Som en global og langsiktig finansiell investor med en bredt investert portefølje, er avkastningen vår avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Vi skal være internasjonalt ledende på å håndtere de finansielle risikoene og mulighetene som klimaendringene fører til.
Norsk versjon av klimahandlingsplanen er en oversettelse av den originale engelske Climate action plan 2025.
Målet for vår ansvarlige forvaltning er å arbeide for at selskapene i investeringsporteføljen innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Det er vår ambisjon at selskapene vi er investert i oppnår netto nullutslipp innen 2050.
Klimahandlingsplanen beskriver vårt arbeid med å håndtere klimarisiko og de tiltakene vi planlegger å gjennomføre i perioden 2022–2025. Tiltakene vil bidra til å forbedre markedsstandarder, bedre ruste porteføljen vår mot klimarisiko og at vi mer effektivt kan støtte selskapene i porteføljen gjennom aktivt eierskap. Kjernen i arbeidet er å drive selskapene vi er investert i mot netto nullutslipp innen 2050 og at de setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp (ramme 1, 2 og 3)
Klimaendringene er en av dette århundrets største utfordringer. Klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet fører til at gjennomsnittstemperaturen på kloden øker. Det påvirker ikke bare miljøet, men også vår helse og velvære. Klimaendringene utgjør en betydelig risiko for verdensøkonomien, og dermed for selskapene vi investerer i.
Målet for forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig avkastning med akseptabel risiko, i tråd med mandatet fra Finansdepartementet. Vi investerer i børsnoterte aksjer, omsettelige obligasjoner, unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Forvaltningsmandatet og våre bredt diversifiserte og langsiktige investeringer, er styrende for hvordan vi forvalter klimarisiko og vurderer klimarelaterte investeringsmuligheter.
Fondets langsiktige avkastning er avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Avkastningen avhenger også av velfungerende, legitime og effektive markeder. Langsiktige og systematiske kjennetegn ved klimarisiko betyr at det er stor usikkerhet om mulige finansielle konsekvenser og når de eventuelt inntreffer. Overgangen til et lavutslippssamfunn gir også opphav til økonomiske muligheter, både for å redusere og tilpasse seg klimaendringene. Modeller fra Det internasjonale energibyrået og Det internasjonale pengefondet indikerer at en omstilling mot netto nullutslipp innen 2050 vil bidra til å øke den globale veksten med 0,4 prosentpoeng årlig frem mot 2030. En slik overgang avhenger av en hensiktsmessig klimapolitikk både på globalt nivå og på markedsnivå med effektiv karbonprising og reduserte utslipp over tid. Investorer og selskaper kan ikke få til dette på egen hånd.
Fondets investeringer er gjenstand for to typer klimarisiko: fysisk risiko og risiko knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn. Fysisk klimarisiko er de fysiske konsekvensene av klimaendringer, som at temperaturen og havnivået øker, og at værmønstre, økosystemer og menneskelige bosetting påvirkes. Det er også usikkert hvilke vippepunkter i klimasystemet som vil føre til irreversible endringer dersom de overskrides. Overgangsrisiko handler om regulatoriske utvikling i retning av klimamålene, teknologiske nyvinninger og endringer i forbrukernes preferanser. Økt produksjon og etterspørsel av varer og tjenester som avgir mindre klimagasser, skaper også investeringsmuligheter.
Fondet er bredt investert for å spre risiko og være eksponert mot fremtidige økonomiske muligheter. Klimagassutslipp fra selskapene fondet er investert i gir opphav til overgangsrisiko. Klimagassutslippenes bidrag til klimaendringer kan også påvirke andre selskaper i fondets portefølje og økonomien for øvrig i en negativ retning. Analyser av aksjeporteføljens overgangsrisiko viser at et scenario med forsinket klimaregulering vil føre til større finansielle tap for fondet enn et scenario med et umiddelbart utslipp langs en 2°C-bane. Fondet drar derfor nytte av forutsigbare og umiddelbare globale tiltak for å redusere utslipp. Det gir grobunn for investeringene og teknologien som trengs for en bærekraftig økonomi, der økonomisk og menneskelig kapital rettes inn mot nye vekstmuligheter, og der karbonintensiv energiforsyning og aktiviteter over tid fases ut.
Vi har i mer enn 15 år arbeidet med å håndtere finansiell klimarisiko og øke vår forståelse av hvordan klimaendringer påvirker porteføljen. Denne handlingsplanen tar for seg klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter på markedsnivå, porteføljenivå og selskapsnivå.
