Verdipapirutlån bidrar til mer velfungerende markeder, først og fremst gjennom å forbedre prisdannelsen på verdipapirer. Verdipapirutlån sørger for at et bredere spekter av verdsettinger blir inkludert i prisen, spesielt fra aktører med de laveste verdsettingene. Dette er særlig relevant der bredden i eierskap er begrenset, noe som kjennetegner dagens situasjon.
Vi mener at en forvalters utlån av verdipapirer foregår i skjæringspunktet mellom tre ulike hensyn: å bidra til velfungerende markeder, å generere inntekt fra porteføljen, og å opprettholde forholdet til selskaper og utøvelsen av stemmerettigheter.
I denne artikkelen analyserer vi først hvordan verdipapirutlån bidrar til bedre prisdannelse. Deretter vurderer vi låntakers incentivstruktur og risiko, og understreker den viktige rollen regulering spiller for incentivstrukturen. Vi avslutter med å drøfte vår tilnærming til hvordan vi som utlåner balanserer ulike hensyn.