Risikostyring
Fondets eksponering mot markedsrisiko er i stor grad bestemt av referanseindeksens sammensetning. Risikoen i fondet vil i stor grad være drevet av hvor stor andel av fondet som er plassert i aksjer og hvor mye aksjekursene svinger. I tillegg vil endringer i rentenivået, kredittpåslagene og endringer i valutakursene påvirke risikoen.
Forventet relativ volatilitet
Finansdepartementet har satt grenser for hvor store avvikene mellom fondet og referanseindeksen kan være. Den viktigste grensen er uttrykt ved det statistiske begrepet forventet relativ volatilitet. Grensen for forventet relativ volatilitet er satt til 125 basispunkter, eller 1,25 prosentpoeng. Det innebærer at forskjellen i avkastningen på fondet og avkastningen på referanseporteføljen forventes å være større enn 1,25 prosentpoeng i kun ett av tre år.
Beregningen av forventet relativ volatilitet tar utgangspunkt i en statistisk modell og bruker historisk prisutvikling på de ulike verdipapirene fondet eier for å anslå fremtidig markedsvolatilitet. Risikoen fondet er eksponert mot er sammensatt og kan ikke fanges opp i ett enkelt risikomål. Vi bruker derfor flere innfallsvinkler og måltall for å vurdere risikoen i forvaltningen av fondet.
Stresstesting
Stresstester har som mål å kvantifisere potensielle tap under svært ugunstige omstendigheter for så å beregne den totale innvirkningen på porteføljen. Fondet gjennomfører flere typer stresstester, deriblant historisk stresstesting og hypotetisk, også kjent som prediktiv, stresstesting. Historisk stresstesting anvender endringer i markedsfaktorer, som aksjekurser, renter og eiendomspriser i historiske stressede perioder på dagens portefølje for å måle effekten av disse hendelsene på fondets verdi. Som en del av historisk stresstesting beregner vi forventet ekstremavviksrisiko. Det måler gjennomsnittlig tap av porteføljen i de verste prosentene av utfallene. Hypotetisk stresstesting kombinerer subjektive synspunkter med historisk data for å definere sjokk for en gruppe systematiske risikofaktorer for en gitt begivenhet. Videre anvendes disse risikofaktorene på dagens portefølje for å beregne virkningen på fondet.
Konsentrasjonsanalyse
Et av de enkleste målene på risiko i aksjeporteføljen, er graden av sammenfall med referanseindeksen. Målet angir i hvilken grad aksjeporteføljen er lik eller sammenfaller med referanseindeksen. Et sammenfall på 100 prosent vil si at aksjeporteføljen er helt lik referanseindeksen, og at aksjeforvaltningen har samme risikonivå som referanseindeksen.
Faktoreksponering
Eksponering mot systematiske faktorer som små selskaper, verdiselskaper og fremvoksende økonomier innebærer normalt høyere avkastning, men også høyere risiko. Det er derfor viktig å måle eksponeringen mot slike faktorer kontinuerlig. Det sentrale er å få en statisk og dynamisk oversikt for å håndtere den systematiske eksponeringen mot én eller flere risikofaktorer.
Likviditet
Likviditetsrisiko er evnen til effektivt å rebalansere fondet samt stille midler til rådighet for fondets eier. Likviditetsrisiko følges opp blant annet med mandatrestriksjoner på hvor mye av fondet som skal holdes i statsobligasjoner.
Rutiner for godkjenning av finansielle instrumenter, markeder og utstedere av statsobligasjoner
Finansdepartementet har i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fastsatt at hovedstyret i Norges Bank skal godkjenne alle finansielle instrumenter, markeder og utstedere av statsobligasjoner. Godkjenningen skal baseres på en vurdering av all relevant investeringsrisiko og operasjonell risiko. Mer om rutinene for godkjenning
Risiko og eksponering for fondet
Grenser fastsatt av Finansdepartementet | 30.06.2024 | ||
---|---|---|---|
Allokering | Aksjeporteføljen 60–80 prosent av fondet1 | 72,1 | |
Unotert eiendom inntil 7 prosent av fondet | 1,7 | ||
Obligasjonsporteføljen 20–40 prosent av fondet1 | 27,3 | ||
Unotert infrastruktur for fornybar energi inntil 2 prosent av fondet | 0,1 | ||
Markedsrisiko | 1,25 prosentpoeng forventet relativ volatilitet for fondets investeringer | 0,4 | |
Kredittrisiko | Inntil 5 prosent av renteinvesteringene kan ha lavere kredittvurdering enn kategori BBB- | 1,4 | |
Fremvoksende markeder | Inntil 5 prosent av renteinvesteringene kan være investert i fremvoksende markeder | 2,9 | |
Eierandel | Maksimalt 10 prosent av stemmeberettigede aksjer i et børsnotert selskap i aksjeporteføljen2 | 9,6 | |
1 Derivater er representert med den underliggende økonomiske eksponeringen. | |||
2 Eierskap i noterte og unoterte eiendomsselskaper er unntatt fra dette. |
