ved forvaltning av investeringsporteføljen. Disse påløper i hovedsak i Norges Bank, men det påløper også forvaltningskostnader i datterselskaper av Norges Bank som utelukkende er etablert som en del av forvaltningen av SPUs investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.

Forvaltningskostnader i Norges Bank

Finansdepartementet refunderer Norges Bank for kostnader som påløper i forbindelse med forvaltningen av SPU, i form av en forvaltningsgodtgjøring. Forvaltningsgodtgjøringen tilsvarer faktiske kostnader påløpt i Norges Bank, inkludert avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, og belastes periodens resultat for SPU på linjen Forvaltningsgodtgjøring. Kostnader inkludert i forvaltningsgodtgjøringen er spesifisert i tabell 11.1.

Tabell 11.1 Forvaltningsgodtgjøring

Forvaltningskostnader i datterselskaper

Forvaltningskostnader som påløper i heleide datterselskaper består av kostnader knyttet til forvaltningen av fondets investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen.

Forvaltningskostnader påløpt i ikke-konsoliderte datterselskaper inngår i linjene Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur i resultatregnskapet. Forvaltningskostnader påløpt i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet under Annen inntekt/kostnad. Disse kostnadene er spesifisert i tabell 11.2.

Tabell 11.2 Forvaltningskostnader datterselskaper

¹ Beløpet for første halvår 2023 består av 69 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert eiendom og 3 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. I første halvår 2022 var 52 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert eiendom og 3 millioner kroner knyttet til investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader

Finansdepartementet fastsetter hvert år en øvre ramme for dekning av forvaltningskostnader. Norges Bank godtgjøres kun for påløpte kostnader innenfor den fastsatte rammen. Norges Bank godtgjøres i tillegg for avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Disse kostnadene er holdt utenfor den øvre rammen.

Summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusiv avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, er for 2023 begrenset til 6 200 millioner kroner. For 2022 var rammen 5 600 millioner kroner.

Ved utgangen av første halvår utgjorde samlede forvaltningskostnader som måles mot den øvre kostnadsrammen 2 779 millioner kroner. Av dette utgjorde forvaltningskostnader i Norges Bank, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 2 707 millioner kroner og forvaltningskostnader i datterselskaper 72 millioner kroner. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, utgjorde 3 574 millioner kroner.

Kostnader målt som andel av forvaltet kapital

Annualiserte kostnader måles også i basispunkter, som andel av gjennomsnittlig kapital under forvaltning. Gjennomsnittlig kapital under forvaltning er beregnet basert på markedsverdien til investeringsporteføljen i norske kroner ved inngangen til hver måned i kalenderåret.

Ved utgangen av første halvår tilsvarte summen av forvaltningskostnader som påløper i Norges Bank og i datterselskaper, eksklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, 3,8 basispunkter av forvaltet kapital. Samlede forvaltningskostnader, inklusive avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, tilsvarte 4,7 basispunkter av forvaltet kapital.

Andre driftskostnader i datterselskaper

I tillegg til forvaltningskostnadene presentert i tabell 11.2, påløper det også andre driftskostnader i datterselskaper knyttet til blant annet løpende vedlikehold, drift og utvikling av investeringene. Disse kostnadene er ikke kostnader ved å investere i eiendom eller infrastruktur for fornybar energi, men kostnader ved å drifte de underliggende investeringene etter at de er kjøpt. De er derfor ikke definert som forvaltningskostnader. Disse kostnadene blir belastet porteføljeresultatet direkte og er ikke en del av forvaltningsgodtgjøringen. De inngår heller ikke i kostnadene som er oppad begrenset til den øvre kostnadsrammen.

Andre driftskostnader som påløper i ikke-konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som Inntekt/kostnad fra unotert eiendom og Inntekt/kostnad fra unotert infrastruktur. Se tabell 6.4 i note 6 Unotert eiendom og tabell 7.4 i note 7 Unotert infrastruktur for fornybar energi for ytterligere informasjon. Andre kostnader som påløper i konsoliderte datterselskaper presenteres i resultatregnskapet som Annen inntekt/kostnad.

Revisor

Revisors uttalelse

Til Norges Banks Representantskap

Uttalelse om forenklet revisorkontroll av delårsregnskap

Innledning

Vi har foretatt en forenklet revisorkontroll av vedlagte sammendratte balanse for Statens pensjonsfond utland pr. 30. juni 2023 og tilhørende sammendratte resultatregnskap, oppstilling over endringer i eiers kapital og kontantstrømoppstilling for perioden 1. januar 2023 til 30. juni 2023. Hovedstyret og ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen og fremstillingen av delårsregnskapet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering. Vår oppgave er å avgi en uttalelse om delårsregnskapet basert på vår forenklede revisorkontroll.

Omfanget av den forenklede revisorkontrollen

Vi har utført vår forenklede revisorkontroll i samsvar med internasjonal standard for forenklet revisorkontroll 2410 «Forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap, utført av foretakets valgte revisor». En forenklet revisorkontroll av et delårsregnskap består i å rette forespørsler, primært til personer med ansvar for økonomi og regnskap, og å gjennomføre analytiske og andre kontrollhandlinger. En forenklet revisorkontroll har et betydelig mindre omfang enn en revisjon utført i samsvar med International Standards on Auditing, og gjør oss følgelig ikke i stand til å oppnå sikkerhet for at vi er blitt oppmerksomme på alle vesentlige forhold som kunne ha blitt avdekket i en revisjon. Vi avgir derfor ikke revisjonsberetning.

Konklusjon

Vi har ved vår forenklede revisorkontroll ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at det vedlagte delårsregnskapet i det alt vesentlige ikke er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering.

Oslo, 10. august 2023

Ernst & Young AS

Uttalelsen er
signert elektronisk

Kjetil Rimstad
statsautorisert revisor