På markedsnivå er bidrag til internasjonale standarder, deltakelse i klimarelaterte initiativer og samarbeid med andre investorer kjernen i vårt arbeid for å støtte en forutsigbar global klimaovergang. Begrenset tilgang på presise og relevante data om hvilken klimarisiko selskapene står overfor, betyr imidlertid at det kan være vanskelig for markedet å prise inn risiko knyttet til klimaendringer. Feilprising av klimarisiko kan føre til at markedene ikke fordeler kapitalen til investeringsprosjektene og selskapene som gir høyest risikojustert avkastning. Bedre rapportering fra selskapene vil gi investorer et bedre beslutningsgrunnlag, en mer målrettet dialog med selskapene og mer effektiv stemmegivning. I over ti år har vi derfor arbeidet for utviklingen av gode rammeverk og standarder for selskapers rapportering av klimarisiko. For å øke forståelsen av hvordan klimarisiko påvirker investeringene våre, har vi siden 2015 i tillegg gitt støtte til akademisk forskning.
På porteføljenivå har vi beregnet karbonavtrykket til selskapene i porteføljen siden 2014, og vi bruker scenarioanalyser for å forstå fondets risiko under ulike klimascenarier. Vi har økt investeringene i selskaper som har posisjonert seg for å dra nytte av de økonomiske mulighetene i klimaovergangen, og i 2021 investerte vi for første gang i infrastruktur for fornybar energi. Siden 2012 har vi solgt oss ut av selskaper med høy karbonintensitet som vi mener ikke har en finansielt bærekraftig forretningsmodell. Vi har en sektorspesifikk tilnærming til klimarisiko siden store utslipp innenfor ramme 1 og ramme 2 er konsentrert i enkelte sektorer. Finansdepartementet innførte i 2016 et produktbasert utelukkelseskriterium for kull under de etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper. Ved å fjerne kullselskaper er karbonintensiteten i porteføljen betydelig redusert.
På selskapsnivå er aktivt eierskap vårt viktigste virkemiddel for å håndtere klimarisiko knyttet til fondets investeringer. Hvordan selskapene vi er investert forholder seg til klimaendringene, har innvirkning på i hvilken grad klimaendringer påvirker porteføljen. Vi har siden 2006 hatt dialog med selskapene vi er investert i om klimarisiko, og vi har gjennom denne dialogen fått kunnskap om, og bygget spesialkompetanse på, dette feltet internt i forvaltningen. Vi mener at stemmegivning er et viktig virkemiddel i tilfeller hvor selskapenes håndtering av klimarisiko og klimarelaterte muligheter er svært mangelfull. I 2021 begynte vi også å offentliggjøre hvordan vi vil stemme i forkant av generalforsamlingene.
Vår ansvarlige forvaltning baserer seg på åpenhet. I 2009 la vi frem våre første forventninger til håndtering av klimaendringer. Forventingene er rettet mot selskapenes styrer. I 2015 publiserte vi vår første rapport om ansvarlig forvaltning, som beskriver eierskapsaktiviteten vår og resultatene av denne. Siden 2020 har vi offentliggjort omfattende informasjon i tråd med rammeverket til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD).
Dette tiåret er avgjørende for å få til en ordnet klimaovergang i tråd med målene i Parisavtalen. Vi mener at selskaper som forstår driverne bak netto nullutslipp, og som er forberedt på regulatoriske endringer, vil være bedre rustet til å utnytte de økonomiske mulighetene som vil oppstå i overgangen til en lavkarbonøkonomi. Mens enkelte selskaper med høye utslipp kan falle i verdi, vil andre tilpasse forretningsmodellene sine og vokse videre som selskaper som bidrar til klimaovergagen.
Vi vil være en aktiv eier og pådriver for at selskapene vi investerer i omstiller seg til en netto nullutslippsøkonomi. Vi mener at dette vil bidra positivt til fondets langsiktige avkastning. Det vil også gi et positivt klimabidrag gjennom reduserte utslipp. Vi legger opp til å videreføre og styrke arbeidet med å håndtere klimarisiko og investeringsmuligheter på markeds-, portefølje- og selskapsnivå. Vi vil videreutvikle eierskapsarbeidet vårt i tråd med anerkjente internasjonale prinsipper og standarder. Vi ønsker å være ledende på å håndtere klimarisiko og på å vurdere og ta del i klimarelaterte investeringsmuligheter. Vi vil arbeide på tvers av organisasjonen for å nå målene vi har satt oss i denne handlingsplanen. Vi vil også utvide rapporteringen vår for å sikre en stor grad av åpenhet om måloppnåelsen.