Risiko og eksponering for fondets aksje- og renteinvesteringer
Grenser fastsatt av hovedstyret i Norges Bank | 30.06.2024 | ||
---|---|---|---|
Kredittrisiko | En enkelt utsteder av statsobligasjoner med lavere kredittvurdering enn kategori BBB- kan maksimalt utgjøre 2 prosent av renteinvesteringene | 0,6 | |
En enkelt utsteder av obligasjoner med lavere kredittvurdering enn kategori BBB- kan maksimalt utgjøre 0,5 prosent av renteinvesteringene | 0,0 | ||
Sammenfall mellom faktiske investeringer og referanseindeksen | Aksjer minimum 60 prosent | 85,8 | |
Obligasjonsutstedere minimum 60 prosent | 75,4 | ||
Likviditetskrav | Minst 7,5 prosent i statsobligasjoner utstedt av USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Japan | 11,2 | |
Belåning | Maksimalt 5 prosent av aksje- og renteinvesteringene | 1,2 | |
Innlån av verdipapirer gjennom låneprogrammer | Maksimalt 5 prosent av fondet | 0,9 | |
Forventet ekstremavviksrisiko | Maksimalt 3,75 prosent for fondets investeringer | 1,1 | |
Verdipapirutlån | Maksimalt 20 prosent av fondet | 6,3 | |
Contract for difference brutto eksponering | Maksimalt 5 prosent av fondet | 2,7 | |
Utstedelse av opsjoner | Maksimalt 2,5 prosent av fondet | 0,0 | |
Eierandel i børsnoterte eiendomsselskaper | Maksimalt 30 prosent av stemmeberettigede aksjer i børsnoterte eiendomsselskaper | 25,2 | |
Midler forvaltet av en enkelt ekstern forvaltningsorganisasjon | Maksimalt 0,5 prosent av fondet | 0,2 | |
Motpartsrisiko | Maksimalt 0,75 prosent for en enkelt motpart | 0,2 |
Risiko og eksponering for fondets unoterte eiendomsinvesteringer*
Grenser fastsatt av hovedstyret i Norges Bank | 30.06.2024 | ||
---|---|---|---|
Landfordeling | USA: 30–70 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 48,3 | |
Storbritannia: 10–40 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 19,1 | ||
Tyskland: 0–20 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 5,1 | ||
Frankrike: 0–30 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 15,9 | ||
Japan: 0–20 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 2,4 | ||
Andre land: 0–10 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 3,4 | ||
Sektorfordeling | Kontorbygg: 40–70 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 50,9 | |
Detaljhandel: 0–30 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 12,0 | ||
Logistikk: 0–40 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 36,5 | ||
Øvrig eiendom: 0–10 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 0,6 | ||
Investeringer i eiendom i fremvoksende markeder | Maksimalt 10 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 1,1 | |
Investeringer i eiendom under utvikling | Maksimalt 10 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 5,6 | |
Investeringer i eiendom som ikke er utleid | Maksimalt 15 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 10,0 | |
Investeringer i eiendom i et enkelt år | Maksimalt 0,5 prosent av fondet | 0,0 | |
Investeringer i rentebærende instrumenter | Maksimalt 25 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 0,0 | |
Gjeldsgrad | Maksimalt 70 prosent for hver investering | n.a. | |
Maksimalt 25 prosent av unoterte eiendomsinvesteringer | 7,7 | ||
Investeringer med en enkelt eiendomspartner | Maksimalt 1,0 prosent av fondet for logistikksektoren og 0,5 prosent av fondet for øvrige sektorer | 0,6 | |
* Risikogrensene er beregnet på grunnlag av fysiske aktiva og utelukker kontanter. |
Risiko og eksponering for fondets investeringer i infrastruktur for fornybar energi
Grenser fastsatt av hovedstyret i Norges Bank | 30.06.2024 | ||
---|---|---|---|
Direkte investeringer i konstruksjonsfasen | Maksimalt 40 prosent av unoterte infrastrukturinvesteringer | 0,5 | |
Direkte investeringer i utviklingsfasen | Maksimalt 2 prosent av unoterte infrastrukturinvesteringer | 0,0 | |
Direkte investeringer – andel av virksomhet i fornybar energi | Minimum 80 prosent av hver investering | 100,0 | |
Gjeldsgrad for direkte investeringer | Maksimalt 60 prosent av unoterte infrastrukturinvesteringer | n.a. | |
Maksimalt 70 prosent for enkeltinvesteringer | n.a. | ||
Direkte investeringer forvaltet av en enkelt ekstern forvaltningsorganisasjon | Maksimalt 0,5 prosent av fondet | 0,1 | |
Indirekte investeringer i fondskonstruksjoner | Maksimalt 10 prosent av unoterte infrastrukturinvesteringer | n.a. | |
Minimum 70 prosent av investeringene i unotert infrastruktur | n.a. | ||
Minimum 70 prosent av underliggende investeringer i OECD | n.a. |
Sist oppdatert: 14.08.2024