For å nå målet høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå, må vi identifisere, måle og forvalte risikoen fondet eksponeres mot. Vi bruker ulike modeller og innfallsvinkler i risikostyringen av fondet.

Fondets eksponering mot markedsrisiko er i stor grad bestemt av referanseindeksens sammensetning. Risikoen i fondet vil i stor grad være drevet av hvor stor andel av fondet som er plassert i aksjer og hvor mye aksjekursene svinger. I tillegg vil endringer i rentenivået, kredittpåslagene og endringer i valutakursene påvirke risikoen.

Grenser for avvik mellom fondet og referanseindeksen

Finansdepartementet har satt grenser for hvor store avvikene mellom fondet og referanseindeksen kan være. Den viktigste grensen er uttrykt ved det statistiske begrepet forventet relativ volatilitet. Grensen for forventet relativ volatilitet er satt til 125 basispunkter, eller 1,25 prosentpoeng. Det innebærer at forskjellen i avkastningen på fondet og avkastningen på referanseporteføljen forventes å være større enn 1,25 prosentpoeng i kun ett av tre år.

Beregningen av forventet relativ volatilitet tar utgangspunkt i en statistisk modell og bruker historisk prisutvikling på de ulike verdipapirene fondet eier for å anslå fremtidig markedsvolatilitet. Risikoen fondet er eksponert mot er sammensatt og kan ikke fanges opp i ett enkelt risikomål. Vi bruker derfor flere innfallsvinkler og måltall for å vurdere risikoen i forvaltningen av fondet.

Stresstester

Stresstester har som mål å kvantifisere potensielle tap under svært ugunstige omstendigheter for så å beregne den totale innvirkningen på porteføljen. Fondet gjennomfører flere typer stresstester, deriblant historisk stresstesting og hypotetisk, også kjent som prediktiv, stresstesting. Historisk stresstesting anvender endringer i markedsfaktorer, som aksjekurser, renter og eiendomspriser i historiske stressede perioder på dagens portefølje for å måle effekten av disse hendelsene på fondets verdi. Som en del av historisk stresstesting beregner vi forventet ekstremavviksrisiko. Det måler gjennomsnittlig tap av porteføljen i de verste prosentene av utfallene. Hypotetisk stresstesting kombinerer subjektive synspunkter med historisk data for å definere sjokk for en gruppe systematiske risikofaktorer for en gitt begivenhet. Videre anvendes disse risikofaktorene på dagens portefølje for å beregne virkningen på fondet.

Konsentrasjonsanalyse

Et av de enkleste målene på risiko i aksjeporteføljen, er graden av sammenfall med referanseindeksen. Målet angir i hvilken grad aksjeporteføljen er lik eller sammenfaller med referanseindeksen. Et sammenfall på 100 prosent vil si at aksjeporteføljen er helt lik referanseindeksen, og at aksjeforvaltningen har samme risikonivå som referanseindeksen.

Faktoreksponering

Eksponering mot systematiske faktorer som små selskaper, verdiselskaper og fremvoksende økonomier innebærer normalt høyere avkastning, men også høyere risiko. Det er derfor viktig å måle eksponeringen mot slike faktorer kontinuerlig. Det sentrale er å få en statisk og dynamisk oversikt for å håndtere den systematiske eksponeringen mot én eller flere risikofaktorer.

Likviditet

Likviditetsrisiko er evnen til effektivt å rebalansere fondet samt stille midler til rådighet for fondets eier. Likviditetsrisiko følges opp blant annet med mandatrestriksjoner på hvor mye av fondet som skal holdes i statsobligasjoner.

Risikomål

Risikoen fondet er eksponert mot er sammensatt og kan ikke fanges opp i ett enkelt risikomål. Vi bruker derfor flere innfallsvinkler og måltall for å vurdere risikoen i forvaltningen av fondet:

  • Stresstesting
  • Konsentrasjinsanalyse
  • Faktoreksponering
  • Lividitet

Risiko og eksponering for fondet

  Grenser fastsatt av Finansdepartementet   30.06.2024
Allokering Aksjeporteføljen 60–80 prosent av fondet1 72,1
  Unotert eiendom inntil 7 prosent av fondet 1,7
  Obligasjonsporteføljen 20–40 prosent av fondet1 27,3
  Unotert infrastruktur for fornybar energi inntil 2 prosent av fondet 0,1
Markedsrisiko 1,25 prosentpoeng forventet relativ volatilitet for fondets investeringer 0,4
Kredittrisiko Inntil 5 prosent av renteinvesteringene kan ha lavere kredittvurdering enn kategori BBB- 1,4
Fremvoksende markeder Inntil 5 prosent av renteinvesteringene kan være investert i fremvoksende markeder 2,9
Eierandel Maksimalt 10 prosent av stemmeberettigede aksjer i et børsnotert selskap i aksjeporteføljen2 9,6
1 Derivater er representert med den underliggende økonomiske eksponeringen.
2 Eierskap i noterte og unoterte eiendomsselskaper er unntatt fra dette.