arbeide med standardsettere
støtte akademisk forskning
styrke samarbeidet med andre investorer og markedsaktører
overvåke selskapenes utslipp og stressteste porteføljen
søke investeringsmuligheter i klimaovergangen
selge oss ut av selskaper med høy klimarisiko og som ikke har planer for å redusere risikoen
integrere klimahensyn i vår aktive forvaltning
gå i dialog med selskapene om netto nullmål, og planer for utslippsreduksjon
formidle standpunktene våre gjennom stemmegivning og rapportering
Det er ett år siden vi lanserte vår klimahandlingsplan. I Denne NBIM Talken presenterer vi utviklingen i selskapenes klimamål. De eksterne deltakerne var Carl-Henric Svanberg, styreleder i Volvo og tidligere styreleder i BP, Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, Svein Tore Holsether og konsernsjef i Yara. Arrangementet ble avholdt 17. oktober i Norges Bank.
Klimahandlingsplanen 2025 beskriver de neste stegene i vårt arbeid med å påvirke og støtte selskapene vi investerer i til å innrette virksomheten sin mot netto nullutslipp innen 2050. Vi forventer at selskaper med høye utslipp raskt setter mål om netto nullutslipp, og at alle selskapene i porteføljen vår har gjort dette senest innen 2040.
Prinsippene for vår ansvarlige forvaltningsvirksomhet bygger på internasjonale standarder. Vi støtter standardsettere i deres arbeid med å forbedre håndteringen av klimarelaterte risikoer. For å få en ordnet overgang til en netto nulløkonomi, er det behov for effektive karbonmarkeder og standardisert selskapsrapportering som inkluderer informasjon om utslippsmål og måloppnåelse. Dette vil redusere negative eksterne effekter og gjøre det enklere for investorer å vurdere selskapenes handlinger i møte med klimaovergangen. Målet vårt er bedre, globale og vitenskapsbaserte standarder som bidrar til like rammevilkår. Innen 2025 har vi som mål å ha bidratt til mer bærekraftige og effektive finansmarkeder gjennom å fremme klimarapportering fra selskaper og utviklingen av fremoverskuende utslippsbaner for bransjer og selskaper, samt støtte relevant akademisk forskning.
Vi vil oppfordre regulatoriske myndigheter og standardsettere til å stille obligatoriske krav om klimarapportering for noterte og unoterte selskaper. Vi vil også støtte utviklingen av bærekraftige finansmarkeder, inkludert for grønne obligasjoner.
Vi vil dele vår tekniske ekspertise med standardsettere og i bransjeinitiativer for å støtte utviklingen av metoder for å håndtere klimarisiko, inkludert metoder for fremoverskuende utslippsbaner som selskapenes utslipp kan måles mot.
Vi vil støtte akademisk forskning om økonomiske konsekvenser av klimaendringene og hvordan finansmarkedene påvirkes. Dette vil styrke det vitenskapelige grunnlaget for fondets arbeid med klimarisiko. Vi skal også følge den faglige utviklingen av klimajusterte referanseindekser.
Vi vil spisse forventningsdokumentet vårt om klimaendringer og styrke vårt eierskapsarbeid ved å be selskapene om troverdige overgangsplaner og vitenskapsbaserte utslippsmål på kort og mellomlang sikt, samt mål om netto nullutslipp innen 2050. Utslippsmålene skal dekke direkte og indirekte utslipp, inkludert vesentlige ramme 3-utslipp. Vi forventer at selskapene rapporterer om framdrift mot disse målene.
Vi vil styrke vårt samarbeid med andre investorer og dele beste praksis for å utvikle felles forventninger og fremme fondets synspunkter mer effektivt.
Vi bruker kvantitative verktøy for å øke vår forståelse av klimarisiko og klimarelaterte muligheter, og hvordan disse verdsettes av markedet. Våre prosesser sørger for at klimarelatert innsikt blir delt med hele organisasjonen. Vurderinger av klimarisiko er en integrert del av investeringsbeslutningene våre og kan resultere i at vi selger oss ut av enkelte selskaper. Innen 2025 har vi som mål å få på plass et helhetlig system for å beregne fondets eksponering mot klimarisiko og muligheter, og potensielle utslippsbaner i porteføljen.
