Risikostyring

Fondets eksponering mot markedsrisiko er i stor grad bestemt av referanseindeksens sammensetning. Risikoen i fondet vil i stor grad være drevet av hvor stor andel av fondet som er plassert i aksjer og hvor mye aksjekursene svinger. I tillegg vil endringer i rentenivået, kredittpåslagene og endringer i valutakursene påvirke risikoen.

Forventet relativ volatilitet

Finansdepartementet har satt grenser for hvor store avvikene mellom fondet og referanseindeksen kan være. Den viktigste grensen er uttrykt ved det statistiske begrepet forventet relativ volatilitet. Grensen for forventet relativ volatilitet er satt til 125 basispunkter, eller 1,25 prosentpoeng. Det innebærer at forskjellen i avkastningen på fondet og avkastningen på referanseporteføljen forventes å være større enn 1,25 prosentpoeng i kun ett av tre år.

Beregningen av forventet relativ volatilitet tar utgangspunkt i en statistisk modell og bruker historisk prisutvikling på de ulike verdipapirene fondet eier for å anslå fremtidig markedsvolatilitet. Risikoen fondet er eksponert mot er sammensatt og kan ikke fanges opp i ett enkelt risikomål. Vi bruker derfor flere innfallsvinkler og måltall for å vurdere risikoen i forvaltningen av fondet.

Stresstesting

Stresstester har som mål å kvantifisere potensielle tap under svært ugunstige omstendigheter for så å beregne den totale innvirkningen på porteføljen. Fondet gjennomfører flere typer stresstester, deriblant historisk stresstesting og hypotetisk, også kjent som prediktiv, stresstesting. Historisk stresstesting anvender endringer i markedsfaktorer, som aksjekurser, renter og eiendomspriser i historiske stressede perioder på dagens portefølje for å måle effekten av disse hendelsene på fondets verdi. Som en del av historisk stresstesting beregner vi forventet ekstremavviksrisiko. Det måler gjennomsnittlig tap av porteføljen i de verste prosentene av utfallene. Hypotetisk stresstesting kombinerer subjektive synspunkter med historisk data for å definere sjokk for en gruppe systematiske risikofaktorer for en gitt begivenhet. Videre anvendes disse risikofaktorene på dagens portefølje for å beregne virkningen på fondet.

Konsentrasjonsanalyse

Et av de enkleste målene på risiko i aksjeporteføljen, er graden av sammenfall med referanseindeksen. Målet angir i hvilken grad aksjeporteføljen er lik eller sammenfaller med referanseindeksen. Et sammenfall på 100 prosent vil si at aksjeporteføljen er helt lik referanseindeksen, og at aksjeforvaltningen har samme risikonivå som referanseindeksen.

Faktoreksponering

Eksponering mot systematiske faktorer som små selskaper, verdiselskaper og fremvoksende økonomier innebærer normalt høyere avkastning, men også høyere risiko. Det er derfor viktig å måle eksponeringen mot slike faktorer kontinuerlig. Det sentrale er å få en statisk og dynamisk oversikt for å håndtere den systematiske eksponeringen mot én eller flere risikofaktorer.

Likviditet

Likviditetsrisiko er evnen til effektivt å rebalansere fondet samt stille midler til rådighet for fondets eier. Likviditetsrisiko følges opp blant annet med mandatrestriksjoner på hvor mye av fondet som skal holdes i statsobligasjoner.

Rutiner for godkjenning av finansielle instrumenter, markeder og utstedere av statsobligasjoner

Finansdepartementet har i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fastsatt at hovedstyret i Norges Bank skal godkjenne alle finansielle instrumenter, markeder og utstedere av statsobligasjoner. Godkjenningen skal baseres på en vurdering av all relevant investeringsrisiko og operasjonell risiko. Mer om rutinene for godkjenning