Risiko og eksponering for fondets aksje- og renteinvesteringer

  Grenser fastsatt av hovedstyret i Norges Bank   30.06.2024
Kredittrisiko En enkelt utsteder av statsobligasjoner med lavere kredittvurdering enn kategori BBB- kan maksimalt utgjøre 2 prosent av renteinvesteringene 0,6
  En enkelt utsteder av obligasjoner med lavere kredittvurdering enn kategori BBB- kan maksimalt utgjøre 0,5 prosent av renteinvesteringene 0,0
Sammenfall mellom faktiske investeringer og referanseindeksen Aksjer minimum 60 prosent 85,8
  Obligasjonsutstedere minimum 60 prosent 75,4
Likviditetskrav Minst 7,5  prosent i statsobligasjoner utstedt av USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Japan 11,2
Belåning Maksimalt 5 prosent av aksje- og renteinvesteringene 1,2
Innlån av verdipapirer gjennom låneprogrammer Maksimalt 5 prosent av fondet 0,9
Forventet ekstremavviksrisiko Maksimalt 3,75 prosent for fondets investeringer 1,1
Verdipapirutlån Maksimalt 20 prosent av fondet 6,3
Contract for difference brutto eksponering Maksimalt 5 prosent av fondet 2,7
Utstedelse av opsjoner Maksimalt 2,5 prosent av fondet 0,0
Eierandel i børsnoterte eiendomsselskaper Maksimalt 30 prosent av stemmeberettigede aksjer i børsnoterte eiendomsselskaper 25,2
Midler forvaltet av en enkelt ekstern forvaltningsorganisasjon Maksimalt 0,5 prosent av fondet 0,2
Motpartsrisiko Maksimalt 0,75 prosent for en enkelt motpart 0,2

Risiko og eksponering for fondets unoterte eiendomsinvesteringer*

  Grenser fastsatt av hovedstyret i Norges Bank   30.06.2024
Landfordeling USA: 30–70 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 48,3
  Storbritannia: 10–40 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 19,1
  Tyskland: 0–20 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 5,1
  Frankrike: 0–30 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 15,9
  Japan: 0–20 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 2,4
  Andre land: 0–10 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 3,4
Sektorfordeling Kontorbygg: 40–70 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 50,9
  Detaljhandel: 0–30 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 12,0
  Logistikk: 0–40 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 36,5
  Øvrig eiendom: 0–10 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 0,6
Investeringer i eiendom i fremvoksende markeder Maksimalt 10 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 1,1
Investeringer i eiendom under utvikling Maksimalt 10 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 5,6
Investeringer i eiendom som ikke er utleid Maksimalt 15 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 10,0
Investeringer i eiendom i et enkelt år  Maksimalt 0,5 prosent av  fondet 0,0
Investeringer i rentebærende instrumenter Maksimalt 25 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 0,0
Gjeldsgrad Maksimalt 70 prosent for hver investering n.a.
  Maksimalt 25 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer 7,7
Investeringer med en enkelt eiendomspartner Maksimalt 1,0 prosent av fondet for logistikksektoren og 0,5 prosent av fondet for øvrige sektorer 0,6
* Risikogrensene er beregnet på grunnlag av fysiske aktiva og utelukker kontanter.

Risiko og eksponering for fondets investeringer i infrastruktur for fornybar energi

  Grenser fastsatt av hovedstyret i Norges Bank   30.06.2024
Direkte investeringer i konstruksjonsfasen Maksimalt 40 prosent av unoterte infrastrukturinvesteringer 0,5
Direkte investeringer i utviklingsfasen Maksimalt 2 prosent av unoterte infrastrukturinvesteringer 0,0
Direkte investeringer  – andel av virksomhet i fornybar energi Minimum 80 prosent av hver investering 100,0
Gjeldsgrad for direkte investeringer Maksimalt 60 prosent av unoterte infrastrukturinvesteringer n.a.
  Maksimalt 70 prosent for enkeltinvesteringer n.a.
Direkte investeringer forvaltet av en enkelt ekstern forvaltningsorganisasjon Maksimalt 0,5 prosent av fondet 0,1
Indirekte investeringer i fondskonstruksjoner Maksimalt 10 prosent av unoterte infrastrukturinvesteringer n.a.
  Minimum 70 prosent av investeringene i unotert infrastruktur n.a.
  Minimum 70 prosent av underliggende investeringer i OECD n.a.

Rutiner for godkjenning av finansielle instrumenter, markeder og utstedere av statsobligasjoner

Finansdepartementet har i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fastsatt at hovedstyret i Norges Bank skal godkjenne alle finansielle instrumenter, markeder og utstedere av statsobligasjoner. Godkjenningen skal baseres på en vurdering av all relevant investeringsrisiko og operasjonell risiko.