Vi vil utvikle prinsipper for måling og styring av klimarisiko. Vi skal stressteste aksjeporteføljen årlig mot flere klimascenarier, inkludert ett med en temperaturstigning på 1,5 °C.
Vi vil ha et mål om netto nullutslipp innen 2050 for vår unoterte eiendomsportefølje, og et mål om å redusere ramme 1 og 2-utslippsintensitet med 40 % innen 2030 sammenlignet med 2019. Målene skal integreres i våre vurderinger rundt transaksjoner og i driften av porteføljen.
Vi vil analysere utslippene fra selskapene vi er investert i og de unoterte eiendomsinvesteringene våre opp mot sektorspesifikke utslippsbaner. Vi vil overvåke fremdriften mot målene om utslippsreduksjon.
Vi skal fortsette å øke investeringene i infrastruktur for fornybar energi.
Vi skal gjennomføre systematiske screeninger av klimarisiko i porteføljen, inkludert for selskaper som er på vei inn i fondets referanseindeks, og selge oss ut av selskaper med manglende risikohåndtering, særlig i tilfeller der vi anser at aktivt eierskap ikke fører frem.
Vi skal være en aktiv eier og støtte selskapene gjennom klimaomstillingen. Vi skal ta inn klimadata i investeringsanalysene våre for å redusere risikoen og øke avkastningen. Vi skal hensynta sektor- og selskapsspesifikk klimainformasjon i eierskaps- og investeringsvurderinger. Innen 2025 har vi som mål å inkludere stadig mer detaljerte klimarelaterte data i våre investeringsbeslutninger.
Vi vil benytte oss av vår tilgang til selskaper og analytisk ekspertise for å øke kunnskapen om klimaendringer. Vi skal bruke avansert dataanalyse for å vurdere klimarisiko og klimarelaterte muligheter.
Vi vil hensynta selskapers eksponering mot klimarisiko og muligheter, inkludert i verdikjeden, i våre investeringsanalyser.
Vi skal rette investeringsmandater inn mot de finansielle mulighetene som kan oppstå i klimaovergangen.
Vi vil ha særlig dialog om netto nullutslipp i tilfeller hvor vi tar store posisjoner i selskaper med en betydelig overgangsrisiko.
Vi vil vurdere selskaper opp mot det atferdsbaserte klimakriteriet for observasjon og utelukkelse når selskaper med store utslipp har overgangsplaner som er betydelig dårligere enn sammenlignbare selskaper og eierskapsutøvelse ikke fører frem.[1]
Vi vil bidra til langsiktig verdiskapning ved å støtte selskapene i arbeidet med å tilpasse forretningsmodellene sine og nå målet om netto nullutslipp. Selskapene vi prioriterer i vårt aktive eierskapsarbeid utgjør til sammen 70 prosent av aksjeporteføljens ramme 1- og 2-utslipp. Vi vil også prioritere våre største investeringer i sektorer med betydelig indirekte eksponering mot klimarisiko og andre selskaper vi vurderer til å ha en forhøyet klimarisiko. Målet vårt er at en betydelig andel av selskapene vi er investert i, og særlig selskaper med høye utslipp, har satt seg mål om netto nullutslipp innen 2025. Det er et viktig skritt på veien til at alle selskapene i porteføljen har slike mål innen 2040.
Vi vil be selskaper forplikte seg til mål om netto nullutslipp innen 2050. Vi forventer at selskapene setter vitenskapsbaserte mål for utslippsreduksjon på kort, mellomlang og lang sikt for direkte og vesentlige indirekte utslipp (ramme 1, 2 og 3), som tar høyde for tilbuds- og etterspørselsrisiko i et scenario med netto nullutslipp.
Vi vil be selskapene om å utvikle overgangsplaner, definere tidsrammer og milepæler og være åpne om den årlige fremdriften. Vi vil analysere forutsetningene i disse planene, inkludert styringsstruktur, kapitalallokering, karbonpriser og bruken av og kvaliteten på klimakvoter.
Vi vil be selskapene om å iverksette egnede, kortsiktige tiltak for å bidra til å redusere global oppvarming og eksponering mot klimarisiko. For enkelte bransjer kan det for eksempel omfatte reduksjon av metanutslipp eller å avslutte aktiviteter som fører til avskoging, fra egen virksomhet og/eller fra verdikjeder.
Vi vil be selskapene rapportere i tråd med anbefalingene fra TCFD, eksternt verifiserte ramme 1, ramme 2 og vesentlige ramme 3-utslipp, ulike scenarier for klimarisiko samt underliggende antakelser om valg av klimascenario, hvilke eiendeler som er omfattet og utslippsbaner.
Dersom selskapenes styrer ikke oppfyller våre forventninger til håndtering av klimarisiko, vil vi formidle våre syn direkte til styrene. Vi kan også beslutte å stemme mot styremedlemmer, klimaovergangsplaner og/eller lederlønninger, og vi kan fremme egne aksjonærforslag.
Klimahandlingsplan 2025 beskriver konkrete tiltak vi skal iverksette på:
Planen svarer til nye krav i mandatet fra Finansdepartementet og vil bli en sentral del av strategien for fondets ansvarlige forvaltning.
Vi forvalter fondet med en stor grad av åpenhet. Vi har jevnlig dialog med interessenter om våre prioriteringer og resultatene av arbeidet vårt. Vi ønsker også at selskapene vi er investert i skal forstå hensikten med vårt aktive eierskapsarbeid og hvordan vi jobber for å oppnå våre målsettinger. Forvaltningsmandatet vårt er tydelig på at rapporteringen vår skal omfatte klimarisiko og bygge på internasjonale standarder. Vi vil gradvis utvide rapporteringen om fondets eksponering mot klimarisiko, inkludert fremoverskuende indikatorer. Innen 2025 har vi som mål å ha på plass omfattende rapportering som beskriver hva vi har gjort og hvilke resultater vi ser.
Vi vil rapportere om det implisitte fremtidige temperaturbidraget i aksje- og obligasjonsporteføljen, basert på både direkte og indirekte utslipp. Etter hvert som metodene utvikles, skal vi også rapportere om utslippsbaner og andelen av våre beholdninger i forskjellige sektorer som ligger an til å nå netto nullutslipp innen 2050.
Vi vil rapportere om aksjeporteføljens beregnede eksponering mot klimarisiko basert på resultatene fra stresstester av porteføljen mot et scenario om 1,5 °C temperaturstigning og andre klimascenarier. Vi vil publisere et interaktivt verktøy slik at interessenter får innsikt i porteføljens utslipp over tid og på tvers av markeder og sektorer.
Vi vil offentliggjøre andelen selskaper i aksjeporteføljen vi har dialog med om klimarelaterte spørsmål, navnene på selskapene og indikatorer på fremgang, inkludert hvorvidt selskapene setter vitenskapsbaserte mål om netto nullutslipp.
Vi vil offentliggjøre andelen av investeringene våre som kan klassifiseres som klimarelaterte eller milljørelaterte i henhold til klassifikasjoner og taksonomier som nå er under utvikling.
Vi vil publisere andelen av våre unoterte eiendomsinvesteringer som følger utslippsreduksjonsbanene utviklet av Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM) og rapportere årlig om fremgangen mot målet om netto nullutslipp innen 2050.
Vår forståelse av hvilke effekter klimaendringene har på verdensøkonomien og finansmarkedene kommer til å utvikle seg også fremover. Samtidig vil myndigheter innføre nye reguleringer, vi vil se nye teknologiske fremskritt, forbrukernes preferanser vil endre seg, og selskaper vil tilpasse strategiene sine tilsvarende. Denne utviklingen vil ikke bare påvirke fondets klimarisiko, men også hvordan investorer best kan bidra til en vellykket overgang innenfor sine investeringsmandater. Til syvende og sist avhenger fondets klimarisiko av myndighetstiltak som gir en ordnet og forutsigbar klimaovergang, og at selskapene når målene sine om netto nullutslipp.
Vi vil opprette et rådgivende utvalg som skal støtte og utfordre oss i arbeidet med å nå ambisjonene i denne planen. Vi vil kontinuerlig arbeide for å øke forståelsen vår og forbedre rapporteringen av resultatene av vår dialog og stemmegivning samt, dersom metoder og data gjør det mulig, utfall slik som reduserte utslipp fra selskapene vi investerer i. I 2025 vil vi ha informasjon om hva vi har oppnådd gjennom denne planperioden, om responsen fra selskapene og om hvorvidt selskapene er på en troverdig bane mot netto nullutslipp i 2050. Denne informasjonen vil danne utgangspunktet for en oppdatert klimaplan med nye mål for den påfølgende femårsperioden frem mot 2030. Slik vil vi støtte opp under fondets finansielle interesser, forbli ledende på et felt i rask utvikling, og fortsette å arbeide mot netto nullutslipp sammen med selskapene vi er investert i.
[1] Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland § 4 første ledd og bokstav f: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: [...] handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser»